Et politisk råtassgrep

En norsk gründernæring, skapt på grasrota i distriktene, skal betale for hullet i regjeringens kommende budsjett.

Publisert:
Dette er en kommentar
Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Da regjeringen slapp dagens skattebombe, var pressekonferansen lagt langt inn i landet – langt unna merder, laks og kråkeboller.

Men sjokkbølgene spredte seg raskt til børsen hvor de store havbruksselskapene raste i verdi etter kunnsgjøringen. Raskere enn du kan si «nå er det vanlige folks tur», var titalls milliarder kroner i papirverdier borte.

– Ap og Sp slukker lysene langs kysten, sa Sjømat Norge.

Man kunne kanskje spøkt med at noe slikt kunne være et Enøk-tiltak og dermed få støtte fra regjeringens nye strømstøtte for næringslivet, men det er neppe mye rom for smil fra næringen i dag.

I ukene fremover vil vi få høre to vidt forskjellige historier om hva regjeringen egentlig gjorde i dag. Og det vil handle om havbruk, ikke om høyere skatt for kraftbransjen.

Fra kontorlandskapene til de (såkalte) riksmediene vil kommentatorer og lederartikler skrive om hvordan skatteforslagene ikke bare er fornuftige, men også et eksempel på politisk lederskap. Og det er riktig.

For dette var et politisk råtassgrep, en stor og omfattende endring som det krever en god porsjon mot å legge frem.

Da professor Karen Helene Ulltveit-Moe ledet en offentlig utredning som foreslo nettopp grunnrenteskatt, møtte forslaget en ekstremt velorganisert lobbykampanje. Forslaget ble tvunget ned i en skuff.

Men få som følger norsk politikk, forventet at det ville bli liggende der for godt. Til det er ideen om grunnrenteskatt for fristende og havbruksnæringens profittmargin for høy.

Dagens skattebombe løser dessuten to andre problemer for regjeringen.

De har et gigantisk hull i statsbudsjettet som må fylles, blant annet fordi du og jeg får 42 milliarder kroners hjelp med strømregningene våre. Nye skatter fyller opp kassen.

Og når regningen sendes til havbruksnæringen og kraftbransjen, slipper vanlige folk i større grad unna. Regjeringen unngår å rasere sitt eget politiske prosjekt under ett år inn i perioden.

Så kan de leve med at mange med rette lurer på hva Arbeiderpartiets skatteløfter før valget egentlig var verdt.

Men vi vil også få høre en helt annen historie. Gode Arne Hjeltnes har en vittig anekdote som kan illustrere forskjellen. Forretningsmannen og programlederen møtte en bitteliten osteprodusent i Frankrike som lagret de utsøkte kreasjonene sine i ganske uhygieniske lokaler.

- Hvordan harmonerer dette med EU-reguleringene rundt matsikkerhet, undret Hjeltnes.

Den gamle ysteren så morsk ut.

– I Brussel lager de lover, her lager vi ost, slo han fast.

Havbruksnæringen er ikke ukontroversiell langs kysten heller, men Helge Møgster snakker nok for langt flere enn laksemilliardærene når han sier at «staten vil rane kysten».

Som en annen kilde formulerer det: Dette er folk som ikke får broen de har ventet på i tiår, men nå må betale enda mer inn til statskassen i Oslo.

Havbruksnæringen er et norsk gründereventyr.

Den første oppdrettslaksen som ble slaktet i 1971 var ikke et resultat av statlig planlegging, distriktsmidler eller storsinnede politikere. Det er en grasrotnæring som har vokst til å bli Norges nest største eksportsuksess. Mange av selskapene er små og mellomstore, flere familieeide.

Dagens nyhet sender sjokkbølger inn i næringen og blir lest som nok et eksempel på en Oslo-elite som ikke forstår hvordan verdier faktisk skapes ute i distriktene.

Isolert sett er dagens skattegrep fra regjeringen fornuftig. Men i en ideell verden, hadde skatteskjerpelsene kommet som en del av en større skattepakke. Da kunne man sett på næringslivets skattebyrde samlet sett. Samtidig kunne vi også hatt en mer grunnleggende debatt om forholdet mellom offentlig og privat sektor.

Men med et gigantisk budsjetthull å fylle, hadde ikke regjeringen tid til å vente på skatteutvalget som skal levere sine forslag om bare noen få måneder.

Om en uke kommer statsbudsjettet. Da vil flere skatter trolig øke, og mange i næringslivet biter ikke mindre negler av dagens nyhet.

Samtidig må regjeringen også vise at dagens 33-milliarders skattenyhet ikke går rett til å opprettholde et for høyt offentlig forbruk. Da vil ikke budsjettet bidra til å holde renten nede.

Men min spådom er at det vil være upopulære kutt nok igjen til andre også. Alle skal få.

Rettelse 28.9. klokken 19.54: Fullt navn på Karen Helene Ulltveit-Moe lagt inn.

Publisert:
Gå til e24.no