Krever dyr opprusting av kraftnettet: Datasentre skaper hodebry

Nye datasentre kan fort kreve dyre investeringer i kraftnettet. Blir ikke planene realisert, havner regningen hos nettselskap og kunder.


<p><b>GIGANTSENTER:</b> Slik kan det planlagte datasenteret Kolos i Ballangen, som nylig ble kjøpt av kanadiske Hive Blockchain, bli seende ut.</p>

GIGANTSENTER: Slik kan det planlagte datasenteret Kolos i Ballangen, som nylig ble kjøpt av kanadiske Hive Blockchain, bli seende ut.

Hvis kanadiske Hive Blockchain realiserer sine planer om å bygge verdens største datasenter i Ballangen, kan kraftforbruket fort måtte regnes i terawattimer.

Utbyggerne planlegger en kapasitet på 30 megawatt i første omgang, og planen er å øke etter hvert.

Hvis Hives planer om å øke kapasiteten til 120 megawatt blir realisert, vil senteret kreve én terawattime strøm årlig. Dette tilsvarer 0,75 prosent av Norges totale forbruk, som er på rundt 132 terawattimer.

Ifølge det lokale kraftselskapet Nordkraft er det fortsatt uklart hvor mye kraft datasenteret i Ballangen vil kreve de neste årene. Nordkrafts datterselskap Nordkraft Nett drifter nettet i blant annet Narvik og Ballangen.

– Det er jo et kanadisk selskap som har betalt 100 millioner for Kolos i Ballangen, så vi vet at de har betalingsevne, sier administrerende direktør Eirik Frantzen i Nordkraft til E24.

– Det er grunn til å tro at dette kommer, hvis ikke ville jo dette bare ha vært penger ut av vinduet. Men hvor mye som kommer, og hvor fort, det vet jeg ikke, sier han.

– Vanskelig å vurdere realismen

Usikkerhet om hvor mye strøm nye datasentre vil kreve skaper utfordringer for norske nettselskaper, både regionalt og sentralt. Det bekrefter avdelingsdirektør Vegard Willumsen i Norges Vassdrags- og Energidirektorat, NVE.

– Vi får mange henvendelser fra nettselskapene om dette. Det er utfordrende med datasentrene, for det er mange planer, og det kan være vanskelig å vurdere realismen i dem, sier Willumsen til E24.

– Aktørene trenger ofte en veldig rask avklaring på nettsituasjonen, og det krever en rask koordinering mellom alle nettselskapene som må bygge nett for å få på plass prosjektene. Samtidig har vi inntrykk av at nettselskapene gjør sitt beste for at dette ikke skal være en barriere, sier han.

Skulle hele potensialet i Ballangen-området utnyttes, så håper Hive Blockchain på sikt å utvide sitt datasenter helt opptil 1.000 megawatt. Da kan det årlige forbruket komme opp i 8,8 terawattimer eller nær syv prosent av Norges strømforbruk.

– Overhodet ikke noen problemer

Det er omtrent det samme som at Ballangen skulle ha hatt 435.000 husstander, hver med et forbruk på 20.000 kilowattimer i året.

Da sier det seg selv at kraftlinjene i området må ha god kapasitet.

– Det er overhodet ikke noen problemer med nett i vårt område, sier Frantzen i Nordkraft.

Han sier at datasenteret sannsynligvis blir bygget ut trinnvis, og at det ikke vil trengs noen oppgraderinger av nettet med det første.

– De første 30 megawattene i Ballangen er trolig uproblematisk for kraftnettet. Hvis det blir 120 megawatt eller mer, må vi nok ta en diskusjon med forbruker om hvilke garantier de trenger for å kunne drive, sier han.

– Forventer raskt svar

Også Statnett, som driver «hovedveiene» i kraftnettet, sentralnettet på 420.000 volt, syns det er krevende å henge med på den raske utbyggingen av datasentre.

– Vi er i dialog med mange aktører om datasenter, og det er henvendelser fra hele landet, fra nord til sør. Dette er aktører med korte ledetider som forventer raskt svar, både fra oss og nettselskapene, sier Grethe Westerberg, direktør for plan og analyse i Statnett, til E24.

– Noe av usikkerheten rundt datasentre ligger i at aktørene ofte kan være uklare på hvor mye strøm de vil bruke. Dette er vel også tilfelle for planene i Ballangen. Det er stor forskjell i modenheten i de planene vi får inn, fra en fin power point til helt konkrete prosjekter, sier hun.

Krever 1,5 terawattimer

Norge har overskudd av kraft, og i noen områder er det mer kraft tilgjengelig enn andre. Samtidig er kraftnettet i mange områder aldrende og krever opprusting. Opptil 140 milliarder kroner skal brukes på nett i tiårsperioden frem til midten av 2020-tallet, ifølge NVE.

Det er viktig å skille mellom kapasitet og forbruk. Et datasenter med en kapasitet på 100 megawatt vil med full drift i årets 8.760 timer forbruke rundt 0,88 terawattimer strøm.

– Mange av de planene vi har sett er i størrelsesorden 100 og 200 megawatt, mens noen kan være større eller mindre. 200 megawatt tilsvarer strømforbruket i en by som Drammen, så dette er jo store ting, da, sier Westerberg.

De datasentrene som er i drift eller under bygging i dag, vil ifølge NVE forbruke rundt 1,5 terawattimer strøm årlig, i overkant av 1 prosent av det norske strømforbruket.

– NVE kommer snart med nye anslag på dette. Datasenter er en av de kundegruppene det er knyttet mest usikkerhet til, men vi tror på en betydelig økning, sier Willumsen.

– Krever dialog

Ifølge Statnett vil det i noen tilfeller være nødvendig å øke transformeringskapasiteten.

– Vi har et kraftnett som er bygget ut gradvis og som er tilpasset dagens forbruk. Ofte trengs det ekstra tiltak, som for eksempel økt transformatorkapasitet, for å ta inn nytt, stort forbruk, sier Westerberg.

Saken fortsetter under annonsen.

– Du kan sammenligne en trafostasjon med en avkjøring fra motorveien ned til småveiene, sier hun.

Ifølge Westerberg kan det koste alt fra 100 millioner for å øke kapasiteten i en eksisterende stasjon, til mellom 300 millioner og 500 millioner hvis det må bygges en ny transformatorstasjon.

– En ny utfordring

Datasentre er annerledes enn andre store kraftforbrukere, fordi de kan bygges ut til å sluke svært mye strøm i løpet av svært kort tid.

– De som har strømforbruk i denne størrelsesorden i dag er i hovedsak kraftintensiv industri og petroleumssektoren , og de klarer vi å følge. Det er en ny utfordring for oss at vi får aktører med nytt stort forbruk med kortere ledetid, sier Westerberg.

– Hvilken risiko er det for nettselskapene viss de bygger nett og datasenteret ikke kommer?

– Det er jo en risiko for at vi gjør investeringer det ikke er behov for, og som nettkundene må være med og betale for. Derfor må det være en viss modenhet i prosjektene for at vi skal sette i gang, og at vi har en åpen og god dialog med aktørene, sier hun.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå