Bygger energi-«kinderegg» i Australia

Danske Vestas og australske Windlab vil bygge et kraftverk som kombinerer vindkraft, solkraft og batterier i stor skala.


<p><b>SAMLER TEKNOLOGIER:</b> I danske Ringkøbing ligger kraftverket <a href="http://www.danskenergi.dk/Aktuelt/Arkiv/2016/November/16_11_24B.aspx" class="">Nørhede-Hjortmose på totalt 90 megawatt</a>, som kombinerer vindkraft og solkraft. Nå vil danske Vestas ta hybridkonseptet ett steg lenger med å legge til også batterier i et australsk hybridkraftverk.</p>

SAMLER TEKNOLOGIER: I danske Ringkøbing ligger kraftverket Nørhede-Hjortmose på totalt 90 megawatt, som kombinerer vindkraft og solkraft. Nå vil danske Vestas ta hybridkonseptet ett steg lenger med å legge til også batterier i et australsk hybridkraftverk.

Danske Vestas har inngått et partnerskap som samler flere teknologier i ett kraftverk.

Det skriver selskapet i en melding.

Som et slags «kinderegg» skal hybridkraftverket på 60 megawatt samle tre kraftproduksjoner på en gang, nemlig sol-, vind- og batterienergi, i et anlegg i North Queensland i Australia.

Canberra-baserte Windlab og Aarhus-baserte Vestas har planlagt kraftprosjektet Kennedy med 43 megawatt vindkraft, 15 megawatt solkraft og litiumbatterier på 2 megawatt fra den amerikanske elbilprodusenten Tesla.

– Hybridløsninger som kombinerer vind, sol og lagring har stort potensial i Australia, sier Clive Turton som leder Vestas Asia Pacific.

Kostnaden for prosjektet blir på rundt 160 millioner dollar, eller 1,3 milliarder kroner, ifølge en melding fra Windlab.

Prosjektet eies av Windlab og japanske Eurus Energy, og har fått finansiering fra Clean Energy Finance Corporation og Australian Renewable Energy Agency.

Produksjonen blir på rundt 0,21 terawattimer årlig, nok til 35.000 australske hjem.

Nå får du alle økonominyhetene ett sted. Last ned minE24 i Apple Store eller Google Play.

Mer stabil leveranse

Ved å kombinere de tre teknologiene vil kraftverket kunne levere mer stabil strøm. Et av de viktigste argumentene mot å introdusere mer fornybar energi inn i nettet har vært at vinden ikke alltid blåser og at solen ikke alltid skinner.

Selskapene tror det kan komme flere slike prosjekter fremover, siden sol- og vindkraft er blitt mye billigere de siste årene, og kostnadene for batterilagring er også fallende fordi det bygges ut mye produksjonskapasitet.

Hybridkraftverket på til sammen 60 megawatt skal styres gjennom et system utviklet av Vestas.

 <p><b>SAMLER LØSNINGER:</b> Den danske turbinprodusenten Vestas og australske Windlab vil samle solkraft, vindkraft og batterilagring i ett felles kraftverk. Første fase i Kennedy-prosjektet skal bygges ut her i North Queensland i Australia.</p>

SAMLER LØSNINGER: Den danske turbinprodusenten Vestas og australske Windlab vil samle solkraft, vindkraft og batterilagring i ett felles kraftverk. Første fase i Kennedy-prosjektet skal bygges ut her i North Queensland i Australia.

Vil bygge mer

Windlab mener at det kan bygges opptil 1.200 megawatt fornybar energi i denne regionen, noe som vil bidra til å redusere Australias og North Queensland-regionens klimautslipp fra blant annet gasskraftverk langs østkysten.

– Vi tror Kennedy Energipark vil demonstrer hvor effektivt vind, sol og lagring kan kombineres for å levere billig, stabil og ren energi til Australia, sier konsernsjef Roger Price i Windlab.

Kraftselskapet CS Energy skal kjøpe kraften i de første ti årene av prosjektets levetid, gjennom en langsiktig kraftavtale.

Hvis resten av prosjektet bygges ut kan det bli en investering på over to milliarder dollar, eller 16,3 milliarder kroner, mener Windlab.

Høyere driftstid

Vindkraftverk på land har normalt en driftstid på rundt 2.000 timer av årets 8.760 timer, og det samme gjelder et typisk solkraftverk, alt etter hvor det ligger.

Ved å kombinere de to formene for ren energi med batterilagring vil hybridkraftverket kunne oppnå en høyere samlet driftstid, ifølge utbyggerne.

Vestas skal levere og vedlikeholde de 12 vindturbinene på 3,6 megawatt hver på anlegget, og vil også utføre vedlikeholdet på solcellepanelene, batterilagringen og de elektriske systemene.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå