Vil tvinge kraftbransjen til å spare på vannet

Skyhøye strømpriser skaper spenning rundt prisene i vinter og i årene fremover. Fagforeningen Industri Energi ønsker strengere krav til magasinfylling.


<p><b>FRYKTER KRISE:</b> Fagforeningen Industri Energi frykter dyr strøm som kan true industrien, og vil ha strengere krav til kraftbransjen om hvor mye vann det skal være i magasinene. Men myndighetene ønsker ikke å gripe inn i kraftbransjens styring av kraftverkene. Dette er et illustrasjonsbilde fra Såheim kraftstasjon og elva Måna.</p>

FRYKTER KRISE: Fagforeningen Industri Energi frykter dyr strøm som kan true industrien, og vil ha strengere krav til kraftbransjen om hvor mye vann det skal være i magasinene. Men myndighetene ønsker ikke å gripe inn i kraftbransjens styring av kraftverkene. Dette er et illustrasjonsbilde fra Såheim kraftstasjon og elva Måna.

Denne uken skrev E24 at Norge eksporterte strøm til sine naboer i juli, tross lav magasinfylling og skyhøye strømpriser.

Les mer: – Kan få riktig høye priser

Til vinteren risikerer strømkundene dyrere strøm enn i fjor. Det må regne uvanlig mye for at magasinene skal fylle seg opp til normale nivåer.

Både bedrifter og forbrukere som bruker mye strøm er spente på prisene. Noen av de kraftigste advarslene kommer fra fagforeningen Industri Energi.

– Vi kan gå mot en katastrofal vinter. Vi risikerer strømkrise som i 2010, med ekstreme priser. Den gang opplevde vi i perioder korttidspriser opp i 14 kroner kilowattimen, sier spesialrådgiver Geir Vollsæter i Industri Energi til E24.

Han frykter at dyr strøm vil ramme norsk kraftkrevende industri, og ber politikerne ta sterkere grep for å unngå at magasinene tappes for langt ned.

– Nå bør myndighetene og politikerne vurdere hvor vi skal sette grensen for hvor langt ned kraftprodusentene kan tappe magasinene av kortsiktige profitthensyn, sier Vollsæter.

Avviser strengere krav

Kravet avvises av Olje- og energidepartementet, som viser til at strengere krav til minimumsfylling av vannreservoarene tvert imot vil kunne føre til høyere priser i snitt gjennom året.

– Forslaget om regulering av magasinene har vært reist en rekke ganger tidligere. Vi har normalt overskudd på kraft, og et skjerpet krav til minimumsfylling ville gi store tap i fornybar kraftproduksjon i de fleste år. Dette trekker i retning av høyere gjennomsnittspriser, sier politisk rådgiver Christian Haugen i Olje- og energidepartementet.

Haugen mener det ikke er noen kraftkrise i Norge nå, men erkjenner at det er mindre vann enn normalt i magasinene og at strømprisene er høyere enn normalt. Men usikkerhet om været er et grunnleggende trekk ved den norske kraftforsyningen, påpeker Haugen.

– Kraftprodusentenes beslutning om å produsere eller å spare vann må alltid tas under usikkerhet. For eksempel må faren for tørke og knapphet avveies mot faren for fulle magasiner og skadeflom, sier han.

– Samtidig vet vi at det vanligvis kommer nedbør i løpet av høsten, og at været kan endre seg raskt. Tall fra NVE viser at fyllingsgraden i magasinene nå har økt litt. Markedet forventer heldigvis at prisene skal falle noe. Men det er også forventninger om at vi må belage oss på en vinter med høyere priser enn det vi har sett de siste årene, sier han.

– Stiller ingen krav

Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som regulerer kraftbransjen. Etter liberaliseringen av bransjen på 90-tallet blander myndighetene seg lite bort i hvordan kraftprodusentene forvalter vannmagasinene, bortsett fra å stille minstekrav til vannstand.

