Handelen har tatt seg opp. Ukraina vil ha norsk sjømat, men møter to utfordringer.

Sjømateksporten fra Norge til Ukraina slo alle rekorder i månedene før krigen. Så sa det stopp. Krigen skaper store utfordringer for aktørene i begge land.

Strømbrudd skaper utfordringer for både for importører og butikker. Dette bildet er fra et supermarked i Kharkiv, tatt i oktober.
Publisert: Publisert:

Importerer du fisk, er det én ting som må være på plass: Et kjøle- eller fryselager. Når russerne bomber Ukrainas infrastruktur og strømmen kuttes, står både mat og verdier i fare for å gå tapt.

– Den største utfordringen vår nå, er risikoen for at strømmen forsvinner.

Det skriver Ira Hryhorynska hos Lotos Fish i en e-post til E24.

Firmaet ligger i Ternopil og er en av de største importørene av sjømat i Ukraina.

Denne byen, vest i Ukraina, ligger et godt stykke unna fronten, men den har vært rammet av missilangrep, eksplosjoner og strømbrudd. I november var 90 prosent av Ternopil-regionen uten strøm.

– Alle som trenger stabil strømforsyning, til for eksempel kjølelager, gjør nå det de kan for å få tak i strømaggregat og generator.

Det forteller direktør Kjartan Tveitnes i Norsk-ukrainsk handelskammerhandelskammerEt organ som arbeider for å fremme handelens interesser. (NUCC) i Oslo.

Tre vanskelige måneder

Sjømateksporten fra Norge til Ukraina økte voldsomt i 2021, spesielt for laks og ørret. Men da Russland invaderte Ukraina i februar 2022, ble det umiddelbar stans i nesten all eksport.

Årsaken var først og fremst et ukrainsk forbud mot internasjonale transaksjoner for varer som ikke var på listen over kritiske og viktige importvarer.

Sjømat var ikke på denne listen i starten av krigen. Den ble imidlertid inkludert 19. mars, og utover våren i fjor vokste eksporten gradvis. I enkelte måneder i fjor kom den opp på 2021-nivået, men året sett under ett var det en nedgang.

– Selv om det er krig, har norsk sjømat klart seg bra på det ukrainske markedet. Det var tre måneder der det var vanskelig, men totalbildet er imponerende, sier Tveitnes.

Les også

Sjømateksporten stiger til ny rekord på over 151 milliarder

Eksporten til Ukraina har klart seg bra, ifølge Kjartan Svaland Tveitnes i Norsk-ukrainsk handelskammer.

Rekordår før krigen startet

Sjømat har ifølge SSB utgjort over 80 prosent av den norske eksporten til Ukraina. Men den har gått i bølger de siste 10–15 årene.

De forrige toppårene var i 2012 og 2013, men så gikk eksporten kraftig tilbake etter Maidan-revolusjonen i 2014. Siden 2016 har den gradvis økt.

En av årsakene, ifølge bransjen, er at kjøp av makrell og sild er blitt supplert med økt etterspørsel etter laks, til blant annet sushi-markedet.

Det hittil beste året kom i 2021, med en 36 prosent økning fra året før. Mye tydet på at 2022 ville blitt et nytt rekordår – dersom ikke krigen hadde brutt ut.

– De første ukene etter krigen var det fokus på sikkerhet. Etter hvert som tiden har gått, har ukrainerne vist en imponerende «spirit». De går på jobb, forteller Tveitnes.

Utfordring å få fisken frem

I kroner og øre eksporterte Norge sjømat for ca. 1,6 milliarder kroner til Ukraina i fjor. Det er 26 prosent mindre enn i 2021, men på nivå med 2020.

– Det tok seg opp etter de første månedene, men fra norsk side har transporten vært en stor utfordring. Få transportører ønsker å kjøre inn i Ukraina, forteller Øyvind Haram, kommunikasjonssjef i bransjeorganisasjonen Sjømat Norge.

Løsningen har vært at ukrainske importører har tatt en større del av ansvaret for å få fisken inn i landet. Mye av fisken hentes nå av ukrainerne selv, i Polen eller Danmark.

Nedgang med ett unntak

De ulike sjømatproduktene har hatt en nedgang på mellom 20 og 40 prosent. Men det er ett unntak. Verdien av reke-eksporten til Ukraina gikk opp med 4 prosent.

– Vi har merket økt etterspørsel fra Ukraina. Reker er et dyrt produkt, så det må være en god grunn til dette, forteller direktør Knut Helge Vestre hos reke-eksportøren Coldwater Prawns of Norway.

Han har hørt følgende teori fra Ukraina:

– Mye av matlagingen er overlatt til menn, og reker er et enkelt produkt å tilberede, i supper og på brødskiven.

Reke-eksporten utgjør likevel bare en liten del av eksporten, og hadde i fjor en verdi på vel 15 millioner kroner. Men det kan bli mer i år.

– Vi økte importen av norske reker etter krigen startet, fordi det ikke var mulig å få reker fra Canada, opplyser Ira Hryhorynska hos Lotos Fish.

Les på E24+

Yara-sjefen: – Putin bruker mat som våpen

Sjømateksporten til Ukraina gikk ned med 26 prosent i fjor. Men nedgangen hadde ett unntak: Reker.

Importen mindre påvirket

Handelen andre veien, fra Ukraina til Norge, er ikke like stor. Her har også svingningene vært mindre. Den norske importen gikk bare ned 6 prosent i fjor.

Den består hovedsakelig av klær og tekstiler, mindre båter, møbler og metaller. Ifølge handelskammeret kunne importen også ha inkludert landbruksprodukter, dersom Norge hadde firet på tollsatsene – slik andre land har gjort.

– Importen fra Ukraina har vært mindre påvirket av krigen enn det vi antok at den ville få. Det viser at de ukrainske produsentene klarer å levere, sier Tveitnes.

Økt eksport av humanitær hjelp

Men selv om sjømateksporten til Ukraina falt kraftig i fjor, var den totale eksporten i fjor omtrent på samme nivå som i 2021.

Dette skyldes at eksporten av varer som går under kategorien «humanitær hjelp», har kompensert for sjømat-fallet.

Samtidig er det verdt å merke seg at våpen og petroleum ikke er inkludert i statistikken. Det er heller ikke pengegaver direkte til lokale aktører, som de 2 millioner kronene som ble samlet inn etter et initiativ fra handelskammeret og Sjømat Norge.

– Den klart største andelen av dette beløpet kommer fra sjømatbransjen, forteller Tveitnes.

Kilder: SSB, Norges sjømatråd og NUUC

Les også

Kinas handel med Russland økte med 190 milliarder dollar i fjor

Les på E24+

Ny trend: Europa kjøper norske bruktbiler

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om