Produserer laks uten utslipp: – Dyrt å drive med innovasjon

Akvafuture oppfyller allerede regjeringens mål om lakseoppdrett uten utslipp, men går med dundrende underskudd. Sjefen etterlyser bedre rammevilkår for lukket oppdrett.

LUKKET SELSKAP: Akvafuture utvikler teknologi for lakseoppdrett i lukkede sjøanlegg.
  • Lage Bøhren
Publisert: Publisert:

I forrige uke annonserte regjeringen en rekke nye tiltak for å bevare den truede villaksen, blant annet å utrede krav om nullutslipp fra lakseoppdretterne fra 2030.

Eksperter peker på at kun lukkede laksemerder oppfyller dette kravet i dag, og at en overgang til slik teknologi kan koste næringen over 130 milliarder kroner.

En av få aktører som allerede driver med null utslipp er Akvafuture i Brønnøysund, som har produsert laks i lukkede sjøanlegg siden 2011.

– Mange tar kontakt og vil kjøpe fisk fordi de setter pris på at den lever uten lakselus. De ser også at vi klarer å skreddersy et godt miljø med riktig vanngjennomstrømming, og at slam og avfallsstoffer blir samlet opp og brukt til produksjon av biogass, sier Thomas Myrholt, daglig leder i Akvafuture.

At en samlet norsk laksenæring vil følge Akvafuture inn i lukkede anlegg innen 2030, har han imidlertid ingen tro på.

– Det vil nok være en kombinasjon av løsninger som spiller sammen. Men at man er på vei i en retning med økt bruk av teknologi for lukkede merder, tror jeg definitivt, sier Myrholt.

Les også

Frykter nye laksekrav kan koste oppdretterne over 130 milliarder

Tapte 50 millioner i fjor

Akvafuture produserer rundt 5.000 tonn laks i året fra tre anlegg i Brønnøysund-området.

Til tross for knallgode laksepriser, renner pengene ut av selskapet. 2020 ble gjort opp med et underskudd på 50 millioner av en omsetning på 160 millioner. Året før ble tapet på 23 millioner.

– Mye av dette er kostnader til forskning og utvikling. Det er dyrt å drive med innovasjon, men jeg ser ikke noe hinder for at vi på sikt kan drive like lønnsomt som tradisjonell oppdrett i åpne merder, sier Myrholt.

VIL VOKSE: Akvafuture og daglig leder Thomas Myrholt.

Han påpeker at Akvafuture slipper alle kostnadene knyttet til å holde lakselus ute av åpne merder. Bare i Norge er dette anslått å koste industrien over fem milliarder kroner i året.

– Men det sentrale for oss er vekst. Vi må øke produksjonen fra dagens nivå både for å høste stordriftsfordeler og erfaring, samt å komme opp på et volum som gjør oss interessant for de store innkjøperne. Først da vil vi være i stand til å hente ut en prispremie på laksen vår, sier Myrholt.

Les også

Varsler ny havbruksstrategi: Vil ha mer lukket oppdrett i Norge

Håper på billige konsesjoner

Men da må selskapet ha hjelp fra myndighetene. Å kjøpe nye konsesjoner gjennom de statlige auksjonsrundene, der prisnivået har ligget på nær 190 millioner per stykk de siste årene, er ikke aktuelt, ifølge Akvafuture-sjefen.

– Å drive på måten vi gjør er dyrere enn ordinær oppdrett, og hvis vi må kjøpe en ordinær tillatelse til markedspris i tillegg, er ikke det økonomisk forsvarlig, sier Myrholt.

Slik oppdretter Sondre Eide etterlyste i forrige uke, går også Myrholt i bresjen for en ordning med særtillatelser til de aktørene som vil satse på lukket oppdrettsteknologi.

Regjeringen varslet i slutten av august at konsesjoner på inntil 15.000 tonn kan bli delt ut til lakseoppdrettere som produserer laks i lukkede merder i sjøen.

Om det skal kreves betaling for slike tillatelser, eller om de skal tildeles gjennom en form for innovasjonskonkurranse, er foreløpig ikke avklart.

– Dette håper jeg kommer, for vi er for små per i dag til å utvikle oss og komme skikkelig i gang, sier Myrholt.

STOR EIER: Investor Brynjar Forbergskog.

Har investert 350 mill.

Akvafutures merder pumper inn vann fra dybder der lakselusen ikke ferdes. Avføring og fôrspill samles opp i bunnen av den tette posen og tas på land til biogass- og gjødselproduksjon.

Teknologien er egenutviklet. Selskapet har ifølge Myrholt mottatt noe støtte fra Skattefunnordningen og Innovasjon Norge.

Konsesjonene selskapet driver på er også tildelt gjennom ulike subsidierte særordninger, som F & U-konsesjoner og utviklingskonsesjoner.

– Det som har gjort utviklingen vår mulig er primært sterke eiere med lokal tilhørighet som har satset egne penger, fordi de har troen på denne måte å drive oppdrett på, sier Myrholt.

Han opplyser at aksjonærene hittil har investert rundt 350 millioner kroner i selskapet.

På eiersiden i Akvafuture er blant andre tidligere Torghatten-topp Brynjar Forbergskog og hans familie med rundt 55 prosent, samt oljeservicegründer Sturla Sand med 34 prosent.

Les også

Ministeren om egen utredning av nullutslippskrav: – Ikke aktuell politikk

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Laks
  2. Lakselus
  3. Innovasjon
  4. Oppdrettsnæring

Flere artikler

  1. Frykter nye laksekrav kan koste oppdretterne over 130 milliarder

  2. Ministeren om egen utredning av nullutslippskrav: – Ikke aktuell politikk

  3. Fluefisker Johan H. Andresen eier oppdrettsaksjer for over to milliarder: Ber næringen ta grep for å redde villaksen

  4. Norsk oppdretter etter flykritikk: – Opplagt at skipsfrakt av laks er fremtiden

  5. Røkke om manglende oppdrettssatsing i Aker: – Jeg tok feil