Lerøy tjener mer på driften, kutter slaktemål

Lerøy leverer rekordomsetning i tredje kvartal, men prisveksten på innsatsfaktorer påvirker kostnadene. Selskapet preges også av forslaget om grunnrenteskatt.

Lerøy-sjef Henning Beltestad presenterer tall for tredje kvartal.
Publisert:

Lerøy Seafood rapporterer et driftsresultat (før verdijustering) på 831 millioner kroner i tredje kvartal, opp fra 579 millioner på samme tid i fjor.

– Sterk etterspørsel etter sjømat, herunder vesentlig bedre prisoppnåelse for konsernets hovedprodukter er den viktigste årsaken til forbedret inntjening sammenlignet mot tilsvarende periode i fjor, skriver selskapet.

På forhånd var det ventet et operasjonelt driftsresultatDet selskapet tjener på driften før verdijusteringer på fisken i sjøen, renter og skatt på 864 millioner kroner i tredje kvartal, ifølge Infront TDN Direkt.

Omsetningen steg med 18 prosent fra samme kvartal i fjor til 7,4 milliarder kroner.

Kutter slaktemål

I tredje kvartal slaktet Lerøy totalt 56.179 tonn laks og ørret i tråd med en tidligere oppdatering fra oktober.

Lerøys slaktemål for hele 2022 lød tidligere på 203.000 tonn.

– Tilveksten i havbruk gjennom tredje kvartal og starten av fjerde kvartal har vært noe svakere enn ventet, og som følge av dette er forventningen om slaktevolum redusert 5.000 tonn i 2022, sier Lerøy-sjef Henning Beltestad.

Slaktet volum av laks og ørret estimeres til 202.000 tonn for 2023 (inkludert Lerøy sin andel i Scottish Seafarms).

Inntjening i segment videreforedling (VAP), salg og distribusjon har vært negativt påvirket av ekstrem utvikling i lakseprisene. Gjennom tredje kvartal har inntjeningen gradvis bedret seg, og det forventes en ytterligere bedring i marginen i fjerde kvartal.

Økte kostnader

For oppdrettsvirksomheten fører inflasjonen til gradvis høyere kostnader knyttet til uttak av fisken. Sammenlignet med tredje kvartal i 2021 er fôrkost per kilo slaktevekt om lag 3,5 kroner høyere per kilo i årets tredje kvartal.

– Økningen i uttakskostnad er allerede synlig i utviklingen gjennom 2022, og vil påvirke uttakskostnadene også i 2023, heter det i rapporten.

Noe av inflasjonen vil imidlertid dempes noe, fordi det forventes en bedre
effektivitet gjennom konsernets verdikjede.

– Haster å få ryddet opp

Lerøy varslet forrige uke permittering av 339 ansatte fra nyttår som følge av den foreslåtte grunnrenteskatten.

– Hverken de akutte konsekvensene, eller de langsiktige skadene, kan være tilsiktet, men det haster å få ryddet opp, skriver selskapet nå.

– Ingen næringsaktører kan operere med ukjent skattegrunnlag med tilbakevirkende effekt, det alene gjør at regjeringen anmodes om å komme med umiddelbare avklaringer og forsikre industrien om at prosessen skal gjennomføres med en reell og skikkelig høringsprosess.

Selskapet driver i tillegg til laks og ørret også med fangst av hvitfisk, videreforedling og salg av sjømat. Lerøy har rundt 5.500 ansatte og hovedkontoret ligger i Bergen.

Lerøy har en markedsverdi på rundt 28 milliarder kroner, etter et massivt fall i kjølvannet av grunnrenteforslaget, og er dermed det fjerde største sjømatselskapet på Oslo Børs.

Austevoll, som også kommer med resultater fredag, er største eier i Lerøy. Møgster-familien er hovedaksjonær i Austevoll.

Les også

Lerøy trekker kjøp etter skatteforslag

Publisert:
Gå til e24.no