Studie: Lakselus større trussel for villaksen enn antatt

Lus fra oppdrett er en av de største truslene for den utrydningstruede villaksen. – Tidligere anslag av effektene lakselus har på villaksbestander, har vært for lave, sier forsker.

Villaksen er allerede utrydningstruet i Norge, og effekter av lakselus knyttet til oppdrett anses å være en av de største menneskeskapte påvirkningene.

Nå viser det seg at tidligere studier kan ha undervurdert påvirkningen lusen har på villaksen, ifølge ny studie ledet av NORCE Norwegian Research Centre basert på 19 år med data. Det var iLaks som først hadde saken.

– Det er helt klart uheldig at tidligere studier ser ut til å ha underestimert effektene lus har på villaks, sier forsker og lakselusekspert Wiik Vollset i en pressemelding.

Han har ledet arbeidet med studiet, som har resultert i en vitenskapelige artikkel i tidsskriftet Proceedings of the Royal Society B.

– Det er en stor debatt om hvor mye lakselus reduserer bestandene, sammenlignet med andre effekter som for eksempel endret sjøoverlevelse. Nå viser vi at tidligere anslag av effektene lakselus har på villaksbestander, har vært for lave, sier Vollset videre.

– Fanger ikke opp hele bildet

Lakselus påvirker utvandrende laksesmolt og reduserer hvor mange voksne laks som kommer tilbake til elvene for å gyte. Denne påvirkningen er størst på Vestlandet der antall oppdrettsanlegg er høyest.

Det er imidlertid vanskelig å dokumentere nøyaktig hvor mye en bestand blir redusert på grunn av denne påvirkningen, ettersom laksen også påvirkes og trues av andre faktorer.

– Nå viser det seg at selv randomiserte kontrollerte forsøk, ansett som en gullstandard og en mye brukt metode for å vurdere graden av påvirkning fra lakselus, ikke fanger opp hele bildet hva gjelder lusepåvirkning.

Underestimeringen forklares ved at lakselus over tid har blitt resistente mot behandlingen. I tillegg kan laksen bli delvis negativt påvirket av medisinen, påpeker Vollset og kollegene.

Studien bruker overvåkningsdata fra lusetellinger i utvandringsruten fra Vossovassdraget. Her ser man at effekten av å behandle laksesmolt i forkant med medisin har blitt redusert over tid.

– Det er samtidig en klar negativ sammenheng mellom hvor mange laks som kommer tilbake, og hvor mye lus det er i utvandringsruten. Dette mønsteret kan også sees i antall villaks som telles i nærliggende elver til Vosso.

– I tillegg kan vårt arbeid få konsekvenser for hvordan man skal vurdere effekter av lakselus på bestander av villaks, sammenlignet med andre påvirkninger, sier Vollset videre.

Dyrt problem

Lakselus regnes for å være den største utfordringen oppdrettsnæringa i Norge står overfor. Matforskningsinstituttet Nofima har tidligere anslått lusekostnader på nær 5 milliarder i året for næringen.

For mye lus i et område kan resultere i at selskapene må redusere produksjonen (se faktaboks tidligere i saken).

Lusebehandlingen, som nå stort sett foregår mekanisk etter at lusen har blitt resistent mot medisinsk behandling, er også et problem for fiskevelferden.