Jubler over laksemillioner inn i kassa: – Dette er en «fair» skatt
Ordføreren lover at lakseskatten skal føre til bedre kommunale tjenester i Tromsø.
– Dette er positive nyheter for Tromsø kommune.
Kommunedirektør Stig Tore Johnsen har tirsdag morgen all grunn til å dra fram sitt bredeste dollarglis.
Regjeringens endelige forslag til ny grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen vil kommunen nyte godt av. Halvparten av grunnrenteskatten som hentes inn fra Tromsøs 14 kommersielle oppdrettsanlegg vil gå rett i kommunekassa.
– Vi får også en økt andel fra Havbruksfondet, og produksjonsavgiften økes fra 40 til 90 øre per kilo, sier Johnsen.
Anslår at skatten vil koste nesten ni milliarder: – Vi håper fortsatt noen i Stortinget er voksne
Bedre vilkår for kommunen
Kommunedirektøren påpeker torsdag formiddag at det jobbes med å regne ut hvor mye penger ny skatt og økte utgifter vil gi kommunen i 2023.
– Men vi må jo tolke dette som en inntektsøkning, sier han.
Johnsen vil ikke spekulere i eventuelle negative konsekvenser av grunnrenteskatten, som han kaller et politisk spørsmål.
– Blir det nye skoler, sykehjem og mer asfalt på veiene i Tromsø som følge av disse nye inntektene?
– Du må ringe ordføreren for å få svar på akkurat dét, humrer kommunedirektøren.
– Vi får bedre rammebetingelser for å utøve enda bedre tjenester i Tromsø kommune, svarer ordfører Gunnar Wilhelmsen på samme spørsmål.
– Skal jeg ta det som et «ja»?
– Ja, svarer Wilhelmsen.
Høyres nestleder: – Veldig vanskelig å se at Høyre og regjeringen blir enige
Minst 12 millioner ekstra
Ordføreren deler kommunedirektørens entusiasme rundt den nye grunnrenteskatten, der satsen settes 5 prosent lavere enn det opprinnelige forslaget på 40 prosent.
– Dette er en «fair» skatt. Regjeringen har lyttet til innsigelser, og levert et mer balansert forslag. For kommunen er det viktig å få vår del av avkastningen når vi stiller vårt areal til disposisjon for oppdrettsnæringa, sier han.
Wilhelmsen tror ikke grunnrenteskatten vil ha negative konsekvenser for bedrifter tilknyttet oppdrettsnæringen, eller lokalsamfunnene der anleggene.
– I Tromsø har vi verken smoltanlegg, slakteri eller videreforedling, så konsekvensene vil ikke bli så store her i vår kommune, sier han.
Det jobbes nå med å regne ut hvor mange ekstra laksekroner kommunen får inn på konto i 2023.
– Jeg har bare sett et raskt oppsett fra økonomiavdelinga vår, men jeg mener at inntektene for vår del blir økt med minimum 12 millioner kroner, avhengig av biomassen, sier ordføreren.
Skuffelse i SV
SVs gruppeleder i Tromsø, og ordførerens politiske samarbeidspartner, Pål Julius Skogholt, er ikke udelt positivt til regjeringens grunnrenteskatt.
Tøff vei til bredt forlik om lakseskatten
– Det største problemet med skatten er mangelen på intensiver for å skape en mer miljøvennlig næring. Vi kan diskutere prosentsatser opp, ned og i mente, men det viktigste var å få på plass en overgang til drift som reduserer rømming, samt utslipp av slam, luselarver og -egg, sier han.
Skogholt er allikevel ikke akkurat lei seg for at oppdrettsselskapenes økonomiske bidra til kommunen nå blir langt større.
– At disse pengene tilfaller kommunen, er udelt positiv. Vi trenger hver ei krone.
