Kraftig vekst i omstridt behandling av laks

Mekanisk fjerning av lus er skadelig for laksen og kostnadsdrivende for oppdretterne. Likevel øker bruken av metoden kraftig. For giganten Mowi er veksten på over 50 prosent i 2020.

– 2020 har vært et krevende luseår i mange områder, sier Elisabeth Wilmann, avdelingsdirektør for fisk og sjømat i Mattilsynet.

Wilmann er blitt forelagt E24s oversikt over norske oppdretteres bruk av mekanisk avlusing av laks, innhentet fra nettstedet Barentswatch (Oversikt lenger ned).

Den viser en vekst på hele 27 prosent per uke 43 i år, sammenlignet med året før.

Mekanisk fjerning av lakselus innebærer å suge laksen opp fra merden og inn i en maskin som fjerner lus ved hjelp av børsting, spyling eller lufttrykk. Tallene E24 har hentet ut inkluderer også termisk avlusing, som innebærer å fjerne lus ved å bade laksen i varmt vann.

Metodene er omstridte siden de stresser laksen og ofte skader den fysisk, noe som gir høyere dødelighet og økte kostnader for oppdretterne.

Likevel øker bruken, siden næringen er blitt helt avhengig av mekanisk avlusing for å holde seg under den lovpålagte grensen på 0,5 lus per laks.

– Vi ser at oppdretterne jobber hardt for å ikke overskride lusegrensen, men det resulterer i veldig mange behandlinger, sier Wilmann.

Mattilsynet ser en tydelig kobling mellom veksten i mekaniske behandlinger og en økning i innrapporterte hendelser med fiskedød hittil i år.

– Dette er helt klart en utvikling som bekymrer oss, sier direktøren.

Over 50 prosent økning for Mowi

Blant selskapene som viser en kraftig økning i mekanisk avlusing hittil i 2020 er giganten Mowi, med en vekst på 51 prosent.

Mowi har innrapportert bruk av denne metoden på deler av en lokalitet 397 ganger per uke 43, sammenlignet med 263 ganger på samme tid i 2019.

– Årsaken til veksten i bruk av mekanisk avlusning henger sammen med at vi har mer fisk i sjøen i år enn på samme tid i fjor. Dette, kombinert med et høyt smittepress i enkelte områder, har medført behov for en økning i antall behandlinger, sier kommunikasjonsdirektør Ola Helge Hjetland i Mowi til E24.

Mowi forventer en vekst på 10 prosent for sin norske virksomhet i 2020, til 260.000 tonn. Selskapet sitter på 20 prosent av laksekonsesjonene i Norge, men har stått for 23 prosent av alle mekaniske behandlinger i næringen hittil i 2020.

– Det er ingen spesiell grunn til at vi bruker denne type avlusning marginalt mer enn snittet. Dette henger nok sammen med vår brede geografiske spredning langs hele kysten, og at enkelte områder opplever større lusepress enn andre til ulike tider, sier Hjetland.

I tredje kvartal meldte selskapet om rekordhøye 322 millioner kroner i ekstraordinære kostnader knyttet til bekjempelse av lakselus i Norge.

Hittil i 2020 er beløpet kommet opp i 817 millioner, og vil dermed trolig bikke milliarden før året er omme.

Nofima har tidligere estimert de direkte kostnadene ved å bekjempe lakselus i Norge til over fem milliarder kroner i året. I tillegg kommer betydelige indirekte kostnader, som er vanskelige å anslå.

– Misvisende

Hos Lerøy viser tallene fra Barentswatch også en økning i mekaniske behandlinger, med 255 gjennomført hittil i år.

Det gir en vekst på ni prosent fra 233 året før. Samfunnskontakt Krister Hoaas i Lerøy påpeker imidlertid at tallene er misvisende for selskapets del.

Årsaken er at de aktuelle tallene bare viser hvor mange ganger oppdretteren har behandlet deler av en lokalitet.

