Sjømatbedriftene: – Ingen stående ovasjon

Selv om møtet mellom laksenæringen og regjeringen har gitt noen oppklaringer, er bransjen usikker på om det vil påvirke de varslede permitteringene.

Leder for Sjømatbedriftene Robert Eriksson (f.v.), sjef i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark, styreleder Paul Birger Torgnes i Sjømat Norge, fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) møtte pressen etter de hadde diskutert den såkalte lakseskatten fredag.
Publisert:

Regjeringen meldte fredag at de vurderer en ny løsning for å fastsette priser på laks. Det de vil vurdere å gjøre er å opprette et uavhengig organ for å fastsette de såkalte normprisene, eller markedsprisene, som skal legges til grunn for den såkalte grunnrenteskattenen skatt selskaper skal betale på deler av inntektene de får ved bruk av felleskapets naturressurser. .

Det kom frem etter at finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) møtte bransjeorganisasjonene Sjømat Norge og Sjømatbedriftene, for å snakke om innretningen på grunnrenteskatten.

Leder for Sjømatbedriftene, Robert Eriksson, er usikker på om dagens forslag til endringer i prisfastsettelsen vil påvirke permitteringsvarslene.

– Det handler jo om man har kjøpere, for nå er kontraktmarkedet dødt, sier han til E24.

Les på E24+

Lakseskatten forklart fra sjøen til kjøledisken

– Byråkratisk og uoversiktlig

Eriksson understreker at han er glad for regjeringens presisering av at det er faktiske inntekter som skal legges til grunn for beskatningen. Samtidig er han negativ til forslaget om et eventuelt normprisråd som skal fastsette prisene.

– Det er ingen stående ovasjon fra Sjømatbedriftene etter forslaget som kom i dag. Det er av den enkle grunn at det fortsatt er Nasdaq-børsens priser som skal legges til grunn.

– Med den måten å gjøre det på, er vi svært usikre på om de når det målet. Vi tror ikke nødvendigvis at det blir utfallet med det forslaget som ligger på bordet nå, sier han.

Eriksson etterlyser enkle og gode løsninger, fordi han frykter at normprisrådet blir en veldig byråkratisk og uoversiktlig måte å fastsette inntektene på.

Robert Eriksson i Sjømatbedriftene (t.v.) er glad for positive signaler fra regjeringen, men skuffet over at de ikke vil avvente innføring før detaljene er klare. Til høyre står styrelederen i Sjømat Norge, Paul Birger Torgnes.

– Utilsiktede konsekvenser

– Vi opplever høringsnotatet som er sendt ut som svært mangelfullt, det mangler konsekvensutredninger fra A til Å, sier han videre.

Eriksson peker på at laksenæringen er kompleks, og at konsekvensene for resten av næringen uviss, når det innføres en slik skatt på et enkelt ledd.

– Det kan fort føre til utilsiktede følger på andre områder, sier han.

Bransjen er nå villig til å betale mer skatt, og Sjømatbedriftene ønsker en dialog med regjeringen om dette.

– Mangfoldet blant store og små, privateide og børsnoterte, må ses i sammenheng, så vi skulle gjerne satt oss ned med regjeringen om å finne løsninger på dette. Men vi registrerer at de sier at «det kan dere bare glemme – grunnrenteskatten kommer uansett til å bli innført fra første januar».

– Det bekymrer oss veldig og uroer oss oppriktig, men vi er også veldig fornøyd med de positive signaler som er kommet i dag om at de er interessert i å ha en nærmere dialog rundt utilsiktede konsekvenser, det skal de ha ros for.

Eriksson sier organisasjonen nå vil se nærmere på det som er foreslått, og eventuelt få gjennomført en konsekvensutredning.

Fortsatt «omfattende usikkerhet»

Styrelederen i Sjømat Norge, Paul Birger Torgnes, mener dagens forslag fjerner noe av usikkerheten bransjen har kjent på siden regjeringen foreslo grunnrenteskatt på laks tidligere i høst.

Direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark, mener på sin side at det fortsatt «er ganske omfattende usikkerhet på flere punkter».

– Dette er en justering av innholdet i en høring som er ute frem til 4. januar, og et forslag som ikke skal vedtas før nærmere sommeren. Så det vil jo være usikkerhet for alle før Stortinget har fattet et vedtak, sier Ystmark.

På forhånd håpet bransjen nettopp på endringer i hvordan man skulle fastsette prisen på laks, som med det skal være grunnlag for skatten. Dette i håp om at det ville kunne løse utfordringene selskapene har hatt med å inngå langtidskontrakterlangsiktige kontrakter som oppdrettsselskapene inngår for salg på primært foredlet laks, som laksefileter, til kjøpere som for eksempel dagligvarekjeder.

– Men dagens forslag vil jo kanskje hjelpe noe på mulighetene for å kunne inngå kontrakter?

– Jeg bestemmer ikke over markedet. Det er en sak som går på hvordan markedet vurderer dette, sier Ystmark.

– Men er forslaget et steg i riktig retning?

– Jeg opplever det som et ønske fra regjeringen på å få en faktisk pris, og det er positivt. Så må vi ha en runde med våre medlemmer på hvordan de ser på dette, sier Ystmark.

Sjømat Norge-sjefen er glad for at de nå har hatt dette møtet med statsrådene, og opplever at de har en åpen dør både før og etter høringsfristen 4. januar.

Les også

Regjeringens lakseskatt har fått politisk lus

Flere lakseforedlere har varslet permitteringer på grunn av et dødt kontraktmarked.

Kontraktspriser legges til grunn der det er uavhengige parter

Det kom også frem en ny detalj i pressemeldingen som regjeringen sendte ut i etterkant av møtet med bransjeorganisasjonene fredag. Der står det følgende:

«Der det er uavhengige parter vil kontraktspriser ligge til grunn for beregningen av grunnrenteskatten».

Finansminister Vedum sier til E24 at selskaper som selger laks til uavhengige foredlingsbedrifter skal betale skatt ut fra kontraktsprisen.

Når det gjelder selskaper som både produserer laks og bearbeider den, skal det gjelde en normpris, påpeker han.

Hvordan systemet endelig vil bli utformet er så langt ikke kjent.

– At det kommer til å være støy og debatt om dette, det gjør det, sier Vedum til E24.

– Du nekter å utsette skatten til 2024, som bransjen vil. Den skal fortsatt gjelde i 2023?

– Det skal den. Dette er godt utredet. Det da blir det bare mye støy og uro i ett år. Dette skal innføres i 2023, og det er en viktig skattereform. Noen av de aller største formuene er bygget opp på dette. Det er fantastisk flinke folk som har skapt enorme inntekter ved bruk av fellesskapets ressurser, og de må bidra mer tilbake til det norske spleiselaget og mer tilbake til kystsamfunnene, sier Vedum.

Les på E24+

Overskuddene i laks er maks i næringslivet

Publisert:
Gå til e24.no