Energiforbruket i Norge vil trolig fortsette å stige kraftig i årene som kommer.
Det mener Norges Vassdrags- og energidirektoratet (NVE), som anslår en økning i forbruket fra 133 terawattimer (TWh) i 2016 til 157 TWh i 2035.
Det er mer enn den samlede kraftproduksjonen i 2016, som var på 149 TWh.
Heldigvis venter de fleste eksperter at også kraftproduksjonen vil fortsette å øke, og at Norge og Norden derfor vil ha overskudd på strøm de neste tiårene.
Les mer: Utenlandske penger gir nordisk strømboom
Det er særlig i industrien, oljebransjen, datasentre og transport at veksten i det norske strømforbruket skal komme, tror NVE.
Forbruket i kraftkrevende industri, datasentre og oljebransjen vil stige fra rundt 56 TWh i 2016 til 73 TWh strøm i 2035, ifølge NVEs anslag.
– Strømforbruket innen industri, petroleumsnæringen og datasentre kan øke med 17 TWh fram til 2035, sier Per Sanderud, vassdrags- og energidirektør i NVE.
Store strømforbrukere
Noen sentrale strømforbrukere i industrien og oljebransjen frem til 2035, ifølge NVE:
| Kraftintensiv industri | Olje- og gassbransjen |
| Pilotanlegg for aluminium, Hydro Karmøy |
Økt forbruk på gasskjempen Troll |
| Oppstart linje B hos Hydro Søral i Kvinnherad |
Utvidelse av gassanlegget på Nyhamna |
| Utvidelse hos Wacker Chemie på Holla |
Elektrifisering av plattformer på Utsirahøyden (Johan Sverdrup, Gina Krog, Edvard Grieg og Ivar Aasen) |
| Utvidelse av Boliden i Odda |
Martin Linge-plattformen |
| Fullskalaanlegg på Hydro Karmøy |
NVE regner med at strøm til transport vil legge beslag på mye mer strøm enn i dag. Blant annet skal antallet elbiler øke kraftig fra 100.000 i 2016 til 1,8 millioner elbiler i 2035.
Dette bidrar til at transportsektorens forbruk stiger fra én TWh i 2016 til ni TWh strøm årlig i 2035, tror NVE.
I vanlige bygninger skal strømforbruket derimot gå ned, på grunn av bedre bygninger, mer effektivt elektrisk utstyr og flere varmepumper.
Det vil gjøre at kraftforbruket i bygg faller fra 65 TWh i 2016 til 64 TWh i 2035, tror NVE.
Slik venter NVE at Norges strømforbruk skal utvikle seg fra 2016 til 2035. Industrien og transportsektoren vil etterspørre mer strøm, mens forbruket i bygninger vil ligge nokså flatt.
Klimapolitikk påvirker strømprisen
Debatten om EUs energipolitikk har blusset opp den siste tiden, etter diskusjonen om Norges inntog i samarbeidsorganet Acer.
Redaktør Anders Bjartnes i nettmagasinet Energi & Klima mener det trengs mer opplysning rundt de fremtidige effektene av norsk og europeisk klimapolitikk, som blant annet vil kunne løfte strømprisen.
For at norske forbrukere skal være villige til å betale mer for strøm og nettutbygging, trenger de informasjon om hvorfor, påpeker han.
– Dette er et kjempeinteressant spørsmål, sier Bjartnes til E24.
– Helt uavhengig av utbygging av nett og kabler vil også CO2-prisen påvirke strømprisen i Norge fremover. De siste månedene har CO2-prisen økt mye, til 12-14 euro, og den kan stige videre. For hver gang CO2-prisen stiger med ti euro per tonn vil strømprisen i Norge stige med rundt 5 øre per kilowattime. Dette må det snakkes om, slik at folk er klare over hvorfor dette skjer, sier Bjartnes.
– Er folk klare for økt strømpris og kanskje også økt nettleie fremover?
