Laksemilliardær Ola Braanaas flytter til «skatteparadiset» Bø: – Jeg kan ikke bli selskapets verste fiende

Norske lakseoppdrettere utenfor børs stålsetter seg for skattesjokk i 2022. Firda-eier Ola Braanaas venter å spare nær 31 millioner i året på å flytte fra Gulen til Bø i Vesterålen.

PÅ FLYTTEFOT: De siste 19 årene har Ola Braanaas bygd en milliardbedrift på laks i Gulen. Nå flytter gründeren til Bø for unngå en kraftig skattesmell.
  • Lage Bøhren
Publisert: Publisert:

– Når det blir en byrde for selskapet at jeg blir boende her, da flytter jeg bare. Jeg kan ikke bli selskapets verste fiende, sier Ola Braanaas til E24.

De siste 35 årene har han bygget opp laksekonsernet Firda Seafood. I 19 av dem har han bodd på den vesle holmen Svinøyna i Gulen kommune, ved innløpet til Sognefjorden.

Men nå følger han i fotsporene til andre næringslivsprofiler som Bjørn Dæhlie, Einar A. Sissener og Kristian Adolfsen. Braanaas og familien flytter til Bø i Vesterålen, «Norges Monaco», for å spare skatt.

Årsaken er et forslag fra regjeringen i statsbudsjettet for 2022 om å beregne verdien av oppdrettstillatelser til såkalt omsetningsverdi.

Forslaget har ingen praktisk betydning for børsnoterte selskaper, men vil innebære en eksplosiv økning i skattegrunnlaget for eiere av privateide oppdrettere som Firda Seafood.

Eneeier Braanaas, som ifølge tidsskriftet Kapital er god for 3,6 milliarder kroner på papiret, har med sine rådgivere anslått at endringen vil tredoble hans private skatteregning i form av formuesskatt og utbytteskatt, til 47,5 millioner kroner.

– Det er ikke synd på meg, men dette er penger som må tas direkte fra driften og utviklingen av Firda Seafood-konsernet. Over natten er jeg og det lokale eierskapet blitt en stor byrde for selskapet, arbeidsplassene og verdiskapingen lokalt i Gulen, sier Braanaas.

Ved i stedet å bosette seg i «skatteparadiset» Bø, med landets laveste sats på kommunal formuesskatt, anslår han å spare nesten 31 millioner i skatt hvert eneste år.

– Pulveriserer det lokale eierskapet

Braanaas understreker at dette er hans kvalifiserte gjetning, basert på foreløpige signaler om at Finansdepartement vil verdsette oppdrettskonsesjoner basert på oppnådde auksjonspriser de siste årene, på rundt 200 millioner kroner per stykk.

Firda-konsernets totalt 13,5 konsesjoner for laks og ørret vil i så fall verdsettes til 2,7 milliarder kroner.

Les også

Lakseverdier for opp mot 140 mrd. utenfor børs: – Vil ikke sitte i Monaco og telle penger

– Regjeringen foreslår å sette formuesverdien på oppdrettstillatelsene til en pris som kun kan realiseres ved salg av selskapet, noe som betyr at lokalt, aktivt eierskap i Distrikts-Norge går fra å være en ressurs, til en byrde, sier Braanaas.

Forslaget ble utarbeidet og lagt frem av Solberg-regjeringen før dens avgang tidligere i høst, men er blitt beholdt av den nye Ap- og Sp-regjeringen i deres eget statsbudsjett for 2022.

Effekten av grepet blir enda sterkere som følge av at budsjettforliket som ble lagt frem denne uken inneholdt en større økning av formuesskatten enn opprinnelig planlagt. Satsen går nå opp fra 0,85 prosent til 1,1 prosent for de største formuene.

– Hverken Senterpartiet eller Arbeiderpartiet kan være bekjent av at det lokale, aktive eierskapet straffes, og at børsnotering eller salg av bedriftene er eneste løsning for selskaper langs hele kysten, sier Braanaas.

FORTSATT AKTIV: Ola Braanaas og kollega Linda Melheim sorterer ørret etter kvalitet på slakteriet i Byrknes.

Han tror skatteendringen, hvis den blir stående, vil føre til en kraftig omstrukturering og sentralisering i den norske havbruksnæringen, der de store selskapene blir større og de små blir mindre.