Hver lokalitet har typisk 6–8 merder som hver inneholder opp mot 200,000 fisk. Siden det ikke spesifiseres hvor mange merder som behandles per gang, gir heller ikke statistikken et nøyaktig bilde på økningen i antall fisk som behandles år for år.

Lerøy fører imidlertid denne oversikten internt.

– Så langt i år er Lerøys tall for antall merder behandlet ganske så like med tilsvarende periode i fjor, sier Hoaas.

Hos SalMar er veksten mot fjoråret på fem prosent, til 83 mekaniske behandlinger.

SalMar har ikke besvart E24s gjentatte henvendelser om saken.

Store forskjeller i effektivitet

En måte å måle hvilke selskaper som er mest avhengig av mekanisk behandling er å sammenligne med produksjonsvolumet (se tabell ovenfor).

Best ut kommer SalMar, med en forventet produksjon på 1800 tonn laks per behandling hittil i 2020. Samtidig har selskapet levert soleklart sterkest marginer av de børsnoterte oppdretterne i den samme perioden.

Store produsenter som Mowi, Lerøy, Nova Sea og Sinkaberg-Hansen får alle ut rundt 650–750 tonn per behandling.

Samtidig skiller Firda Seafood seg ut i negativ retning, med kun 172 tonn per behandling.

Sistnevnte selskap har økt antall mekaniske behandlinger med 87 prosent i 2020, til 99. Det er 16 flere enn SalMar, som produserer ni ganger mer fisk.

E24 har sendt daglig leder Ola Braanaas spørsmål om saken per e-post, men disse er foreløpig ikke besvart.

En nødvendighet for å vokse

Mekanisk avlusing har bare vært i bruk i stor skala siden 2015. De siste årene har den fungert som en nødløsning på at lakselusen er blitt resistent mot alle kjente kjemiske behandlingsmetoder.

Noen tall tyder på at norske oppdretterne er på rett vei. For eksempel viser tall fra Barentswatch en kraftig nedgang i antall lokaliteter over lusegrensen.

Per uke 43 i 2014 var det totalt 1739 tilfeller med lokaliteter som hadde vært over lusegrensen i en enkelt uke. I år er det tilsvarende tallet 731, ned fra 820 i fjor.

– Vi har sett en stor vilje og evne hos oppdretterne til å drive teknologisk utvikling, og det er veldig bra. Men så har jo dette også ført til at man har tatt i bruk nye behandlingsmetoder uten god nok dokumentasjon på velferd, og som åpenbart ikke har vært forsvarlige med tanke på fiskens velferd. Akkurat på dette området har næringen et potensial for forbedring, sier Wilmann.

Med innføringen av det såkalte trafikklyssystemet for norsk oppdrettsnæring er kysten blitt delt inn i 13 ulike soner fra nord til sør.

Soner med lite lakselus får grønt lys og dermed anledning til å kjøpe seg vekst. Soner med for mye lakselus får imidlertid rød status, og må dermed redusere produksjonen med seks prosent de neste to årene.

For oppdretterne mellom Nordhordland og Stad lyser varsellampene rødt. Derfor har 25 oppdrettere, inkludert Mowi og Lerøy, gått sammen om et søksmål mot staten. De mener forskningen som ligger til grunn for trafikklyssystemet er feil.

– Nå som nivåer av lakselus er blitt så direkte koblet til selskapenes muligheter til å vokse, skaper ikke dette enda kraftigere incentiver for mer mekanisk behandling også fremover?

– Jo, det er helt klart en utfordring for næringen og oss som forvalter at lus er den eneste indikatoren for vekst. Det er ingen tvil om at den økte bruken av mekaniske behandlinger er et resultat av oppdretternes ønske om å holde seg innenfor lovlige lusenivåer. Samtidig ser vi at næringen setter velferd på dagsorden og det er positivt, sier Wilmann.