Denne konflikten bremser tiden

Klokker over hele Europa går seks minutter for sakte etter en kraftkrangel i Kosovo. Nå jobber nettselskapene med å ta igjen det tapte.


<p><b>SAKTEGÅENDE TID:</b> Klokker over hele det kontinentale Europa er forsinket med opptil seks minutter på grunn av en uvanlig variasjon i frekvensen på elnettet. Bakgrunnen er en krangel mellom Serbia og Kosovo.</p>

SAKTEGÅENDE TID: Klokker over hele det kontinentale Europa er forsinket med opptil seks minutter på grunn av en uvanlig variasjon i frekvensen på elnettet. Bakgrunnen er en krangel mellom Serbia og Kosovo.

I store deler av Europa har klokker i elektriske apparater som mikrobølgeovner, komfyrer, stereoanlegg og klokkeradioer gått saktere den siste tiden.

Nå henger disse klokkene nesten seks minutter etter.

Det melder organisasjonen Entso-E, som samler de europeiske nettoperatørene, også inkludert norske Statnett.

Klokkene på mobiltelefoner og datamaskiner er derimot ikke påvirket. Klokker i Norge er heller ikke rammet.

Årsaken til forsinkelsen i klokker på komfyrer og mikrobølgeovner er at disse er koblet opp mot strømnettets frekvens, som vanligvis ligger på nøyaktig 50 Hertz per sekund.

Men for at nettets frekvens skal holde seg stabil må det produseres nøyaktig like strøm som det forbrukes, og det har ikke skjedd i det siste.

Årsaken skal være at Kosovo måtte stenge ned noe kraftproduksjon, og Serbia nektet å kompensere for bortfallet av strøm, som var på 113 gigawattimer.

Dermed kom hele det europeiske strømsystemet i ulage.

Forstyrrelsen har ført til at frekvensen i det kontinentale europeiske nettet i snitt har ligget på 49,996 Hertz de siste seks ukene, og det er dette som gjør at mange klokker går bittelitt saktere enn de skulle.

Europeiske klokker har nå opparbeidet seg en forsinkelse på 352 sekunder, eller nesten seks minutter.

 <p><b>OMFATTENDE SYSTEM:</b> De røde linjene viser det omfattende kraftnettet i Europa, som er knyttet sammen i et samarbeid.</p>

OMFATTENDE SYSTEM: De røde linjene viser det omfattende kraftnettet i Europa, som er knyttet sammen i et samarbeid.

Langvarig disputt

– Siden det er en politisk dimensjon som påvirker funksjonen til elektrisitetssystemet, oppfordrer Entso-E de europeiske og nasjonale regjeringene og politikerne til å handle raskt, sa Entso-E tidligere tidligere denne uken.

Det ligger historie bak disputten i det gamle Jugoslavia. Kosovo og Serbia lå i krig på slutten av 90-tallet, og kraftsystemet er fortsatt delvis kontrollert av Serbia.

Ifølge Associated Press betaler blant annet ikke serbiskvennlige deler av befolkningen nord i Kosovo for strømmen sin, noe som skaper problemer for landets skrantende kraftproduksjon.

Uvanlig langvarig avvik

Det europeiske systemet er verdens største strømnett med felles synkronisering, med hele 25 land som deltakere, fra Spania til Tyrkia og fra Polen til Nederland.

Det hender at kraftnettet avviker til 49,99 Hertz eller 50,01 Hertz i korte perioder, men ifølge Entso-E har det aldri tidligere vært et så langvarig avvik som dette.

For at systemet skal unngå fullstendig sammenbrudd kan ikke frekvensen gå under 47,6 Hertz eller over 52,5 Hertz, for ved de nivåene vil både kraftverk og elektrisk utstyr begynne å koble seg fra automatisk.

På nettoperatøren Swissgrids nettsider kan du følge avviket i frekvensen og se hvor mye tiden avviker. Per 10. mars går klokkene i Europa 352 sekunder for sakte, ifølge nettoperatøren.

Har fikset problemet

Denne uken har Entso-E fått bekreftet at Kosovos nettoperatør KOSTT og Serbias nettoperatør EMS har klart å fikse problemet.

Ifølge BBC produserer Kosovo nå den energien landet trenger.

– Neste steg er nå å lage en plan for å returnere den manglende energien til systemet, slik at situasjonen kan normaliseres, sier Entso-E.

For å fikse avviket må frekvensen i nettet trolig justeres til litt over 50 Hertz. Da vil klokkene i det kontinentale Europa i stedet gå litt raskere enn normalt, frem til alt er tilbake til det normale.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå