Utelukker færøysk lakseskatt: – Overromantisert

FÆRØYENE/OSLO (E24): – Overromantisert, er dommen fra Pollestad etter møter med myndigheter og lakseoppdrettere på Færøyene om skattemodellen. Nå inviteres opposisjonen til forhandlinger.

Arbeidet med å lose lakseskattforslagetlakseskattforslagetRegjeringen har foreslått en særskilt skatt på 35 prosent på grunnrenten i oppdrett av ørret og laks. Grunnrenten defineres som verdien av en felles naturressurs, og viser seg som ekstra overskudd i bedrifter som gjennom konsesjoner får utnytte ressursen. gjennom Stortinget fortsetter på høygir etter at Geir Pollestad (Sp) og Mona Nilsen (Ap) kom hjem fra studietur til Færøyene.

– For å starte med konklusjonen, så tror jeg nok at vi ikke kommer til å gå for en færøysk modell (se faktaboks) i Norge, sier Pollestad til E24.

Både Høyre og Sjømat Norge har bedt regjeringen utrede alternativer til grunnrenteskatten, og blant annet pekt på systemet på Færøyene.

– Den færøyske modellen har blitt litt overromantisert av aktører i Norge, hevder Pollestad, som nå er klar til å starte forhandlinger.

– Relativt stor vilje til bredt forlik

Både Pollestad, som skal lede stortingsforhandlingene, og kollega Mona Nilsen (Ap) i finanskomiteen, er styrket i troen på den norske overskuddsbaserteoverskuddsbaserteAt man betaler en prosent av overskuddet, i stedet for at man betaler en avgift per kilo fisk uansett hvor bra det går for bedriften modellen, etter besøket på Færøyene.

Argumentet om at den færøyske modellen, som i hovedsak dreier seg om en produksjonsavgift på mengden laks, kan tilpasses norske forhold, endrer ikke deres syn.

Pollestad viser til at hvis man justerer modellen, slik at den blir overskuddsbasert, og man endrer fastsettingen av priser, kostnader og minstefradrag, så vil den ligne mer den modellen vi har.

– Da er ikke poenget så stort. Jeg tror vi forholder oss til at Færøyene har den modellen de har, og at vi har vår. Så får vi heller gløtte litt til hverandre, sier han.

Pollestad er likevel optimistisk til et bredt forlik om det nye skattesystemet, og vil denne uken invitere opposisjonen til forhandlinger.

– Jeg opplever at vi har en god dialog. Vi har ikke kommet så langt i prosessen at vi kan si hvor vi ender og hvor stort forlik vi kan få. Men jeg opplever generelt sett at det er relativt stor vilje til å finne et bredt forlik.

Han opplever også interesse fra Høyre, selv om partiet har et landsmøtevedtak mot grunnrenteskatten.

– Når Høyre ser at dette uansett går gjennom, men at de får muligheten til å være med og påvirke, så er Høyre tradisjonelt sett et parti som er med og spiller når kampene er i gang, sier Pollestad.

Grenser for forhandlingene

Pollestad og Nilsen jobber nå med å bli tydeligere på grensene for diskusjonene, og hva de kan gå med på.

– Og så vil de ulike partiene måtte ta stilling til om de ønsker å være med videre eller ikke, sier Pollestad.

– Og hvor går egentlig grensene?

– En av tingene er at vi er veldig fast på at skatten er innført fra årsskiftet, sier Pollestad, som dermed klart avviser ønsker om utsettelse til neste år.

– Vi er også veldig opptatt av at det skal være en overskuddsbasert modell, og at vi heller ikke etter besøket på Færøyene, ser noen klare alternativ som det er nyttig å utrede.

Pollestad vil heller ikke rikke på at det skal være et minstefradrag og at andelen som skal gå til kommunene opprettholdes.

– Vi ser på alt

Nilsen er også opptatt av forutsigbarheten.

– En ting som slo meg når vi var på Færøyene, var hvor viktig det er at skatten står seg over tid, sånn at det blir forutsigbart for aktørene når de skal gjøre investeringer med lang tidshorisont. På Færøyene har det vært flere endringer siden avgiften ble innført, og en ny endring er på vei, sier hun.

Hun peker på at mens en avgift lett kan endres fra år til år, skal det litt mer til for å endre grunnrenteskatten, som er et helt skattesystem.

– Det er jo flertall for grunnrenteskatten, men jeg ser også positivt på mulighetene til å få et bredt forlik, selv om det selvfølgelig også vil være diskusjoner rundt elementene.

– Vi har sagt at døren skal være åpen. Vi ser på alt for å kunne få et bredest mulig forlik, tilføyer hun.

Målet er at finanskomiteen skal være ferdig med sin innstilling 16. mai. Da får vi vite hvor partiene står i saken og detaljene som skal gjelde, før det formelt blir vedtatt på Stortinget innen utgangen av mai.

– Vi vil ikke presse dette helt opp til sommerferien. Det som er vanskelige vurderinger i mai, blir ikke enkle vurderinger i juli, sier Pollestad.

– Mange i næringen og leverandørindustrien håper også at det snart trekkes noen konklusjoner, slik at de vet hva de har å forholde seg til.

I tillegg skal Pollestad og Nilsen ha en rekke innspillsmøter med aktørene i løpet av tirsdagen, for å få mer klarhet rundt detaljer rundt innretningen i saken. Ifølge politikerduoen er det særlig små og mellomstore aktører som ikke er helt fornøyde med inntrykket som ble etterlatt av de store organisasjonene under høringen forrige uke.