Ferske vindkart fra NVE: Her kan det bli mer vindkraft

Mandag legger NVE frem nye kart med oversikt over de områdene som er best egnet for utbygging av vindkraft på land i Norge. Det er ventet mye debatt om planene.


<p><b>MER VINDKRAFT:</b> Norge har stort potensial for mer vindkraft, etter at kostnadene har falt slik at prosjekter vil kunne være lønnsomme uten  subsidier. Nå har NVE lagt frem nye kart over de mest egnede områdene for vindkraft. Bildet viser Tellenes vindkraftverk i Rogaland, som er eid av fondet Blackrock. Google kjøper kraftproduksjonen på langsiktig kontrakt.</p>

MER VINDKRAFT: Norge har stort potensial for mer vindkraft, etter at kostnadene har falt slik at prosjekter vil kunne være lønnsomme uten  subsidier. Nå har NVE lagt frem nye kart over de mest egnede områdene for vindkraft. Bildet viser Tellenes vindkraftverk i Rogaland, som er eid av fondet Blackrock. Google kjøper kraftproduksjonen på langsiktig kontrakt.

Norges vassdrags- og energidirektorat ( NVE) foreslår nå de mest egnede områdene for vindkraft i Norge, gjennom den såkalte «Nasjonal ramme for vindkraft på land».

Nye kart viser hvor vindbransjen bør få bygge ut prosjekter, og det er ventet motvind fra lokale motstandere, naturvernere og turistorganisasjoner.

– I Norge har vi kjempegode forutsetninger for vindkraft. Det blåser veldig mye i Norge, i store deler av landet, sier Kjetil Lund, som offisielt tiltrer som NVE-direktør i dag, 1. april.

Han mener norske vindkraftprosjekter ofte har 30 til 40 prosent mer effektive vindprosjekter enn prosjekter i det kontinentale Europa, med opptil 1.000 flere fulldriftstimer per år. Ett år har 8.760 timer.

Det vindkraftprosjektet i Norge med flest fulldriftstimer er Raggovidda i Finnmark, som jevnt over har godt over 4.000 driftstimer i året.

Mandag overrakte Lund de nye vindkraftplanene til olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) på et arrangement i Oslo. 

– Vi ser økende interesse for vindkraft i Norge, sier Freiberg.

– Med dette følger også økende debatt, sier han.

Regjeringen la frem energimeldingen i 2016, og sa at den ville legge til rette for lønnsom og langsiktig utbygging av vindkraft i Norge. Året etter fikk NVE i oppdrag å lage råd om hvilke områder som er best egnet for vindkraft.

(saken fortsetter under figuren)

 <p><b>GRØNT LYS:</b> Dette er NVEs kart over hvor i Norge det er mest egnet for å bygge ut vindkraft. Direktoratet understreker at en tredjedel av de grønne områdene skal ekskluderes slik at det ikke kan bygges ut vindkraft der. Se større versjon av dette kartet i <a href="https://www.nve.no/media/7922/01-04-2019-nasjonal-ramme-for-vindkraft-p%C3%A5-land_kjetil-lund.pdf" class="">NVEs presentasjon.</a></p>

GRØNT LYS: Dette er NVEs kart over hvor i Norge det er mest egnet for å bygge ut vindkraft. Direktoratet understreker at en tredjedel av de grønne områdene skal ekskluderes slik at det ikke kan bygges ut vindkraft der. Se større versjon av dette kartet i NVEs presentasjon.

Peker ut områder

Kartene og områdene som nå legges frem er en innsnevring og konkretisering av et mye bredere forslag som ble lagt frem i fjor, hvor hele 43 områder ble analysert og vurdert for vindkraft, og publisert for å få offentlige innspill og debatt.

Det er de 13 mest egnede av disse områdene som nå er plukket ut av NVE.

– Dette kartet må ikke leses som at her mener NVE at det må bygges vindkraft, sier Lund.

Han understreker at deler av disse områdene skal vernes for vindkraft på grunn av naturhensyn. Rundt en tredjedel av arealet i de 13 områdene er foreslått unntatt.

Lund påpeker at både naturinteresser og dårlige vindressurser kan være grunner til å utelukke deler av områdene for vindkraftbransjen.

– Dette er ikke fritt-fram-for-vindkraft-områder, sier han.

– Det er en faglig vurdering av de områdene som er mest egnet, legger han til.

Det er få av områdene som ligger helt på kysten. Ifølge NVE er de fleste utvalgte områdene lokalisert mellom kysten og høyfjellet.

– Det skal ikke være fritt frem for å bygge vindkraft der det nå pekes ut som egnet. Det skal være grundig konsesjonsbehandling, sier miljø- og klimaminister Ola Elvestuen. 

Den nasjonale rammen består av to deler:

  • et oppdatert kunnskapsgrunnlag om virkningene av vindkraften, inkludert virkning på alt fra fugl og flaggermus til TV-signaler, lokal støy og lufttrafikk
  • kartene som peker ut de mest egnede områdene

Lønnsom vindkraft

Vindkraft er blitt mer og mer lønnsomt i takt med fallende utbyggingskostnader.

Kjempeprosjektet Hordavind som Norsk Vind Energi planlegger skal kunne levere 5,4 terawattimer strøm årlig - fire prosent av norsk kraftproduksjon - og være lønnsomt ved en kraftpris på 30 øre kilowattimen.

Prisene er ventet å ligge godt over det nivået fremover, og det kan føre til at viljen til å investere i norsk landbasert vind øker.

Investeringene har tatt seg kraftig opp de siste årene, og utenlandske investorer som blant andre Blackrock og Zürich kommune har stått i kø for å sikre seg prosjekter.

Det samme har de som kjøper selve kraften på langsiktige kontrakter, som teknologikjempene Google og Facebook og industribedrifter som Hydro og Alcoa.

Saken fortsetter under annonsen.

Har gitt mange konsesjoner

Det er alt gitt konsesjon til vindkraft som kan gi 23 terawattimer ekstra kraft, og rundt 10 TWh av dette er i drift eller under bygging.

Ifølge NVE taler dette for å gå sakte frem med vindkraft på land. Det gjør også utsiktene til at havvind etter hvert kan bli et lønnsomt alternativ.

Det er bedre vindressurser og mindre bekymring for naboer og naturverdier til havs. Flere aktører mener også at det ligger mange forretningsmuligheter i havvind hvis Norge etablerer et hjemmemarked.

Les mer: Ønsker fortgang innen havvind i Norge: – En gigamulighet

Positiv klimaeffekt

Samtidig mener NVE at vindkraften i Norge har en positiv effekt på klima, selv om Norge allerede har ren vannkraft.

Selv med moderat kraftpris vil ti terawattimer ekstra vindkraft kunne erstatte fossil kraftproduksjon i Europa for rundt fem millioner tonn CO2 årlig, påpeker NVEs ferske sjef Kjetil Lund.

Han påpeker også at det kan bygges mye mer vindkraft i Norge enn ti terawattimer, ifølge en kronikk som er publisert i DN.

Nå som vindkraft på land potensielt kan bygges på svært mange steder i Norge uten subsidier blir det viktig å finne ut hvor grensen går for hvor mye man skal bygge ut, hva man skal bruke strømmen til, og hvilke hensyn man skal ta til naturverdier.

Forslagene og kartene fra NVE kan danne grunnlag for en ny runde med nasjonal debatt om Norges rike energi- og naturressurser.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå