Grieg Seafood ga laksen 877 kilo antibiotika: – Vår antibiotikabruk er for høy

Lakseoppdretterens antibiotikabruk er likevel nedadgående og skjer hovedsakelig i Canada, men også i Finnmark.

Grieg Seafood har et mål om null bruk av antibiotika i sin oppdrettslaks, men klarer det hverken på vestkysten av Canada eller i Finnmark.

Totalt er det snakk om 244 kilo antibiotika i Norge i 2022, marginalt opp fra 238 kilo året før. I Canada er det derimot brukt 633 kilo, ned fra 950 kilo året før, til tross for at mengden laks i landet er under en fjerdedel av det de har i Norge.

Selskapet innrømmer i rapporten for fjerde kvartal at «vår antibiotikabruk er for høy» i Canada, mens det skrives lite om det som er brukt i Norge.

– Hva er grunnen til at bruken er så høy i Canada?

– Det er en sykdom som kalles munnråte (yellowmouth). Vi jobber mye med dette nå og forsøker å finne en vaksine sammen med leverandører for å unngå det. Men når fisken får det, så må du behandle, sier Grieg-sjef Andreas Kvame til E24 i etterkant av fjerdekvartalspresentasjonen.

Grieg slaktet totalt 84.687 tonn laks i 2022, hvorav 24 prosent kom fra Canada.

De siste årene har det vært større oppmerksomhet rundt farene for antibiotikaresistens i takt med økt bruk av antibiotika generelt i samfunnet. I Norge er bruken av slike legemidler i oppdrettslaks nesten totalt faset ut.

Ville bare teste

Bruken av antibiotika i Finnmark forklarer Grieg-sjefen med at det var en test, for å se hvordan det virket på laksesykdommen vintersår, som er et gjentagende problem i næringen.

– Og hva var resultatet?

– Det virket. Men vi ønsker ikke å gå den veien. Vi ønsker først og fremst å finne en vaksine så vi kan unngå dette. Vi hadde jo en vintersårvaksine, men den ser ikke ut til å treffe godt nok lenger.

– Men når dere har sett at det virker, kommer dere til å bruke mer antibiotika fremover for å hindre vintersår?

– Nei. Det gjør vi ikke, da blir det snakk om utslakting i stedet.

Kommunikasjonssjef Kristina Furnes i Grieg understreker at selskapet «har svært høy terskel for å ta i bruk antibiotika og dette er kun en aller siste utvei for å sikre fiskehelse- og velferd».

– Selv om vaksinene fungerer, gir det ingen garanti for at fisken likevel ikke kan bli syk, noe vi dessverre opplevde i fjor. Både næringen og vaksineprodusentene jobber med å finne bedre løsninger, blant annet med å optimalisere vaksinene, sier hun videre.

– Ikke renset

I tillegg til sykdommer, er lusen et stort og dyrt problem for laksenæringen, noe som også går hardt utover selve laksen, også den ville.

Selv om lakseselskapene i stor grad har gått over fra medikamentell behandling til mekanisk behandling, brukes fortsatt stoffet hydrogenperoksid, som av og til skylles rett ut i sjøen.

Hvor skadelig det kjemiske middelet er for ulike dyregrupper (inkludert lus), avhenger av mange faktorer som konsentrasjon, temperatur og artenes følsomhet, ifølge Havforskningsinstituttet.

Det er derfor regler for hvordan behandlingsvannet skal håndteres, ut fra risiko for påvirkning på reke- og gytefelt for torsk.

I 2022 brukte Grieg totalt 454 tonn aktivt virkestoff med hydrogenperoksid, om lag halvparten så mye som året før.

I Finnmark brukte Grieg 224 tonn av dette stoffet i fjor (i fjerde kvartal), og det ble da skylt rett ut i sjøen uten rensing.

– Siden anlegget som ble behandlet ikke ligger i et reke- eller gytefelt, og siden temperaturforholdene var såpass lave at det var fiskevelferdsmessig best å unngå å ta fisken inn i en brønnbåt, ble det behandlet i merden og da blir ikke behandlingsvannet renset eller fraktet bort, forklarer Furnes.

– Antall behandlinger med hydrogenperoksid har gått betydelig ned de siste årene både i havbruksnæringen generelt og hos oss, så totalt sett er påvirkningen fra dette tiltaket mindre enn før, legger hun til.