Rødt om laksekritikk: – Kan ikke legge lokk på debatten fordi aksjene skvetter litt
Regjeringen bør ikke la seg diktere av lakselobby eller opposisjon, mener Rødt, etter at Vedums utspill om lakseskatten ga milliardsmell på børsen.
Regjeringen har fått massiv kritikk etter det siste utspillet om lakseskatten, som ga milliardfall på børsen for de største oppdretterne denne uken.
– Vi kan ikke legge lokk på politisk debatt fordi de skvetter litt på børsen, sier fiskeripolitisk talsmann i Rødt, Geir Jørgensen.
Pollestad kom i forrige uke med signaler om at lakseskatten ville endres i positiv retning for lakseselskapene, ifølge Dagbladet. Det ga da en milliardopptur i laks på børsen, som i stor grad ble reversert etter finansministerens utspill torsdag.
117 personer i sjømatbransjen hadde formue over 100 millioner
– Trenden de siste månedene er at aksjene går opp, og hvis meglere mister nattesøvnen av utspill fra Geir Pollestad, så får de finne seg en ny jobb, sier Jørgensen.
De uvanlig store børssvingningene kan være vanskelig å forholde seg til både som investor og oppdretter, og enkelte har fryktet at de politiske utspillene kan skremme bort investorer, særlig de utenlandske.
– Klart de kan bidra med mer
Jørgensen mener kritikken fra høyresiden om at utspillene fra regjeringen skaper usikkerhet i aksjemarkedet er feilslått.
– Jeg mener det er et godt signal fra Vedum at det ikke er hvor mye man henter inn, men at man får en godt utformet grunnrenteskatt som er det viktigste, sier han.
I forslaget om grunnrenteskatt anslås det at en skattesats på 40 prosent vil gi et proveny, altså skatteinntekter, på i underkant av 4 milliarder. Denne utregningen er basert på de siste tilgjengelige skattetallene da forslaget kom i fjor høst.
Laksenæringen mener imidlertid at skattesatsen ikke trenger å være så høy, og flere meglerhus har i det siste trodd satsen ville reduseres til 15–20 prosent, hvis det er selve inntektsbeløpet som er det viktigste. Torsdag vektla Vedum i stedet selve modellen, og tilføyde at ingenting er bedre enn at inntektene blir høyere.
– Begrunnelsen for å innføre laksebaronskatten er at næringen endelig skal måtte begynne å dele mer av superprofitten sin, ikke at regjeringen trengte 4 milliarder for å få budsjettet til å gå opp, sier Jørgensen.
– Når man ser på overskuddene og superprofitten oppdrettsselskapene går med, så er det klart at de kan bidra med mer enn 15 prosent i grunnrenteskatt.
Tapte millioner på lakseras: – Umulig å forholde seg til sånn kommunikasjon
– Bør ikke la seg diktere
Selv om grunnrenteskatten er innført fra 1. januar i år, vil det endelige forslaget ikke bli klart før i mars, på grunn av en omfattende høringsrunde.
– Regjeringen bør ikke la seg diktere av Høyre eller lakselobbyen til å legge frem en utvannet og hullete lakseskatt, sier Jørgensen.
Han minner om at regjeringen har et stort stortingsflertall til venstre for seg til å støtte seg på.
– Rødt er gjerne med å sikre at vi får en grunnrenteskatt som sikrer at laksebaronene faktisk yter til fellesskapet, og at mer av verdiskapingen som skjer i merdene går til velferd langs kysten, sier Jørgensen.
Jørgensen bor selv i en av landets største oppdrettskommuner, og kjenner næringen godt.