– Vi tror aktivt eierskap er den beste veien å gå

Miljøbevegelsen tror ikke på Skancke-utvalgets strategi om at Oljefondet bør stå i kullselskaper, og bruke aktivt eierskap til å reformere dem innenfra.

<p><b>VIL IKKE KASTE UT KULL:</b> Leder av ekspertgruppen, Martin Skancke, vil ha aktivt eierskap for å forbedre kullselskaper Oljefondet eier i. Dette illustrasjonsbildet viser et kullkraftverk i Nederland.</p>

VIL IKKE KASTE UT KULL: Leder av ekspertgruppen, Martin Skancke, vil ha aktivt eierskap for å forbedre kullselskaper Oljefondet eier i. Dette illustrasjonsbildet viser et kullkraftverk i Nederland.

- Dette var en uhyrlig pinlig seanse, og verre enn jeg fryktet, sier Rasmus Hansson, stortingsrepresentants for Miljøpartiet De Grønne, til E24.

- Jeg hadde som mange andre regnet med at utvalget ville konkludere med at det ikke var lurt å selge Oljefondet ut av kull, men jeg hadde trodd de ville gjort det på en litt mindre uelegant måte

Ekspertgruppen ledet av siviløkonom og tidligere seksjonssjef i Finansdepartementet Martin Skancke leverte i dag sin rapport på Oljefondets investeringer i fosil energi.

De har vurdert om Oljefondet burde utelukke kullselskaper fra sine investeringer.

<p><b>PINLIG:</b> Stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson.<br/></p>

PINLIG: Stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson.

Skancke & co. trakk den konklusjon at man best løper klimaets ærend ved å ikke dumpe aksjene, men heller drive krevende og aktiv eierstyring.

Det får de grønne til å se rødt:

– Rapporten bekrefter våre bekymringer om at dette var et utvalg nedsatt for å trenere endring, sier Marius Holm, daglig leder i Zero.

- Lederen av utvalget har vært sentral i utviklingen av dagens politikk for fondet, og mandatet til utvalget har vært svakt. Regjeringen har fått den konklusjonen de ville, hevder han.

Hansson i Miljøpartiet De Grønne er enig.

– Utvalget legger til grunn en merkverdig antagelse om at det ikke spiller noen rolle om noen investerer eller ikke investerer i kullbransjen – det tror jeg kullbransjen er uenig i. Samtidig hevder de at det er bedre at karbonet som slippes ut av et kullselskap slippes ut av en snill eier, enn en slem eier, sier Hansson.

<p><b>KRITISERT:</b> Leder av ekspertgruppen om Statens pensjonsfond utlands investeringer i kull og petroleumsselskaper, Martin Skancke.<br/></p>

KRITISERT: Leder av ekspertgruppen om Statens pensjonsfond utlands investeringer i kull og petroleumsselskaper, Martin Skancke.

– Urimelig kritikk

Skancke, som altså har ledet utvalget på mandat fra regjeringen, og som selv spilte en sentral rolle i opprettelsen av Oljefondet (egentlig  Statens Pensjonsfond utland) i sin tidligere jobb i Finansdepartementet på 90-tallet, avfeier kritikken.

– Dette synes jeg er en litt urimelig tolkning, sier han om kritikken om at det er naivt å tro på endring via aktivt eirskap.

- Jeg synes det er et ganske aktivt og fremtidsrettet forslag. Det gir oss kriterium som gir oss et bredt nedslagsfelt og dette bidrar til en betydelig styrking av klimaprofilen til fondet, sier Skancke til E24.

– Er det realistisk å tro at man gjennom aktivt eierskap skal klare å styre utviklingen i det man anser som riktig retning?

– Jeg mener at det er vist tidligere, gjennom for eksempel på barnearbeid, der vi har hatt svært gode resultater. Om vi bare selger aksjene til andre aksjonærer som presumptivt bryr seg mindre om dette enn det vi gjør, da vil det i alle fall bli vanskelig å tenke seg at det skal bli en vellykket eierskapsutøvelse.

<p><b>KRITISK:</b> Marius Holm, Zero.</p>

KRITISK: Marius Holm, Zero.

– De har imidlertid null eksempler på at kullselskap eide av «snille eiere» slipper ut mindre karbon enn «slemme eiere», svarer Hansson.

Skancke medgir at man per nå ikke har noen konkrete eksempler på at kullselskaper har endret kurs som følge av aktiv eierstyring.

Kan hive ut verstingene

I rapporten anbefaler utvalget at man tar inn et nytt kriterium i retningslinjene for observasjon og utelukkelse av Oljefondet. Kriteriet går på «aktivitet som er skadelig for klimaet».

Dette vil gjøre det mulig å utelukke enkeltselskaper dersom det er en uakseptabel risiko for at selskapet bidrar til eller er ansvarlig for handlinger eller unnlatelser som er svært skadelig for klimaet, heter det i rapporten.

– Det er heller ikke et mål at man skal utelukke så mange selskaper som mulig, målet er at selskapene som skal opptre på en måte som er bærekraftig og skaper aksjonærverdier, sier Skancke

Vil fremme forslag

Hansson og Miljøpartiet vil fremme et forslag i Stortinget i morgen om at Oljefondet skal få et mandat til å trekke seg ut av kullselskaper.

– Arbeiderpartiet har selv foreslåtte å trekke pensjonsfondet ut av kull, om vi da har med oss Sv, Sp, Venstre og KrF har vi flertall. De to sistnevnte har tidligere sagt at de er for å trekke Oljefondet ut av kull – nå forutsetter vi at de ikke stiller seg bak nye treneringsrunder.

– Jeg håper dette utvalget går inn i historie som en litt pinlig parentes, sier Hansson.

Små verdier i kull

Ved utløpet av fjoråret hadde Oljefondet aksjer verdt totalt 40 milliarder kroner i rundt 90 ulike gruveselskaper, men bare 2,5 milliarder av disse var plassert i rundt 40 rene kullgruveselskaper – forsvinnende lite i et fond som ved utløpet av fjoråret var på 5.038 milliarder kroner og som nå er oppe i 6.085 milliarder kroner.

Videre hadde fondet 107 milliarder kroner investert i kraftsektoren, hvorav det var minst 150 enkeltselskaper som hadde kullbaserte kraftverk.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå