Advarer mot ny gigantkabel

Hydro frykter at en planlagt strømkabel fra Norge til Skottland kan bidra til økt strømpris og svekket forsyningssikkerhet.


<p><b>HYDRO KRITISK:</b> Aluminiumsprodusenten Norsk Hydro frykter at strømmen kan bli dyrere og forsyningssikkerheten dårligere hvis strømkabelen fra Eidfjord til Skottland bygges, skriver Klassekampen. Dette bildet er fra da Statnett la utenlandsforbindelsen Skagerak 4 mellom Norge og Danmark.</p>

HYDRO KRITISK: Aluminiumsprodusenten Norsk Hydro frykter at strømmen kan bli dyrere og forsyningssikkerheten dårligere hvis strømkabelen fra Eidfjord til Skottland bygges, skriver Klassekampen. Dette bildet er fra da Statnett la utenlandsforbindelsen Skagerak 4 mellom Norge og Danmark.

Samarbeidsprosjektet Northconnect har søkt om å få bygge en kabel for import og eksport av strøm fra transformatorstasjonen Sima i Hardanger til Peterhead i Skottland.

Kabelen får en effekt på 1.400 megawatt, noe som vil si at den maksimalt kan transportere 12,3 terawattimer (TWh) strøm på ett år. Til sammenligning er Norges totale strømproduksjon på 149 TWh.

Bak prosjektet står Vattenfall, Agder Energi, Lyse og E-co. Energi, som anser Storbritannia som det mest lønnsomme landet for en slik forbindelse.

Aluminiumsgiganten Hydro tar opp flere ting i sitt svar på Norges vassdrags- og energidirektorats høring om Northconnect, skriver Klassekampen:

  • Kraftprisen kan øke og forsyningssikkerheten svekkes
  • Erfaringene fra Statnetts kabler til Storbritannia og Tyskland bør vurderes først
  • Brexit gir regulatorisk usikkerhet

Kostnaden for kabelen vil bli på rundt 7,5 milliarder kroner, og nåverdien av prosjektet er beregnet til rundt 14 milliarder kroner.

Northconnect er også beregnet til å løfte strømprisene i Norge med mellom 0,7 og 1,7 øre per kilowattime, ifølge utbyggernes søknad.

Frykter økt kraftflyt

Det er imidlertid ikke Northconnect alene som gjør Hydro bekymret, men hensynet til hele kraftsystemet, på grunn av flere utenlandskabler og mer uregulerbar vind- og solkraft.

I sitt høringssvar til NVE beskriver Hydro bekymringen for at økt kraftflyt i Norden vil kunne kreve dyre oppgraderinger av nettet også i Norge, noe aluminiumsprodusenten må i så fall må være med å betale for.

Hydro påpeker at Statnett mener at Northconnect bør settes i drift senere enn det søknaden legger opp til, som er 2023. Selskapet sier planen virker «svært optimistisk».

«Det er avgjørende for industrien i Norge at den samlede effekten av kabelprosjekter, ordningen for CO₂-kompensasjon og en rimelig tarifferingsmodell for industrien ikke svekker konkurranseevnen og muligheten for økt verdiskaping», skriver Hydro.

Les mer: Søviknes avviser dyr kabelstrøm

Produserer i området

Norsk Hydro har blant annet et produksjonsanlegg på Husnes drøye to timers biltur lenger ute i Hardangerfjorden. Der skal den andre produksjonslinjen nå startes opp slik at produksjonen dobles.

Hydros anlegg bruker mye strøm, og hvis strømprisene øker vil det kunne gå ut over lønnsomheten. I tillegg er forsyningssikkerhet avgjørende, fordi et utfall i mer enn et par timer kan ødelegge produksjonsutstyret.

– Dersom kabelen settes i drift, vil den tilknyttes nettet i kraftsystemet i Sima i Hardangerfjorden, nær Hydros anlegg på Vestlandet, skriver Stein Øvstebø, Hydros leder for kraftsystemer, nett og konsesjoner, i en e-post til Klassekampen.
– Kabelen har betydelig kapasitet, og det må forventes betydelige endringer i kraftflyt mellom Norge og Storbritannia, noe som påvirker systemdriften i Norge og dermed både priser og tariffer for Hydros verk, skriver han.
Dette er den planlagte traseen for Skottlandskabelen Northconnect, som blir på 665 kilometer fra Eidfjord til Peterhead.
Dette er den planlagte traseen for Skottlandskabelen Northconnect, som blir på 665 kilometer fra Eidfjord til Peterhead.

Norsk Industri er skeptisk

«Norsk Industri har klare innvendinger mot at NorthConnect gis konsesjon på

nåværende grunnlag», skriver bransjeorganisasjonen i sitt høringssvar.

Norsk Industri påpeker at den maksimale kostnadsøkningen på 1,7 øre per kWh vil utgjøre 85 millioner kroner for en bedrift som bruker fem terawattimer strøm i året. I tillegg kommer virkningen fra de to andre kablene som nå bygges.

For prosessindustrien som helhet vil en prisøkning i øverste del av intervallet Northconnect oppgir kunne koste rundt 600 millioner kroner i året, ifølge Norsk Industris beregninger.

«Northconnect er et kabelprosjekt med høy usikkerhet; konsesjonsprosess, tidspunkt for bygging, regulatorisk modell og eierskap er hittil uavklarte element», skriver Norsk Industri.

«Hvis Northconnect tildeles konsesjon og bygges etter planlagt vil prosjektet dessuten påføre store kraftforbrukere betydelig markeds- og systemkostnadsrisiko», legger organisasjonen til.

LO er skeptisk

Landsorganisasjonen i Norge (LO) er også skeptisk til prosjektet, og viser til at de nye kablene hver for seg har en kapasitet på 80 prosent av de fire kablene som i dag knytter Norge til det danske kraftnettet.
Dermed dobler Norge eksportkapasiteten på få år, påpeker organisasjonen, og råder til å vente med denne kabelen for å høste erfaringer av driften av de to kablene til Storbritannia og Tyskland, som er under bygging.
– LO mener denne kabelen ikke bør vurderes bygget før erfaringene med den store økningen av utenlandskapasiteten Norge får frem mot 2021 foreligger, skriver LO i sitt høringssvar til NVE.

Har fått utsatt høringsfrist

NVEs høringsfrist for Northconnect gikk ut 15. april, men ifølge olje- og energiminister Terje Søviknes har nettoperatøren Statnett får utsatt høringsfrist for å kunne gjøre gode nok vurderinger av hva som skjer hvis prosjektet får konsesjon.

– Statnett vurderer at dette er nødvendig blant annet for å kunne vurdere det konsesjonssøkte tiltaket opp mot den øvrige langsiktige utviklingen av det norske og nordiske kraftsystemet, skriver Søviknes i et skriftlig svar på spørsmål fra Rødts stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes.

Norge har allerede en rekke utenlandsforbindelser, inkludert landbaserte kraftlinjer til Sverige, fire strømkabler til Danmark, én kabel til Nederland, og i tillegg bygges det nå kabler til Storbritannia og Tyskland.

Det finnes eksempler på kraftkabler i Norden som eies av kraftprodusenter. Norske Statkraft eier 100 prosent av Baltic Cable, som går fra Sverige til Tyskland.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå