Statkraft ønsker medeiere i fornybarprosjekter: Vil følge dansk oppskrift

Statkraft vil følge danske Ørsteds oppskrift, og selge deler av sol- og vindprosjekter til investorer for å sikre seg penger til nye utbygginger.


<p><b>ØNSKER MEDEIERE:</b> Statkraft ønsker å benytte samme strategi som danske Ørsted, og bygge ut ny fornybar energi for å så å selge deler av prosjekter til investorer. Dette er selskapets vindprosjekt i Kjøllefjord i Lebesby kommune, som består av 17 vindturbiner.</p>

ØNSKER MEDEIERE: Statkraft ønsker å benytte samme strategi som danske Ørsted, og bygge ut ny fornybar energi for å så å selge deler av prosjekter til investorer. Dette er selskapets vindprosjekt i Kjøllefjord i Lebesby kommune, som består av 17 vindturbiner.

De siste årene har den danske havvindkjempen Ørsted (tidligere Dong Energy) solgt seg ned i en rekke av sine ferdige havvindprosjekter.

Ved å selge halvparten av prosjektene sine til investorer som Lego-gruppens eier Kirkbi, japanske Marubeni Corporation og danske pensjonsfond, har selskapet hentet mye penger til nye prosjekter.

Nå vil Statkraft gjøre noe lignende, ifølge konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen. Han har sterk tro på vekst innen sol- og vindkraft etter betydelig kostnadsfall, og vil gjerne tjene penger på det.

– Vi regner med at vi greier å selge prosjektene til en høyere pris enn det vi har brukt på å bygge dem. Det vil øke inntjeningen på vår andel av egenkapitalen på den delen vi ikke selger, og frigjøre vesentlig kapital som vi kan bruke på nye investeringer, sier Rynning-Tønnesen til E24.

– Det er det samme som Ørsted gjør på havvind, sier han.

 <p>Christian Rynning-Tønnesen, konsernsjef i Statkraft</p>

Christian Rynning-Tønnesen, konsernsjef i Statkraft

«Grønt skifte» hos Swedbank

Statkraft var ett av mange norske selskaper som denne uken holdt innlegg på Swedbanks 23. Energy Summit-seminar i Oslo, der temaet i år var vridd fra olje og gass til fornybar energi.

Seminaret hadde over 400 deltakere, og Statkraft-sjefen ser betydelig interesse fra investorer.

– Den er økende. Denne konferansen er et eksempel på det. En av Nordens største banker har en 100 prosent fornybarkonferanse. Før var fornybar energi en liten del av store energikonferanser hvor temaet var olje og gass, sier Rynning-Tønnesen.

– Hvorfor skjer det?

– Det er et stadig økende antall investeringer innen fornybar energi. Det er rett og slett mer interesse i kapitalmarkedene. Kapitalen går der utviklingen går raskest og investeringsbehovet er størst, sier Rynning-Tønnesen.

Vil finansiere grønne prosjekter

Swedbanks konsernsjef Birgitte Bonnessen sier at både banken og den forvaltningsenhet Swedbank Robur fokuserer mer på fornybar energi. Blant annet jobber Swedbank med utstedelse av grønne obligasjoner.

– Det er mange forretningsmuligheter som oppstår når våre kunder gradvis blir grønnere. Det skjer mye innen vind- og solkraft, og vi har bygget kompetanse på disse områdene, sier Bonnessen til E24.

 <p>Birgitte Bonnessen, konsernsjef for Swedbank</p>

Birgitte Bonnessen, konsernsjef for Swedbank

– Vi jobber med finansiering, og har blant annet gitt et grønt lån på 1,5 milliarder kroner til den svenske eiendomsutvikleren Hemfosas nye sykehus på Gardermoen, sier hun.

– Hvor stort er dette markedet?

– Det trengs investeringer på 177 milliarder euro årlig bare for å nå EUs klimamål frem til 2030. Så markedet for grønn omstilling er stort, sier Bonnessen.

Summen tilsvarer 1.730 milliarder kroner i året, og inkluderer særlig investeringer innen energieffektivisering, men også betydelig pengebruk på teknologier som sol- og vindkraft.

