Mer vindkraft demper prisene: Spår lavere strømpriser etter 2030

Strømprisene vil ligge noenlunde flatt det neste tiåret, men etter 2030 bidrar økt andel vindkraft til lavere priser, anslår Thema Consulting i en fersk rapport.


<p><b>NYE TIDER:</b> Dyrere kull og CO2-kvotepriser har bidratt til å løfte kraftprisen det siste året. Trolig vil prisene holde seg på rundt 40 øre kilowattimen det neste tiåret, men etter hvert vil kostnaden for ny vindkraft sette et tak på prisene, tror Thema Consulting. Dette er tyske RWEs kullkraftverk Neurath i Nordrhein-Westphalen.</p>

NYE TIDER: Dyrere kull og CO2-kvotepriser har bidratt til å løfte kraftprisen det siste året. Trolig vil prisene holde seg på rundt 40 øre kilowattimen det neste tiåret, men etter hvert vil kostnaden for ny vindkraft sette et tak på prisene, tror Thema Consulting. Dette er tyske RWEs kullkraftverk Neurath i Nordrhein-Westphalen.

I en fersk rapport anslår Thema Consulting at nordiske strømpriser vil falle noe utpå 2020-tallet sammenlignet med vinterens høye priser. Økt andel vindkraft i kraftsystemet vil bidra til å sette et tak på prisene, tror selskapet.

Det er nye tider i det nordiske og europeiske kraftmarkedet, og klimapolitikken begynner å bite. Det gjør at strømprisene trolig vil ligge høyere enn det nordmenn har vært vant til de seneste årene.

– På kort sikt vil strømprisen presses noe ned fra de nivåene vi har sett i vinter, til rundt 40 øre kilowattimen, sier partner Marius Holm Rennesund i Thema Consulting til E24.

– Det skyldes først og fremst at prisene på kull og gass presses ned i markedet, sier han.

Mange faktorer

Kraftmarkedet er komplisert, med en rekke faktorer som påvirker prisene som norske forbrukere betaler for kraften.

Blant disse er prisene på europeisk gass og kull som brukes i kraftverk, prisene på CO2-kvoter som produsentene må betale – og været, som påvirker både folks forbruk, vindkraftproduksjonen og tilgangen på vann i nordiske vannmagasiner.

I Themas hovedscenario, Best Guess, vil strømprisen falle noe fra dagens nivå og svinge rundt 40 euro per megawattime frem til 2030, før den stabiliserer seg på rundt 35 til 40 euro per megawattime (se faktaboks) etter 2030.

Dette tilsvarer en pris på mellom 34 og 39 øre kilowattimen, som er noe lavere enn vinterens priser, men høyere enn prisene på rundt 30 øre kilowattimen som nordmenn har vært vant til de siste årene.

(saken fortsetter under figuren)

 <p><b>MER KRAFT:</b> Slik ser Thema Consulting for seg norsk kraftproduksjon og forbruk frem til 2045. Mens forbruket stabiliserer seg, vil vindkraften bidra til et solid kraftoverskudd.</p>

MER KRAFT: Slik ser Thema Consulting for seg norsk kraftproduksjon og forbruk frem til 2045. Mens forbruket stabiliserer seg, vil vindkraften bidra til et solid kraftoverskudd.

Vindkraften blir viktig

Utover 2020-tallet vil kullkraften i Tyskland gradvis bli faset ut, mens gasskraften vil bli viktigere for strømprisen. Men på sikt vil det trolig være kostnaden for å bygge ut ny vindkraft som over tid setter «taket» for strømprisene, tror Thema.

– Fra 2030 og utover vil investeringskostnaden for vindkraft legge press nedover på strømprisen, til mellom 35 og 40 euro per megawattime, sier Rennesund.

Thema venter at Nordens strømproduksjon skal øke fra rundt 400 terawattimer i dag til cirka 500 terawattimer i 2040, drevet blant annet av økt utbygging av vindkraft.

Etterspørselen vil også stige, men det vil fortsatt være kraftoverskudd i Norden, tror Thema. Etterspørselen på 387 terawattimer i 2017 vil øke til 417 TWh i 2025, 428 TWh i 2030 og 441 TWh i 2045.

– Mer varierende strømpriser

Denne uken presenterte selskapet Norsk Vind Energi sine planer for et enormt vindkraftprosjekt, Hordavind på 1.500 megawatt som kan levere rundt fire prosent av Norges årlige strømproduksjon, eller 5,4 terawattimer. Slike store prosjekter kan bidra til å presse prisene ned, tror Rennesund.

– Jo mer produksjon du får inn, jo mer presses prisene ned. Kraftprisene kan bli lavere, og det blir større volatilitet, altså variasjoner mellom perioder hvor det blåser og perioder hvor det ikke blåser, sier han.

Variasjonen i kraftpriser er mindre i Norge og Norden enn i Tyskland fordi Norden har vannkraft som kan stabilisere vindkraften i systemet. Rennesund venter at denne variasjonen i priser vil øke i takt med at vindkraften utgjør en større andel av kraftproduksjonen.

– Du får lavere, men mer varierende strømpriser, sier han.

– Foreløpig er denne effekten relativt liten for Norges del. Den er større i Danmark, som har større andel vindkraft og er mer knyttet til det tyske kraftmarkedet, legger Rennesund til.

Billig scenario

Thema har også utarbeidet et alternativt scenario kalt Technotopia, hvor det gjøres flere teknologiske gjennombrudd som senker kostnadene ved det grønne skiftet.

Blant annet legger Thema i dette scenarioet til grunn at det bygges ut en havvind-base i Nordsjøen med 12.000 megawatt vindkraft.

– Det er et teknologioptimistisk scenario, med et veldig kraftig fall i kostnadene for landbasert vind, havvind og solkraft, som gjør at vi får enda mer kapasitet inn i markedet, sier Rennesund.

Dette scenarioet legger opp til lavere strømpriser enn i hovedscenarioet, og spår priser på rundt 25 euro per megawattime i både 2030 og 2040.

Dyrt scenario

I et annet scenario stiger strømprisene til opp mot 50 euro per megawattime i 2030 og 55 euro per megawattime etter 2040. Det kan skje hvis Europa skjerper klimamålene ytterligere, og større deler av samfunnet elektrifiseres raskere enn hittil planlagt.

– I det scenarioet ser vi for oss en fossilfri kraftsektor i Europa innen 2050. Når du ikke lenger har regulerbar produksjon som gass- og kullkraft, så vil du få stor volatilitet, sier Rennesund.

– Du får timer med lite vind, sol og produksjon, og du trenger fleksibilitet for å få dette til å gå rundt, som at forbrukere skrur ned forbruket i perioder. I andre timer får du stor produksjon, og da kan man for eksempel produsere hydrogen av overskuddsstrømmen, sier han.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå