Uenighet kan forsinke storutbygging i Nordsjøen

Statoil og Aker BP har ikke blitt enige om hvordan Noaka-området i Nordsjøen skal bygges ut. Der sitter begge selskapene med hver sine funn og nå prøver en ordknapp oljeminister å megle frem en løsning for å hindre forsinkelser.


<p><b>TRENGER EN FELLES PLAN:</b> Konsernsjef Karl Johnny Hersvik (t.v.) overleverte i desember tre utbyggingssøknader til olje- og energiminister Terje Søviknes. Nå forsøker myndighetene å megle mellom Statoil og Aker BP om et annet prosjekt.</p>

TRENGER EN FELLES PLAN: Konsernsjef Karl Johnny Hersvik (t.v.) overleverte i desember tre utbyggingssøknader til olje- og energiminister Terje Søviknes. Nå forsøker myndighetene å megle mellom Statoil og Aker BP om et annet prosjekt.

Ønsket om å få pumpet opp de rundt 500 millioner fatene med olje, gass og kondensat som ligger i Noaka-området i Nordsjøen har vist seg å bli langt vanskeligere enn mange hadde håpet på.

Det er ikke fordi det teknisk sett er så vanskelig å få opp ressursene, men fordi Statoil og Aker BP ikke klarer å bli enig om hvordan man skal bygge ut feltet. De to selskapene har nemlig to vidt forskjellige konsepter, og begge mener den andre partens forslag ikke er optimalt.

Forrige uke rapporterte bransjeavisen Upstream av staten måtte inn å megle mellom partene for å forsøke å finne en løsning. Denne uken kan ikke olje- og energiminister Terje Søviknes si når man kan få landet et kompromiss mellom partene.

– Den saken vil jeg ikke kommentere nå, fordi dette er en sak vi kan komme til å få på bordet vårt i departementet, sier Søviknes til E24, på spørsmål om fremdriften i saken.

Dermed ryker trolig både Statoil og Aker BPs tidsplan i prosjektet. Aker BP uttalte så sent som under kapitalmarkedsdagen sin i januar at de regnet med å gjøre et konseptvalg i løpet av første kvartal. Statoil har sagt det samme.

Når kalenderen nå viser midten av april, og man fortsatt ikke har blitt enige om konseptet for utbyggingen, kan man heller ikke fortsette det videre prosjekterings- og ingeniørarbeidet for å modne frem en ferdig utbyggingsplan. Om utsettelsene også skyver på tidspunktet når man kan fatte en endelig investeringsbeslutning er usikkert.

På spørsmål om departementet faktisk har mottatt en formell sak fra enten Aker BP eller Statoil svarer kommunikasjonsrådgiver Ella Bye Mørland:

– Vi er i dialog med selskapene om denne saken.

Les også: Johan Castberg-feltet er blitt enda litt billigere

  <p><b>OVERLAPP:</b> Kartet viser NOAKA-området. Ordet er en forkortelse av Alvheim Nord (North of Alvheim – NOA) til Aker BP i deler av det rosa området, og Statoils Krafla/Askja (forkortet KA i Noaka) som ligger i deler av det grønne området.</p>

OVERLAPP: Kartet viser NOAKA-området. Ordet er en forkortelse av Alvheim Nord (North of Alvheim – NOA) til Aker BP i deler av det rosa området, og Statoils Krafla/Askja (forkortet KA i Noaka) som ligger i deler av det grønne området.

En eller to plattformer

Uenigheten mellom Statoil og Aker BP handler enkelt sagt om at Aker BP ønsker én sentral plattform i nærheten av Frigg-feltet (en såkalt hub) der flere av funnene i området kan kobles til. Statoil ønsker på sin side to helt eller delvis ubemannede plattformer plassert fra hverandre for å fange opp mest mulig av ressursene.

Oljeselskapene kontrollerer hver sine funn i Noaka-området. Aker BP er operatør for  lisensene med Frøy og Frigg, mens Statoil er operatør for Krafla og Askja.

Statoil ønsker å videreutvikle en del av konseptet de nylig bygget ut på Oseberg Vestflanken, der de valgte en ubemannet brønnhodeplattform. Krafla-plattformen vil være en fullverdig produksjonsplattform og vil derfor ha mer utstyr og større  dimensjoner, men altså fortsatt være helt eller delvis ubemannet.

Under Aker BPs kvartalspresentasjon uttalte konsernsjef Karl Johnny Hersvik til E24 at de mener man får opp mest av ressursene med deres løsning:

– Først og fremst er vi tydelige på at man må velge utbyggingsløsning basert på hva som gir den beste ressursutvinningen. Vi mener PQ-løsningen (plattform-hub, journ.anm.) er den mest robuste løsningen slik vi ser det i dag, både med tanke på ressursene vi har i dag og med tanke på mulige fremtidige satellittutbygginger, sa Hersvik.

 <p>Konserndirektør for Teknologi, prosjekt og boring i Statoil, Margareth Øvrum. Arkivbilde.</p>

Konserndirektør for Teknologi, prosjekt og boring i Statoil, Margareth Øvrum. Arkivbilde.

– Statoil kjent for høy utvinningsgrad

E24 har vært i kontakt med både Statoil og Aker BP for kommentar til denne saken, men ingen av selskapene ønsker å si noe utover at dialogen pågår.

Under Statoils kapitalmarkedsdag i februar, avviste Statoils konserndirektør for Teknologi, prosjekt og boring, Margareth Øvrum, at de vil ha en dårligere løsning.

– Ofrer dere en høy utvinningsgrad for å få ned kostnadene?

– Vi følger lojalt prosessen som er satt. Vi har utviklet vårt konsept og det skal diskuteres med myndigheter og partnerskap, og jeg ønsker ikke å kommentere noen detaljer utover det, sa Øvrum til E24.

– Men jeg vil legge til at hvis det er noe Statoil er kjent for internasjonalt, så er det en høy utvinningsgrad. Statoil er ikke et selskap som løper fra våre forpliktelser eller innsatsen for å øke utvinningen, la hun til.

Norsk sokkel har historisk hatt blant de høyeste utvinningsgradene i verden hvis man sammenligner med andre olje- og gassfelt.

Norske myndigheter har presset på med forskjellige tiltak og initiativer for å få næringen til å ta i bruk teknologi og designløsninger som gjør at man får hentet ut mest mulig av ressursene i hvert enkelt felt.

I olje- og gassnæringen kan en økning i utvinningsgraden på bare noen få prosent utgjøre milliardbeløp i inntekter.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå