Ruster opp kraftnettet for milliarder: – Et historisk høyt nivå

Selskapene som driver det nordiske strømnettet investerer rekordhøye beløp i kraftlinjer og strømkabler, for å hindre avbrudd i et stadig mer komplekst strømsystem.


<p><b>KRAFTIG UTBYGGING:</b> De nordiske nettoperatørene investerer rundt 22 milliarder bare i år på å forsterke, oppgradere og utvide kraftnettet i Norden. Bakgrunnen er et mer komplekst system med økt grad av vindkraft og store forbrukere i industrien, og mer utveksling av kraft mellom landene.</p>

KRAFTIG UTBYGGING: De nordiske nettoperatørene investerer rundt 22 milliarder bare i år på å forsterke, oppgradere og utvide kraftnettet i Norden. Bakgrunnen er et mer komplekst system med økt grad av vindkraft og store forbrukere i industrien, og mer utveksling av kraft mellom landene.

– Det nordiske kraftsystemet gjennomgår for tiden de mest betydelige endringene siden det felles strømmarkedet ble innført for mer enn 20 år siden.

Det skriver de fire nordiske nettoperatørene, Svenska kraftnät, norske Statnett, finske Fingrid og danske Energinet, i rapporten «The Way Forward– Solutions for a Changing Nordic Power System».

Bare i år investerer de fire systemoperatørene for rundt 2,3 milliarder euro (22 milliarder kroner) på å ruste opp og bygge ut det nordiske kraftnettet.

Til og med 2021 vil investeringene ligge på rundt 19 milliarder kroner årlig, ifølge en tidligere rapport kalt Nordic Grid Investment Plan.

– For å sikre en effektiv overføring av kraftoverskuddet i nord til forbrukerne i sør, trengs det nye overføringslinjer, skriver nettoperatørene i rapporten.

– Investeringer som pågår og er nært forestående er på et historisk høyt nivå, skriver de.

Denne utviklingen er drevet av europeisk klimapolitikk, etterslep i vedlikeholdet av nettet og fallende kostnader for fornybar energi.

Oppgraderingen vil innebære økte kostnader for strømkundene, men er nødvendig, ifølge Statnett.

– Vi har allerede et godt samarbeid i Norden om å sikre strømforsyningen, både når det gjelder langsiktig energibehov og det å ha balanse i systemet til enhver tid, sier kommunikasjonssjef Christer Gilje i Statnett til E24.

– Nå ser vi at blant annet overgang til mer grønn, men uregulerbar kraft gir nye utfordringer og muligheter, og det er viktig å se hvilke gode felles løsninger vi kan ha med våre nordiske naboer, legger han til.

Mer komplekst nett

Det nordiske kraftnettet står overfor utfordringer, noe som vil bli mye tydeligere det neste tiåret.

Det blir mer komplekst å drive strømnettet, fordi aktørene må samarbeide mer på tvers av landegrenser og fordi større innslag av fornybar energi skaper større svingninger i tilgangen på strøm.

Det er bygget ut en rekke strømkabler og nettforbindelser mellom de nordiske landene og til Europa, noe som kan bidra til økt flyt av kraft i mange retninger samtidig. Nytt forbruk, for eksempel i store datasentre, vil skape behov for ekstra tiltak som sikrer stabil kraft.

Derfor må også samarbeidet mellom de nordiske operatørene av kraftnettet bli stadig tettere, mener selskapene selv – for å holde systemet stabilt og unngå strømbrudd.

Les mer: Eksporterte strøm tross lav magasinfylling: – Kan få riktig høye priser

Dette er driverne

De store endringene i kraftmarkedet drives av klimapolitikken i EU og fallende kostnader for fornybar energi, noe som fører kraftig økt utbygging av desentralisert vind- og solkraft, mens store, sentrale kull- og gasskraftverk sliter med å drive lønnsomt.

Fra 2010 til 2025 vil den installerte kapasiteten av vindkraft i Norden firedobles til 24.000 megawatt, eller 22 prosent av totalt installert kapasitet i det nordiske kraftsystemet, ifølge nettoperatørene.

Mye av denne kraften bygges ut nord i Sverige og nord i Finland, og det planlegges også en del vindkraft i Nord-Norge, noe som vil kunne utfordre flommen av kraft mellom nord og sør i Norden.

Den viktigste utfordringen for nettoperatørene er å sikre et stabilt kraftnett, og det krever flere virkemidler:

- Fleksibilitet: mulighet til å be bedrifter eller husholdninger stenge ned forbruket i de travleste periodene, eller sikre seg batteriløsninger som kan dempe de største toppene i forbruket.

- Sikre tilstrekkelig linjekapasitet og produksjonskapasitet til å garantere at strømmen kan leveres når den trengs.

- Tiltak for å sikre at nettet holder frekvensen på 50 Hertz, slik at ikke det skjer strømbrudd.

Slik merker du endringene

Rapporten «The Way Forward» setter konkrete tidsplaner for en rekke tiltak som skal sikre Nordens nettstabilitet, særlig på systemnivå, men også tiltak som norske forbrukere kan komme til å merke:

  • installasjon av smarte strømmålere
  • uttesting av nye teknologier sammen med strømkundene, som smart strømstyring og muligheten til å stenge av strøm i perioder hvor forbruket er stort, for eksempel i industribedrifter, handelssektoren eller i vanlige husholdninger
  • prøve å korte ned måleintervallene for strøm, så strømmen på strømbørsen Nord Pool kan selges i bolker på 15 minutter i stedet for hele timer som i dag
  • nye tariffer for tilkobling til nettet skal fordele kostnadene bedre, noe som kan gjøre strømmen dyrere for store kraftforbrukere

Økt samarbeid vil kunne bli enda viktigere i fremtiden: Når svensk kjernekraft etter hvert fases ut, vil det kunne gi økt risiko for utfall av strøm sør i Sverige og Danmark, særlig på kalde vinterdager når det ikke blåser så mye, ifølge en tidligere rapport.

Les mer: Statnett vil øke tungindustriens nettleie: Hydro kan tape 300 millioner kroner i året

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå