Ber Stortinget vente med ny oppdrettsavgift: – Henger ikke på greip

Sjømatbedriftenes leder Robert Eriksson setter sin lit til opposisjonen når han ber om utsettelse av produksjonsavgiften på lakseoppdrett. Frp er i utgangspunktet imot en slik avgift, men det gjenstår harde forhandlinger før saken skal til Stortinget neste uke.

Robert Eriksson i Sjømatbedriftene håper på støtte fra opposisjonen for å unngå regjeringens forslag om produksjonsavgift på lakseoppdrett.

Johan Wildhagen, Tore Kristiansen (VG)
  • Camilla Knudsen
Publisert:

I forbindelse med revideringen av årets statsbudsjett, foreslo regjeringen å innføre en produksjonsavgift på fiskeoppdrett.

Avgiften settes til 40 øre per kilo produsert laks og ørret, og kommer i stedet for en ekstra grunnrenteskatt på 40 prosent, som et regjeringsoppnevnt utvalg har foreslått.

Bakteppet for forslaget er den ekstraordinære lønnsomheten i oppdrettsbransjen de siste årene, og et ønske om større bidrag til fellesskapet ved bruk av naturressursene.

Revidert statsbudsjett skal behandles i Stortingets finanskomité 12. juni og uken etter skal det avgjøres.

I oppdrettsbransjen har det vært lettelse over at grunnrenteskatten droppes, selv om den nye avgiften heller ikke ønskes velkommen.

Sjømatbedriftene, som representerer 120 bedrifter, reagerer særlig på tidspunktet for forslaget.

– Når vi ser det trykket norsk økonomi har fått av coronaviruset, og alle tiltakspakkene regjeringen kommer med til andre bransjer, inkludert mulighet for redusert skatt i oljesektoren, henger det ikke på greip at sjømatnæringen skal pålegges en særavgift nå, sier organisasjonens leder Robert Eriksson til E24.

Les på E24+ (for abonnenter)

Mowi-sjefen om skroting av «lakseskatten»: – Veldig gode nyheter

Ønsker heller satsing på grønn teknologi

Siden produksjonsavgiften ikke har betydning for årets budsjett, og ikke skal tre i kraft før i 2021, mener Eriksson det er lurt å vente.

I tiden fram mot neste års statsbudsjett appellerer han til politikerne om å finne smartere løsninger og nye realistiske kriterier som gjør at norsk havbruksnæring kan bli mer bærekraftig med mindre miljøavtrykk.

Eriksson ønsker at sjømatbedriftene får beholde pengene slik at de kan satse på grønn teknologi, og dermed legge til rette for økt vekst. Det vil også kunne gi økte skatteinntekter, i tillegg til at omdømmet bedres.

Han trekker frem lakselus, rømming og fiskedød som områder det kan fokuseres på.

– En produksjonsavgift løser ikke noe av dette. Lykkes vi i å lage kriterier som gjør at vi får mindre lus, bedre fiskevelferd og lavere dødelighet, kan det legge til rette for økt vekst, og løse miljøutfordringer som oppleves som negative blant mange.

Bengt Rune Strifeldt, fiskeripolitisk talsmann i Frp.

Frp

Håper på hjelp fra opposisjonen

Sjømatbedriftene håper nå på støtte fra opposisjonen for å stoppe avgiften, og da særlig fra Erikssons tidligere parti Frp.

– Vi opplever at det er forholdsvis stor motstand mot forslaget, og vi vet at revidert budsjett må gjøres opp med enten Frp, Sp eller Ap. Vi har hatt kontakt med disse partiene, og vil følge opp denne uken, forteller han.

Fiskeripolitisk talsmann i Frp, Bengt Rune Strifeldt, er klar på at partiets primære standpunkt er motstand mot produksjonsavgiften, men at det er for tidlig å si noe om utfallet av budsjettforhandlingene.

– Vi er imot å innføre sånne særavgifter, men subsidiert ser vi på en annen fordeling som bedre tilgodeser kommunene, sier han til E24.

Som en del av regjeringens forslag vil kommunenes andel av inntektene fra oppdrettsveksten reduseres, selv om de blir mer forutsigbare (se faktaboks). Sjømatbedriftene ønsker også at dagens fordeling fra Havbruksfondet opprettholdes.

Les på E24+ (for abonnenter)

Investere i oppdrett? Dette er fiskesykdommene du bør vite om

Feilskjær

Ifølge Sjømatbedriftenes beregninger vil særavgiften samlet utgjøre fire milliarder kroner frem til 2030 og nær 15 milliarder til 2050.

– Det er etter mitt skjønn et feilskjær. Dette er penger som i stedet burde vært brukt fra næringen til ytterligere risikovilje gjennom investeringer i innovasjon og ny teknologi for å løse de utfordringer som begrenser vekst og verdiskapning, sier Eriksson.

Ved hjelp av Menon har organisasjonen beregnet effekten av å iverksette realistiske miljøtiltak, slik at de aller fleste produksjonsområdene kan ha en vekst på tre prosent fra 2028. Totalt mot 2050 kan da produksjonskapasiteten økes med over én million tonn fra dagens nivå. Da vil også kommuner og fylkeskommuner fått 20 milliarder mer enn med regjeringens forslag, hevder Eriksson.

– Jeg ber stortingsflertallet puste med magen og senke skuldrene, slik at vi kan bruke tiden fram til høsten for å se om det er andre måter å gjøre dette på som kan gi mer penger til alle parter og mer miljøvennlig produksjon, sier han.

Les på E24+ (for abonnenter)

Norges «ukjente» oppdrettsrikinger

Her kan du lese mer om

  1. Fiskeoppdretterne
  2. Robert Eriksson
  3. Sjømat
  4. Laks
  5. Miljø
  6. skatt
  7. Finansdepartementet
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Produksjonsavgiften på laks består, men kommunene får mer

  2. Økonomiprofessor mener regjeringens lakseavgift er uheldig

  3. Regjeringen vil innføre produksjonsavgift på laks

  4. Annonsørinnhold

  5. Melder seg ut av Sjømat Norge i protest

  6. Stortinget jekker opp krisehjelp med flere milliarder