– Det er ikke noe poeng i at strømprisen skal øke mer enn det som er nødvendig. Man bør se etter tiltak som kan holde igjen investeringsbehovet der det er mulig, så man slipper å bygge svære kraftlinjer. Fordelingen av kostnader er også viktig, for det at husholdninger og små bedrifter skal ta hele støyten mens industrien slipper unna, det har en fordelingseffekt som vi må snakke om, sier Bjartnes.
– Og hvis vi ikke snakker om det?
– Da kan det komme tilbakeslag, hvis folk opplever dette som urimelig. For å sette det på spissen: gir det mening at vi skal ha en høyere nettleie enn vi ellers ville hatt fordi det skal utvinnes bitcoin et sted? Det er ikke gitt at all kraftkrevende industri bør nyte godt av ordninger som skal støtte opp under industrien, sier han.
Stor usikkerhet om industriforbruk
NVE understreker at det er usikkerhet, og det kan bli færre nyinvesteringer i industrien og svakere utvikling i strømforbruket hvis rentene, strømprisen og CO2-prisen stiger og hvis kronen styrker seg.
På den andre siden kan forbruket bli høyere enn ventet hvis etterspørselen etter produktene fra norsk kraftkrevende industri holder seg stor, og det kommer nye næringer, som for eksempel hydrogenproduksjon ved hjelp av elektrolyse.
En annen joker i strømforbruket er datasentre, hvor det har kommet to nye bare i første kvartal 2018. Et datasenter på 100 megawatt krever rundt én TWh strøm årlig, og et slikt senter kan settes opp i løpet av bare noen måneder.
– Vi har i denne analysen kommet fram til at strøm til store datasentre vil nå tre til fire TWh i 2035. Dette kan fort vise seg å være et forsiktig anslag hvis mange av de foreliggende planene blir gjennomført, sier Sanderud.
Derfor ligger NVEs laveste og høyeste anslag for forbruket i industrien og oljesektoren på henholdsvis 60 og 80 TWh forbruk i 2035.
Venter mye ny produksjon
NVE har så langt ikke gjort nye beregninger av utviklingen i produksjonen av kraft, men det har nettoperatøren Statnett.
Statnett forventer kraftoverskudd i lang tid i Norge, og legger til grunn at Norge vil produsere 9 TWh mer enn forbruket i 2030 og 15 TWh mer enn forbruket i 2040.
Ifølge Statnett trengs det rundt 60 TWh ny strømproduksjon i Norden for at tilbud og etterspørsel skal være i balanse i 2040, blant annet fordi Sverige skal stenge ned 30 TWh kjernekraft.
Men nettoperatøren legger til grunn at det kommer hele 100 TWh med ny kraft inn i det nordiske kraftmarkedet, blant annet sol- og vindkraft, frem til 2040.
I så fall skulle det være nok kraft både til eget forbruk og eksport gjennom utenlandsforbindelser fra Norge, Sverige, Danmark og Finland.
Kan bli dyrere nettleie
Samtidig som forbruket øker, bygges det også ut store mengder fornybar energi i form av vindkraft, som må kobles til nettet. For å sikre at nettet kan frakte strømmen dit den trengs, er det nødvendig med nye kraftlinjer.
I tillegg sliter mange nettselskaper med aldrende kraftnett som må oppgraderes eller skiftes ut.
Kraftnettet skal ifølge NVE rustes opp for 140 milliarder kroner bare frem til 2025, noe som vil kunne øke nettleien for mange vanlige forbrukere, til tross for at vanlige husholdninger ikke skal øke sitt forbruk nevneverdig.
Les mer: Bygger kraftlinjer for 140 mrd.
STIGENDE KURS: Slik har Norges strømforbruk (oransje linje) og strømproduksjon (blå linje) utviklet seg mellom 1950 og 2016.
Kjære kommentarfeltbruker!
Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.
Les mer om våre regler her.
Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24