– Det åpenbare valget for oss i Firda Seafood, og andre små og familieeide selskaper langs hele kysten, er å selge selskapene, eller gi bort den lokale råderetten ved å gå på børs. Det vil pulverisere det lokale eierskapet, og bety en historisk flytting av makt og beslutninger bort fra kystsamfunnene der verdiskapingen skjer, sier Braanaas.

Har tjent 857 mill. på fem år

Firda-konsernet omsatte for 1,5 milliarder kroner i 2020, og satt igjen med et overskudd på 170,8 millioner.

De siste fem årene er det akkumulerte overskuddet på 857 millioner. Bokført egenkapital ved utgangen av fjoråret var på 625 millioner, tilsvarende en egenkapitalandel på 52 prosent.

– Det ser ut som butikken din tjener nok penger til at du har råd til å betale den økte skatten?

– Ja, men det vil innebære en utilbørlig tapping av selskapet, som ellers skulle gått til å videreutvikle og trygge virksomheten, sier Braanaas.

Det samme argumentet brukte for øvrig en annen oppdrettsgründer, Salmars Gustav Witzøe, da han rettet hard kritikk mot formuesskatten under et intervju med VG tidligere i sommer.

Gjennom sitt holdingselskap O. Braanaas tok Ola Braanaas et utbytte på 20 millioner kroner i fjor.

– Hvert år tar jeg det utbyttet som er nødvendig for å betale min formuesskatt. Resten av den kapitalen som er bygd opp gjennom gode år ligger i holdingstrukturen min, og skal både være en ryggrad til å tåle dårlige tider, samt gi muskler til mer offensive grep som oppkjøp eller nødvendige investeringer, sier Braanaas.

FRA FISKEKASSER TIL FLYTTEESKER: Ola Braanaas og familien har allerede kjøpt hus i Bø, og flytter nordover på nyåret.

59-åringen er født på Hamar, men bodde flere år i Bodø som barn.

– Vi har sterke røtter i Nordland. Familien min har hatt et småbruk i Steigen siden 1974, og jeg har tilbrakt mye av min oppvekst i Nord-Norge. Selv om det er trist å forlate et område jeg er blitt veldig glad i, tror jeg vi kommer til å trives godt i Bø, sier Braanaas.

Ordføreren: – Veldig beklagelig

– Jeg har en viss forståelse for at han tenker slik.

Det sier Gulen-ordfører Hallvard Oppedal (Sp) til E24, etter å ha blitt informert denne uken om at kommunens rikeste mann og mest profilerte næringslivsleder er i ferd med å flytte på seg.

Ordføreren viser også til Solberg-regjeringens oppskrivning av laksekonsesjoner til markedsverdi.

– Dette har ikke den nåværende regjeringen gjort noe med, og det gjør at selskapenes formuer blir mye høyere over natten, sier Oppedal.

– VELDIG BEKLAGELIG: Gulen-ordfører Hallvard Oppedal skulle gjerne beholdt Ola Braanaas som sambygding.

– Jeg synes dette er veldig beklagelig, Ola Braanaas har vært en stor ressurs for Gulen kommune, og han har skapt mye aktivitet her. Det forstår jeg at han vil fortsette med, men vi skulle gjerne hatt han boende her, legger han til.

I fjor bidro formuesskatt fra Braanaas med nettoinntekter til kommunen på rundt 2,8 millioner kroner.

– Så vi taper en god del på dette, og det er klart at det vil få konsekvenser for driften av kommunen, uten at jeg kan peke på noe spesielt, sier Oppedal.

Finansdepartementet er blitt forelagt uttalelsene fra Braanaas, men har foreløpig ikke gitt en respons på disse.

Les på E24+

Rikinger flykter til «Norges Monaco». Slik skal de bo i Bø i Vesterålen.

Les også

Bjørn Dæhlie selger huset og forlater «skatteparadiset» Bø i Vesterålen

Les også

Bø-ordføreren tar oppgjør med «skatteflyktninger» som ikke flytter på ordentlig

Les også

Bø vil ikke lenger få kompensasjon for nedsatt formuesskatt

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Laks
  2. Oppdrettsnæring
  3. Gulen
  4. Firda
  5. Formuesskatt

Flere artikler

  1. Skattesjokket i laks: – Dypt bekymret for konsekvensene

  2. Lokalavis: Enda en laksemilliardær flytter til Bø

  3. Vil gjøre Stad til Norges nye skatteparadis

  4. Ett år med Norges laveste formuesskatt: – Vi er i god rute

  5. Skattesjokket i laks: Ber Vedum lytte til egne ordførere