Professor kritiserer grunnrentesatsen : – Helt avgjørende for diskusjonen

Debatten rundt grunnrenteskatten bør omhandle skattesatsen, og ikke hvorvidt den i seg selv bør eksistere eller ei, ifølge økonomiprofessor Magne Mogstad.

Det ikke går an å være for eller imot grunnrenteskatten uten å diskutere hva satsen skal være, ifølge professor i samfunnsøkonomi Magne Mogstad ved University of Chicago.
Publisert:

– Grunnen til at jeg er kritisk til debatten rundt grunnrenteskatt er fordi det handler veldig mye om for eller mot, og ikke hva skattesatsen skal være. Det er til slutt det som er helt avgjørende for diskusjonen.

Det sier professor i samfunnsøkonomi Magne Mogstad ved University of Chicago. Onsdag gjestet han et frokostmøte om statsbudsjettet i regi av Økonomisk Institutt, hvor hans innlegg tok for seg de faglige argumentene for og imot de foreslåtte skatteøkningene.

For to uker siden ble det kjent at regjeringen vil innføre grunnrenteskatt med en effektivt sats på 40 prosent på fiskeoppdrettsnæringen. Siden har lakseaksjene stupt på Oslo Børs og meningene er mange.

Mens mange samfunnsøkonomer er positive til grunnskatten, mener Mogstad at debatten rundt er feil.

Les på E24+

Den nye lakseskatten: Derfor blir det bråk

The Gary S. Becker-professor i økonomi Magne Mogstad ved University of Chicago.

Professoren sier regjeringen i for stor grad diskuterer for og imot grunnrenteskatt, og lite hva satsen faktisk skal være.

– Det går ikke an å være for eller imot uten å diskutere nettopp det, fordi er den for høy er det for store vridningerIneffektivitet ved at skatten påvirker bedriftenes investeringsvalg. og er den for lav blir det for lite provenyinntekterSummen en aktør, i dette tilfellet staten, tar seg betalt eller sitter igjen med i en transaksjon., forklarer han.

En nøytral skatt

Den norske grunnrenteskattmodellen er utformet for å være nøytral. Det betyr at den ikke skal gi samfunnsøkonomisk tap eller påvirke investeringer, fordi avkastning per krone investert er uendret.

Noen mener at skattetrykket vil stanse investeringene i næringen. På den andre siden argumenteres det for at staten vil ta en like stor andel av et underskudd som et overskudd, og dermed ikke hindre investeringer.

Les på E24+

Dette betyr statsbudsjettet for din lommebok

Staten blir gjerne i slik sammenheng omtalt som en «passiv investor», som tar en prosentandel av investeringskostnadene og overskuddet.

I så måte har det ikke noe å si om man setter satsen lik en eller 99 prosent, ifølge Mogstad.

– Selvfølgelig har ingen helt tro på at skatten er nøytral uavhengig av skattesats. Dette skyldes delvis at man ikke får refundert kostnader som egeninnsats fra eier. I tillegg får man ikke trukket i fra tidligere kapitalinvesteringer, som kan påvirke viljen til å gjennomføre investeringer i framtiden, sier han.

Derfor mener professoren skattesatsen være lavere enn 99 prosent.

– Spørsmålet er hvor lav, og det gir verken Finansdepartmentet eller NOUen om lakseskatt et godt svar på, avslutter han. 

I valg av skattesats på 40 prosent henviste regjeringen til skatteregimet i for vannkraft, som var på samme nivå.

Les på E24+

31 milliarder i ligningsformuer flyttet til Sveits på 5 år

Publisert:
Gå til e24.no