Kraftig økning i vindinvesteringer

Det nordiske markedet for vind- og solkraft er i vekst, noe også kraftbransjen i Norge har fått merke.

I år regner norsk kraftbransje med å investere nær 42 milliarder kroner, en kraftig oppgang fra i fjor, og en sentral årsak er ifølge SSB at det brukes store penger på vindkraft.

Statkrafts direktør tror vinden vil fortsette å øke, fordi kostnadene har falt betydelig og gjort denne energiformen svært konkurransedyktig. Det samme gjelder solkraft.

– Det som er den billigste formen for ny kraftproduksjon i Norge nå er ny vindkraft på land og noen utvidelser av vannkraften som allerede eksisterer. Det har blitt stort kostnadsfall på vindkraft, derfor tror vi at det vil investeres mye fremover i Norge og Sverige, sier Rynning-Tønnesen.

Statkraft-sjefen spår også økende investeringer i solkraft i bygninger, fordi egenprodusert strøm er billigere enn å kjøpe fra kraftnettet hvor en tredjedel av prisen er nettleie og en tredjedel er avgifter.

– Det er lønnsomt for huseieren eller eieren av et varebygg sammenlignet med strøm på nettet. Den strømmen inneholder mye avgifter som du slipper hvis du lager din egen strøm, sier Rynning-Tønnesen.

Utenlandske penger

Den siste tidens boom i norsk og nordisk vindkraft har i stor grad vært drevet av utenlandske investorer, som jakter på avkastning i en periode med lave renter på rentepapirer.

For eksempel gikk megafondet Blackrock nylig inn på eiersiden i milliardprosjektet Guleslettene i Flora kommune, og i fjor var Siemens og et tysk pensjonsfond for leger med på å finansiere prosjektet Nordlicht i Troms.

Saken fortsetter under annonsen.

Statkraft og partnerne bygger for tiden ut Norges desidert største vindprosjekt på rundt 1.000 megawatt på Fosen, og der er det cirka 40 prosent utenlandske investorer.

– Hva er det som er forlokkende?

– Det er at du har en teknologi som er konkurransedyktig, et politisk stabilt regime og et ryddig og ordentlig land å investere i, sier Rynning-Tønnesen.

– Norden er generelt attraktivt for kapitalmarkedene, og finner man gode prosjekter enten innen shipping, olje og gass eller kraft, så er utenlandske investorer interessert, sier han.

(saken fortsetter under figuren)

 <p><b>SPÅR VEKST:</b> Anslagene i Statkrafts «klimaoptimistiske» lavutslippsscenario viser kraftig vekst i fornybar energi frem til 2040, spesielt innen solkraft. Årsaken er særlig fallende kostnader, som gjør disse teknologiene konkurransedyktige på pris mot fossile kraftverk.</p>

SPÅR VEKST: Anslagene i Statkrafts «klimaoptimistiske» lavutslippsscenario viser kraftig vekst i fornybar energi frem til 2040, spesielt innen solkraft. Årsaken er særlig fallende kostnader, som gjør disse teknologiene konkurransedyktige på pris mot fossile kraftverk.

Har en viss risiko

Investorene lokkes av lav risiko og muligheter for god avkastning, men det er fortsatt risiko i norsk vindkraft, påpeker Statkrafts konsernsjef. Det gjelder særlig prosjekter som selger strømmen sin fortløpende i markedet uten langsiktige avtaler.

– Vindkraften har ikke stabil avkastning med mindre du har en langsiktig kraftkontrakt. Så i de fleste vindprosjekter har du delvis sikring av kraftprisen, men ikke fullt ut, sier Rynning-Tønnesen.

– Så det er en viss risiko fortsatt?

– Det er en delvis markedsrisiko. Noe av risikoen er tatt vekk fordi deler av kraften selges til fastpris, men ikke alt, sier han.

En rekke av prosjektene som bygges ut har sikret seg kunder på langsiktige kontrakter.

I tillegg til aluminiumsgigantene Norsk Hydro og Alcoa har også globale teknologiselskaper som Facebook og Google den siste tiden inngått langsiktige kraftavtaler (PPA) med vindparker som bygges ut i Norge.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå