DNB om grunnrenteforslaget: – Ikke nøytralt

Verdens største sjømatbank peker både på lavere avkastning, dårligere kapitaltilgang, lavere investeringslyst og ringvirkninger for leverandørindustrien.

DNBs sjømatansvarlig, Anne Hvistendahl.
Publisert:

DNB er verdens største bank for sjømatnæringen, med totale lån, garantier og kreditter til sektoren på 75 milliarder kroner globalt.

Bankens sjømatansvarlig, Anne Hvistendahl, ser ikke positivt på regjeringens forslag om grunnrenteskatt på laksenæringen.

– Den foreslåtte innretningen innebærer at grunnrenteskatten ikke er nøytral, skriver hun i DNBs høringssvar.

DNB forklarer at grunnrenteskatt i utgangspunktet er en samfunnsøkonomisk effektiv skatt, fordi normalavkastningen er skjermet fra skatten på grunnrenten, og sånn sett virker nøytral på en bedrifts investeringsbeslutninger. Slik sett vil samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer gjennomføres uavhengig av skatten på grunnrenten.

Men DNB mener to forutsetninger må være oppfylt for at skatteforslaget faktisk skal virke nøytralt: at avkastning før og etter grunnrenteskatt må være den samme målt i prosent og at tilgangen til kapital ikke blir påvirket.

– Vi vurderer at disse to forutsetningene ikke er oppfylt i høringsnotatet, skriver Hvistendahl.

Regjeringen legger selv til grunn at den foreslåtte grunnrenteskatten vil virke nøytralt på investeringer og næringens aktivitetsnivå.

Les på E24+

Lakseskatten forklart fra sjøen til kjøledisken

– Redusert kapitaltilgang

– Skatteforslaget vil etter vår vurdering innebære lavere avkastning i prosent etter grunnrenteskatt enn før slik skatt. Forslaget vil også redusere tilgangen til kapital til bransjen, skriver Hvistendahl videre.

Hun påpeker også at slik banken ser på laksemarkedet fremover, vil inntektene fra den foreslåtte grunnrenteskatten (provenyet) med stor sannsynlighet bli høyere enn de nærmere 4 milliardene som er lagt til grunn.

– Etter vår vurdering innebærer det at provenyetprovenyetskatteinntektene vil kunne fremskaffes ved en lavere skattesats enn foreslått.

DNB understreker at uavhengig av innretning på skatteordningen, så er det viktig for banken at bedriftene er i stand til å betjene sine lån.

– Fra et långivers og kreditors perspektiv ville det vært en fordel om det ble satt et tak for hva den totale faktiske skattesatsen kan bli i prosent for å ha trygghet for at bedriftene faktisk kan betjene gjelden, skriver banken.

– Det er også viktig at bedriftene er i stand til å foreta de løpende investeringene som er nødvendige for å opprettholde inntjeningskapasiteten sin og dermed opprettholde et fornuftig nivå på kredittrisikoen de representerer.

Ringvirkninger

DNB frykter også at lavere kapitaltilgang og lavere investeringslyst vil svekke leverandørindustrien.

– Leverandørindustrien står for mye av innovasjonen i næringen og en svekket leverandørindustri vil dermed kunne svekke veksten og fremtidige verdiskapningsmuligheter.

DNB ser imidlertid positivt på at regjeringen vurderer å beregne skatten på et såkalt normprisråd. Det gjøres for å hindre at selskaper som handler internt kan drive skattetilpasninger.

– På bakgrunn av at målet er å hente inn et gitt skatteproveny og samtidig påvirke verdiskapingen før skatt minst mulig, ser vi positivt på at regjeringen vurderer å endre innretning på forslaget ved å vurdere et normprisråd.

Viser til Færøyene

Som et alternativ til grunnrenteskatten forteller DNB at de har erfaring med grunnrentemodellen som brukes på Færøyene. Der varierer skattesatsen med lakseprisen med en årlig justering basert på kostnadsutviklingen i bransjen.

– Etter vår vurdering fungerer denne modellen godt – og den har en lav administrativ kostnad, både for bransjen og for myndighetene.

Regjeringen av blankt avslått å utsette grunnrenteskatten, som skal innføres etter nyttår. Det er imidlertid åpnet for justeringer av modellen. Høringsfristen for regjeringens forslag går ut 4. januar.

Publisert:
Gå til e24.no