Som statsminister leder Erna Solberg det internasjonale havpanelet, som består av 14 stats- og regjeringssjefer - og som har bestilt en rapport laget av 200 ledende eksperter. Her er Solberg på fiskemarked i Accra i Ghana.

Heiko Junge / NTB scanpix

Svaret på verdens utfordringer finnes i havet

Havet er i trøbbel. Det er et velkjent faktum, som også framkommer i Havpanelets rapport for en bærekraftig havøkonomi.

  • Einar Lohne Bjøru, Therese Rist og Jan-Gunnar Winther
    Einar Lohne Bjøru, Therese Rist og Jan-Gunnar Winther
    Senter for hav og Arktis
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Panelets 14 stats- og regjeringssjefer, ledet av statsminister Erna Solberg, har engasjert over 200 eksperter verden rundt for å gi et situasjonsbilde av tilstanden i verdenshavene.

Det som skildres er dyster lesing, og en bekreftelse på det vi har hørt før: Polisen smelter. Havet stiger. Flere øystater vil bli oversvømt. Plast på avveie samler seg på strender, på havbunnen og tas opp i marine organismer. Dyrearter utryddes, korallrev dør, havet forsures og vi kan vente oss større og mer alvorlige naturkatastrofer.

Men konklusjonene i rapporten gir også grunnlag for håp. Hvis havnasjonene forvalter 100 prosent av sine farvann bærekraftig, vil havets helse bli bedre. Det vil også skape arbeidsplasser og miljøvennlige industrier som vil gi store fortjenester. For å oppnå dette til må vi bevare mer natur, sikre en bærekraftig høsting av ressursene og få en rettferdig fordeling. Disse tre grunnpilarene – bevaring, produksjon og rettferdig fordeling – understreker behovet for en helhetstenking i forvaltning. En slik tilnærming vil gi en vinn-vinn-situasjon for både samfunn, miljø og økonomi.

Havpanelet konkluderer med at vi kan produsere 40 ganger mer fornybar energi innen 2050. Havvind alene kan i teorien dekke hele verdens strømbehov. I tillegg er det et enormt potensial for matproduksjon som enda ikke utnyttet. Vi kan produsere seks ganger mer sjømat enn det vi gjør i dag. Det er særlig innen akvakultur at potensialet for vekst er stort. Sjømat gir også god helseeffekt og har et lavere CO₂-avtrykk enn kjøtt.

Men det må gjøres skånsomt. Å verne nøye utvalgte områder vil kunne beskytte biologisk mangfold og være med på å redde utsatte habitater, som igjen vil kunne virke som naturlig beskyttelse mot fremtidige naturkatastrofer. Å «bevare naturen» er ikke det samme som å la den ligge brakk. Aktivitet kan skje så lenge det er innen naturens tålegrenser. Slik vil man kunne høste bærekraftig i et evighetsperspektiv.

Havpanelet har også analysert klimagevinsten ved utvikling av fornybar energi, økt sjømatproduksjon, grønn skipsfart, opptak av CO₂ gjennom bevaring og restaurering av marine økosystem («blå skog»), og karbonfangst og -lagring. Den samlede effekten vil kunne bidra med en femtedel av de reduserte klimagassutslipp som er nødvendig for å nå 1,5-graders målet i Parisavtalen.

Mulighetene som er beskrevet over vil kunne gi 12 millioner nye jobber og en fortjeneste på 15,5 billioner dollar innen 2050. Vi må likevel være bevisste på hvordan vi går frem for å unngå en urettferdig fordeling av rikdom. Hvis det blir gjort riktig, vil en større havøkonomi skape en verden der ressurser er jevnere fordelt og flere nasjoner får nyte godt av verdiskapningen. Det gir også en fredsskapende effekt.

For å nå målene er det behov for å sette inn støtet på flere fronter. Vi må gjøre det mindre risikabelt å investere i nye havnæringer. Vi trenger reguleringer og virkemidler som stimulerer til bærekraftige løsninger i havnæringene. Vi må ta i bruk ny teknologi. Vi må dele mer informasjon mellom private og offentlige instanser for å sikre at beslutninger blir tatt på et felles kunnskapsgrunnlag. Vi må bremse klimaendringene, tap av biologisk mangfold og landbasert forurensing, der plast er et spesielt stort problem.

Havet er for stort og viktig til at det kan ignoreres. Men det er ikke for stort til å gi det banesår. Jo mer vi lærer om havet, dess mer forstår vi hvilken nøkkelrolle det har for helse, verdiskapning og folks velvære.

Havet er nøkkelen til mange av de største utfordringene menneskeheten står overfor, blant annet klimaendringer, mat- og energisikkerhet. Vi må skifte fokus fra havet som offer til havet som løsning. Det er heller ikke et motsetningsforhold mellom bevaring og høsting – vi trenger begge. At sentrale kystnasjoner nå tar dette på alvor, er et stort skritt i riktig retning. For i havet ligger svarene på mange av verdens utfordringer.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Bærekraft
  2. Bevaring
  3. mangfold
  4. Naturkatastrofe

Flere artikler

  1. Erna, vi må snakke om mat

  2. Betalt innhold

    Kan lakseaksjer få grønt stempel og hva betyr det for sektoren?

  3. Betalt innhold

    MDG vil fase ut alle åpne oppdrettsanlegg innen 2025

  4. Mowi-sjefen har ikke tro på lukkede anlegg. Varsler satsing på digitalisering.

  5. Et hav av muligheter