Lakseeksporten når ny milepæl på 100 mrd. kroner

Inflasjon og svakere norsk krone løfter eksportverdien av oppdrettslaksen. I november er veksten størst til USA, men det meldes om stopp i nye kontrakter mens lakseskatten avklares.

INFLASJON: Verdien av den norske lakseeksporten stiger, godt hjulpet av generelt høyere inflasjon og en svakere norsk krone.
Publisert: Publisert:

– Selv om november isolert sett var en sterk eksportmåned for laks, så meldes det fra markedene om en urolig og uoversiktlig situasjon knyttet til kontraktsmarkedet for laks i 2023, sier leder for i Norges sjømatråd, Christian Chramer.

Usikkerheten er knyttet til regjeringens forslag om grunnrenteskatt, som skal innføres fra nyttår.

– Dette går utover den forutsigbarheten som norsk laks har representert for importører, produsenter og dagligvarekjeder, tilføyer Chramer.

Totalt eksporterte Norge sjømat for over 14 milliarder kroner i november, en økning på 19 prosent fra samme måned i fjor. Oppdrettslaksen sto for drøye 10 milliarder av dette, ifølge Norges sjømatråd.

– Det er likevel verdt å merke seg at etterspørselsveksten ikke tas ut i større volum i de fleste markeder, men i en prisøkning som skyldes økte kostnader og en global matinflasjon, påpeker Chramer.

Hittil i år overstiger nå verdien av lakseeksporten for første gang 100 milliarder kroner. Til sammenligning endte hele fjorårets lakseeksport på 81 milliarder.

Størst vekst i USA

USA sto for den største verdiveksten i november med en økning på 431 millioner kroner til 928 millioner fra samme måned i fjor. Eksportvolumet til USA endte på 6.393 tonn, 30 prosent høyere enn samme måned i fjor.

Anne-Kristine Øen, Norges sjømatråds utsending i USA, peker blant annet på generelt høyere matpriser og en svakere norsk krone som forklaringer.

– Når alternative proteinkilder som biff, svin og kylling stiger markant i pris, er det en fordel for lakseforbruket, sier hun til E24 på telefon fra USA.

Når kronen i tillegg er svakere mot dollar, blir det rimeligere for amerikanerne å handle varer fra Norge. Totalt bidro valutaeffekten til en verdiøkning på rundt 300 millioner kroner for norsk sjømateksport i november.

SVAKERE KRONE: Mot dollar har kronen i november vært om lag 20 prosent svakere enn på samme tid i fjor. Det gir god drahjelp for eksporten til USA.

Kontraktstopp i USA

I november var USA dermed vårt neste største laksemarked, etter Polen, som hovedsakelig kjøper laksen for å videreforedle den.

USA får mesteparten av sin laks fra Chile, men også en del fra Skottland og Canada.

– Der en liten tilbakegang for konkurrerende markeder som Skottland og Canada som også er positivt for den norske lakseeksporten nå, sier Øen.

For norsk sjømat totalt hittil i år ligger USA nå på tredje plass, opp fra 13. plass for 10 år siden.

Men det amerikanske markedet er heller ikke upåvirket av regjeringens forslag om grunnrenteskatt.

– Akkurat nå inngås det ikke kontrakter mens de venter på klarhet om hva som skal gjelde, forteller Øen.

Oppdretterne har fortalt om et nærmest dødt marked for langsiktige kontrakter fra og med årsskiftet, da grunnrenteskatten etter planen skal innføres.

Salmar er blant lakseoppdretterne som har varslet permitteringer på grunn av et dødt kontraktmarked fra årsskiftet, når grunnrenteskatten etter planen skal innføres. Bildet er fra Salmars anlegg på Frøya.

Går mot 150 milliarder

Hittil i år har Norge eksportert sjømat for 138 milliarder kroner, 29 milliarder kroner foran samme periode i fjor.

Økte priser på laks, torsk, makrell, sild, ørret og sei som løftet verdien til et historisk høyt november-nivå. Prisveksten sto alene for nesten 3 milliarder kroner av den totale sjømateksporten på 14,4 milliarder kroner denne måneden.

– Hvis den sterke verdiveksten i år fortsetter også i desember, kommer sjømateksporten til å ende på rundt 150 milliarder kroner ved utgangen av 2022, tror Sjømatrådet.

Det skyldes i stor grad laksen, som i november sto for 70 prosent av den totale verdien.

Publisert:
Gå til e24.no