– NVE stiller ingen krav til kraftprodusenter om å holde tilbake på produksjonen. I et markedsbasert system vil det være prisen i dag og forventninger om fremtidige priser som avgjør produksjonsmønsteret til norske kraftprodusenter, skriver NVE i en epost til E24.

Så langt i år har en vanlig husholdning betalt 1.500 kroner mer for strømmen enn på samme tid i fjor, opplyser NVE til NRK. Det må ifølge direktoratet regne 50 prosent mer enn normalt resten av året for at magasinene skal komme tilbake til normalen innen nyttår.

Bekymret for omfattende endringer

Vollsæters bekymring gjelder ikke bare situasjonen til vinteren, men også for årene fremover, med omfattende endringer i det norske, nordiske og europeiske kraftsystemet:

  • Kraftnettet i Norge skal ifølge NVE oppgraderes for 140 milliarder til 2025, noe som kan øke nettleien med 30 prosent. Nettleie utgjør i dag en tredjedel av folks totale strømregning. Nettoppgraderingen trengs fordi det kommer nytt forbruk blant annet fra oljebransjen og datasentre, og ny produksjon særlig fra vindkraft
  • Europas klimapolitikk ser ut til å begynne å virke, ved at prisen på CO2-kvoter øker. Sammen med økt kullpris løfter det strømprisene, også i Norge. NVE advarer mot større svingninger i strømprisene, etter skyhøye «tyske priser» i sommer
  • NVE vil innføre en effektskatt som gjør at det vil koste mer å bruke mye strøm samtidig, for eksempel ved at man dusjer, vasker klær og lader elbilen samtidig
  • To nye strømkabler er snart klare til Tyskland og Storbritannia - og vil øke Norges eksport- og importkapasitet betydelig. Men de vil også kunne bidra til høyere strømpriser i perioder, selv om økningen i snitt bare skal bli på rundt 2 øre kilowattimen
  • Det private selskapet Northconnect planlegger en tredje kabel, til Skottland. Norsk Hydro og Statnett har advart mot å gå for fort frem med nye kabler, for det kan gi dyr strøm

Disse endringene i kraftsystemet kan bli dyre for norske strømkunder, men er ifølge myndighetene nødvendige for å sikre at Norge og nabolandene kan utveksle strøm og samarbeide om å nå sine felles klimamål.

Det finnes heller ikke noe alternativ til dette systemet nå, erkjenner Vollsæter i Industri Energi. Han sier at EU-direktiver forhindrer strengere reguleringer.

– Etter at man deregulerte kraftmarkedet og EU kom inn med sine regler er det lite vi kan gjøre, sier han.

Industri Energi har ifølge Vollsæter kjempet mot alle nye utvekslingskabler for strøm etter at kabelen Norned mellom Norge og Nederland ble satt i drift i 2008. Vollsæter ønsker ikke at det skal bygges flere kabler nå.

NVE advarer mot inngripen

NVE overlater til regjeringen å bestemme om man skal gripe inn overfor kraftbransjen, for å sikre at det er nok vann igjen til å sikre strøm til vinteren og våren.

Men direktoratet advarer om følgene av å gripe inn i strømmarkedet og bremse eksporten. Da kan våre naboer velge å bremse sin eksport, og Norge kan bli nødt til å bruke milliarder på ekstra strømkapasitet for å være sikret strøm til alle tider.

På generelt grunnlag kan man hevde at dersom Norge hindrer eksport av kraft til land vi har forbindelser til, må vi forvente at naboland hindrer sin eksport til Norge i tider hvor vi trenger tilførsel fra andre land, skriver NVE.

– Det vil igjen kreve at Norge investerer mer i ny produksjonskapasitet for å sikre oss i tørrår. Å legge restriksjoner på krafthandelen som et føre-var-prinsipp er heller ikke i tråd med dagens regelverk, legger direktoratet til.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå