Hydro frykter strømsjokk

Statnett vil at store strømforbrukere skal dekke mer av regningen for opprustingen av kraftnettet. Det vil kunne mangedoble kostnadene på norske smelteverk, sier Hydro. 


<p><b>FRYKTER KOSTNADSØKNING:</b> Statnett ønsker at kraftkrevende industri skal ta en del av regningen for økte nettinvesteringer, men Hydro og Alcoa frykter at høyere kraftkostnader vil gå ut over konkurransekraften. Alternativet er at andre kunder tar regningen. Dette er et illustrasjonsbilde av castingprosessen ved ett av Hydros anlegg.</p>

FRYKTER KOSTNADSØKNING: Statnett ønsker at kraftkrevende industri skal ta en del av regningen for økte nettinvesteringer, men Hydro og Alcoa frykter at høyere kraftkostnader vil gå ut over konkurransekraften. Alternativet er at andre kunder tar regningen. Dette er et illustrasjonsbilde av castingprosessen ved ett av Hydros anlegg.

Hydro og andre selskaper i den kraftkrevende industrien frykter at et nytt forslag vil koste dem dyrt.

Statnett ønsker at disse bedriftene skal ta en større del av regningen for opprustingen av kraftnettet, for å begrense belastningen på vanlige nettkunder, ifølge et forslag til nytt system for nettariffer.

Den foreslåtte tariffen vil kunne øke Hydros kostnader med opptil 300 millioner kroner i året sammenlignet med dagens tariff, ifølge aluminiumsprodusenten.

Spesielt vil det kunne gå ut over smelteverket Hydro Sunndal, hvor nettkostnadene vil bli opp mot 100 millioner kroner høyere i 2020 med ny tariffmodell enn med dagens modell.

– Slike endringer fra ett år til det neste representerer betydelig uforutsigbarhet som setter konkurransekraften til norsk industri i fare, og som derfor gjør fremtidige investeringer i Norge mer usikre, skriver Hydros informasjonssjef Øyvind Breivik i en e-post til E24.

– Dramatisk økning

Aluminiumsprodusenten Alcoa anslår at Statnett-forslaget vil øke selskapets utgifter med 75 millioner kroner neste år, og at ekstraregningen øker til 100 millioner i 2020.

– Det er ikke en justering, det er en dramatisk økning i kostnadene, fra ett år til et annet, skrev Alcoa i en høringsuttalelse til Statnett i mars.

– De forslag som er lagt ut på høring, medfører både en svært stor omfordeling mellom kunder og kundegrupper og en økning i nettariffen for enkelte industrikunder som vanskelig kan la seg forsvare, skriver Alcoa.

Selskapet regner med at de samme endringene som Statnett foreslår for det nasjonale nettet (sentralnettet) også vil gjelde på det regionale nettnivået i Helgeland. I verste fall kan økningen i årlig nettleie bli på hele 150 millioner i 2020, mener Alcoa.

Statnett frykter økte forskjeller

Nettoperatøren Statnett investerer mellom 35 og 45 milliarder kroner i kraftnettet i perioden 2017-2022, inkludert kraftkabler til Tyskland og Storbritannia. Økt aktivitet driver nettleien i været, og det bør industrien være med på å betale for, mener Statnett.

Kraftintensiv industri er viktige brukere i nettet. Vi mener det er riktig at denne industrien fortsatt skal få en reduksjon i nettleien sammenlignet med andre forbrukere, men vi ønsker å justere reduksjonen, sier kommunikasjonssjef Christer Gilje i Statnett til E24.

– Økt nettutbygging vil øke tariffene, og hvis kostnadene skal fordeles som i dag mellom brukerne vil forskjellene øke mellom de industribedriftene som har størst reduksjon sammenlignet med andre kunder i nettet med lavere forbruk, sier han.

Statnett vil ifølge Gilje lytte til innspillene fra bransjen, og skal legge frem et justert forslag for styret i sommer. Målet er å få vedtatt nye tariffer før 2019.

Dette er årsakene

Hydro sier at eventuelle ekstrakostnader på strøm vil slå rett inn på bunnlinjen til selskapets virksomheter i Sunndal, Høyanger, Årdal, og på Husnes og Karmøy.

Selskapet mener at brorparten av de massive nettinvesteringene fremover ikke skyldes industrien, men blant annet utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia.

– Vi synes det er urimelig at industrien skal belastes for investeringer vi ikke utløser, skriver Hydro til E24.

Les mer: Norsk-britisk strømkabel i gang: Her legges milliardkabelen

Andre årsaker til nettinvesteringer er tilknytning av ny vann- og vindkraft, økt forbruk fra datasentre, mer strøm til oljeplattformer til havs, samt utvidelser ved Equinors LNG-anlegg i Hammerfest og gassprosesseringsanlegget på Nyhamna.

Les mer: Krever dyr opprusting av kraftnettet: Datasentre skaper hodebry

Også kraftkrevende industri har noe nettbehov, blant annet grunnet mulige utvidelser ved Tizir i Tyssedal, Boliden i Odda og Hydros anlegg i Karmøy og Sunndal, ifølge Statnetts nettutviklingsplan fra 2017.

Utbyggerne av kraft slipper derimot økninger i nettleie. Årsaken er ifølge Statnett at EU har lagt et tak på hvor mye vind- og vannkraftprodusenter skal betale for å levere strøm til nettet.

Noen må betale

Norske strømkunder må uansett betale for oppgraderingene i kraftnettet, en regning som NVE har beregnet til 140 milliarder kroner frem til 2025, inkludert sentralt, regionalt og lokalt kraftnett.

Hvis tungindustriens nettleie skal holde seg uendret, vil mindre bedrifter og vanlige strømkunder måtte dekke regningen.

– Jo større reduksjon industrikundene får, jo mer kostnader vil det jo bli på andre kunder i nettet, altså vanlig forbruk, sier Christer Gilje.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå