Næringen vil utrede lakseskatt pr. kilo fisk

Overskuddene i laksenæringen varierer sterkt mellom selskaper. Likevel er lakseskatt pr. kilo hovedregelen i næringens mest profilerte alternativ.

Næringsorganisasjonen Sjømat Norge har såkalt produksjonsavgift som sitt foretrukne forslag til særskilt skatt på laksenæringen.

Avgiften er uavhengig av lønnsomheten i de enkelte selskapene og utformet som kroner pr. kilo slaktet fisk. Den skal være lik for alle selskapene i en region.

Samtidig er det stor variasjon i lønnsomheten. Avhengig av avgiftens nivå, vil en slik avgift føre til at noen lakseselskaper går fra overskudd til underskudd i driften. Noen har underskudd allerede.

Færøyene har lenge hatt en slik avgift på havbruk (se faktaboks). «– Se til Færøyene!» var tittelen på meldingen Sjømat Norge sendte ut da de 2. januar leverte sin høringsuttalelse til regjeringens foreløpige forslag.

Også produksjonsavgiften på Færøyene er utformet som kroner pr. kilo slaktet fisk. Den er dermed en avgift på samlet omsetning i lakseselskapene.

Sjømat Norge vil også utrede en modell der selskapsskatten blir økt særskilt for havbruk.

Vil ikke ha den

Sjømat Norge er enig med regjeringen i at næringen skal betale mer skatt enn andre næringer. Men næringen vil ikke at det skal skje med en egen lønnsomhetsbasert skatt på grunnrenten (se faktaboks), slik regjeringen har foreslått.

På Færøyene er noen skeptisk.

– Det er norske oppdrettere som liker den færøyske modellen, ikke vi på Færøyene. Jeg skjønner ikke at de liker den. Et system basert på overskuddet i selskapene er bedre, sa adm. direktør og eier Atli Gregersen i havbruksselskapet Hiddenfjord 3. mars til E24.

Hiddenfjord er ett av tre lakseselskaper på Færøyene.

Spredning i lønnsomhet

Fiskeridirektoratet undersøker hvert år lønnsomheten i oppdrett av laks og ørret.

I undersøkelsen for 2021 har direktoratet sett på driftsmarginen i 81 selskaper. De dekker 85 prosent av alle tillatelsene i drift innen havbruk.

Driftsmarginen er omsetningen minus driftskostnadene (driftsresultat) i prosent av omsetningen. Den er regnet før renter og skatt.

Undersøkelsen for 2021 viser for de 81 selskapene:

• Driftsmarginen varierte mellom 41,5 prosent og − 6,7 prosent. Da er en ekstremt høy og en ekstremt lav driftsmargin holdt utenfor.
• Ordnet etter størrelsen på driftsmarginen hadde det midterste selskapet en margin på 15,9 prosent. Gjennomsnittet er litt høyere.
• Driftsmarginene var i gjennomsnitt omtrent 3 prosentenheter lavere for små selskaper enn for store. De mellomstore selskapene hadde den høyeste driftsmarginen. I 2020 var marginene i gjennomsnitt 7 prosentenheter høyere for de store enn for de små.
• Driftsmarginene var i gjennomsnitt høyest i Nordland med 25 prosent og lavest i Vestland med 10 prosent.
• Gjennomsnittlig kostnad var lavest i Nordland og høyest i Rogaland og Agder.

Regjeringens la tirsdag før påske frem sitt forslag for Stortinget. Der viser en figur at driftsmarginene i havbruk i gjennomsnitt var 23 prosent i årlig gjennomsnitt 2008–2021 mot 4 prosent i industrien.

Noen får underskudd

Avgiften på Færøyene blir fastsatt hver måned basert på lakseprisen pr. kilo og et normert tall for produksjonskostnaden pr. kilo. Er forskjellen mellom pris og kostnad det som tilsvarer 0–6 norske kroner, blir avgiften 2,5 prosent. Er forskjellen over 6 kroner, blir avgiften 5 prosent.

Er kostnaden høyere enn prisen, blir det en liten avgift likevel.

Hva ville disse reglene overført til Norge betydd i 2021?

Fiskeridirektoratets tall for priser og gjennomsnittlige kostnader tyder på færøyske regler ville gitt en avgift på 5 prosent. Da ville 10 lakseselskaper i direktoratets undersøkelse for 2021 fått barbert bort hele eller mer enn hele driftsoverskuddet sitt. De ni som allerede hadde negativt driftsresultat ville også fått avgiften og dermed forverret underskuddet sitt.

Men Sjømat Norge vil at produksjonsavgiften skal variere regionalt i samsvar med kostnadene. Dette kan endre det grove anslaget ovenfor. Også et bunnfradrag i omsetningen kan endre anslaget.

Vil tilpasse til Norge

E24 har sendt Fiskeridirektoratets tall for fordelingen av lønnsomheten til Sjømat Norge, sammen med disse spørsmålene:

– Hvordan vil en produksjonsavgift uavhengig av lønnsomheten i det enkelte selskap fungere, gitt denne fordelingen?

– Er det fare for at selskaper går fra positiv til negativ driftsmargin?

Adm. direktør Geir Ove Ystmark svarer i e -post.

«Lønnsomheten i havbruk er varierende og næringen er utsatt for en rekke risikofaktorer. Valutakurser gir f.eks. en høy avkastning i dag, men med en normalisering ville den falt sterkt.»

Han skriver at «dette understreker hvor komplekst det er å finne riktig skattemodell» og minner om at Sjømat Norge vil utrede flere modeller. Han peker på to:

• En «norsktilpasset variant» av produksjonsavgiften på Færøyene.
• Øke den ordinære selskapsskatten, «slik bedriftene på Færøyene ønsker». Den er nå 22 prosent i Norge for alle selskaper.

«Modellen må selvsagt legge strukturen i den norske næringen til grunn», skriver Ystmark.