Fiskeoppdretterne

Hevder Mowi enkelt kan kutte lusekostnader - og forbedre fiskevelferd

Utstyrsprodusenten Stingray hevder at deres laserteknologi kan kutte Mowis rekordhøye lakseluskostnader kraftig. Laksekjempen sier den har god oversikt over de ulike metodene som kan bekjempe lus, og ber selskapet dokumentere effekten.

LUS GIR HODEBRY: Lakselus ga rekordhøye kostnader for Mowi på 500 millioner kroner i første halvår av 2020.

Mowi
  • Lage Bøhren
Publisert:

– Vi har vel aldri sett mer lus i norske oppdrettsmerder enn i år. Næringen har fortsatt et kjempeproblem, sier John A. Breivik, adm. direktør i Stingray Marine Solutions.

Som E24 skrev onsdag, sliter Mowi og den øvrige lakseoppdrettsindustrien med rekordhøye kostnader knyttet til lakselus.

Les på E24+

Denne parasitten koster Mowi 2,7 millioner hver dag

Behandling av lakselus er ikke bare dyrt i kroner og øre, men får også betydelig negative konsekvenser for laksens velferd gjennom plagsom og stressende behandling i brønnbåt og mekanisk rensing.

Samtidig sliter oppdretterne med omfattende velferdsproblemer for rensefisken, som settes ut i merdene for å spise lus.

Stingray har utviklet en alternativ behandlingsløsning i form av en laserkanon som skyter lus direkte av laksen uten å skade sistnevnte. Siden oppstarten i 2014 er teknologien solgt til et knippe norske oppdrettere og utplassert i et «hundretalls» merder langs kysten.

Lokalitetene med laser hadde drastisk mindre behov for tradisjonell lusebehandling enn øvrige lokaliteter i 2019, ifølge Stingrays interne tall.

– Jeg kan garantere deg at Mowi hadde fått lavere kostnader og bedre fiskevelferd med vår teknologi. Vi klarer nå å dokumentere at vi ikke bare bidrar til økt lønnsomhet gjennom redusert dødelighet, men også mindre nødvendig bruk av rensefisk og skadelige mekaniske behandlinger, sier Breivik.

Mowis kommunikasjonsdirektør Ola Helge Hjetland sier til E24 at selskapet har «god oversikt over metoder som kan forebygge lus».

– Vår FOU-avdeling tester og evaluerer tilgjengelige metoder løpende. Vi har også en dialog med Stingray, og har invitert de til å dokumentere effekten av sine lasere i våre merder, sier Hjetland.

LASERKRIG: Stingray og adm. direktør John A. Breivik har utviklet en laserkanon som skyter lakselusen direkte av fisken.

Terje Haugen

– Enkelt regnestykke

Alle norske oppdrettere må kontinuerlig innrapportere data om blant annet mengder av lakselus og antall lusebehandlinger til myndighetene. Informasjonen blir gjort fritt tilgjengelig på nettstedet Barentswatch.no.

Statistikk fra Barentswatch viser at av de 712 aktive lokalitetene uten laserutstyr i 2019, var det kun 12 prosent som ikke behøvde å gjennomføre en eneste behandling mot lakselus i løpet av året. For de 35 lokalitetene med Stingrays lasere var det tilsvarende tallet 34 prosent.

Mens hver øvrige lokalitet i snitt måtte gjennomføre 3,4 lusebehandlinger gjennom fjoråret, var det behov for kun 0,4 alternative behandlinger per lokalitet med Stingray-utstyr.

– Regnestykket er enkelt. Nofima og Kontali har anslått at lakselus koster næringen rundt ti milliarder kroner i året. Delt på 4.000 merder blir det 2,5 millioner i kostnad per merd. Samtidig koster det 700.000 kroner å utstyre en merd med to av våre lasere, sier Breivik.

SKUDDPREMIE: En lusekanon fra Stingray i arbeid.

Stingray

Han slenger på en kvantumsrabatt og anslår at det dermed vil koste 2,5 milliarder kroner å utstyre samtlige norske merder med lasere.

– Da hadde du hatt 7,5 milliarder kroner til overs til å bruke på reaktive tiltak og brannslukking i de tilfellene der laserne i seg selv ikke er tilstrekkelig for å få ned lusenivået, sier Stingray-sjefen.

Studie fant ingen effekt

Edgar Brun, avdelingsdirektør for fiskehelse og fiskevelferd hos Veterinærinstituttet, sier at Stingrays utvalg på 35 lokaliteter i utgangspunktet er stort nok til å kunne trekke foreløpige konklusjoner.

– Ja, så lenge studiedesignet er bra og utvalget er representativt, ikke minst med tanke på lusebelastning og geografisk spredning langs kysten. Vi har imidlertid ikke gjort noen sammenligningsstudier av laser i forhold til andre avlusingsmetoder, sier Brun.

– Men mener du teknologien har noe for seg?

– Hvis det har effekt og samtidig ikke skader fisken, så har det jo det. Vi er på jakt etter metoder for å fjerne lusen som ikke er så velferdsmessig utfordrende som en del av den manuelle behandlingen er, sier Brun.

Havforskningsinstituttet publiserte nylig en studie av effekten av optisk avlusing med laser, som konkluderte med at det ikke var forskjell på merder med og uten laser.

– Vi er sjokkert over at så mye upresist arbeid og ikke minst tendensiøs fremstilling blir lagt til grunn i en forskningsartikkel, uttalte Breivik til Kyst.no i juni.

Begrenset interesse

Hittil har Stingray kun fått napp hos mindre, familieeide oppdrettere som Marø Havbruk, E. Karstensen, Flakstadvåg Laks, Ellingsen Seafood og Salten Aqua. Selskapets omsetning har ligget på i overkant av 90 millioner kroner de siste to årene.

– Hvis løsningen deres er så god, hvorfor har ikke langt flere oppdrettere blitt kunder hos dere?

– Når det kommer en ny og disruptiv teknologi på markedet, tar det som regel lang tid å endre gamle vaner og få med seg massene. Når har vi etter hvert flere biologiske «case» å vise frem, og vi merker at interessen er økende. Også fordi man begynner å bli oppmerksom på omdømmerisikoen knyttet til å fortsette med rensefisk. Selv mener jeg laserne våre er i stand til å erstatte rensefisken når som helst, sier Breivik.

Stingray-investor Grunde Eriksen delte nylig selskapets behandlingsresultater på sin Linkedin-side, og kritiserte samtidig gigantene som Mowi, Lerøy og Grieg Seafood for å sitte på gjerdet.

INVESTOR: Grunde Eriksen og hans Altitude Capital eier fire prosent av Stingray.

«Alle (særlig børsnoterte) skryter av hvor bærekraftige der er, net zero carbon målsetninger osv. Likevel forbruker de millioner av rensefisk som drepes i merdene, har høy dødelighet som følge av for mange mekaniske behandlinger, har (alt for) høye kostnader (og CO2-utslipp) fra slike behandlinger. Samtidig som mer moderne og digitaliserte kolleger i nabolokaliteter driver vesentlig bedre og mer lønnsomt med lasere», skrev Eriksen blant annet.

Her kan du lese mer om

  1. Fiskeoppdretterne
  2. Lakselus
  3. Laks
  4. Stingray
  5. Oppdrettsnæring
  6. Mowi
  7. Nofima
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Denne parasitten koster Mowi 2,7 millioner hver dag

  2. Omstridt fisk er blitt milliardindustri: – De dør av sykdommer eller blir spist opp

  3. Betalt innhold

    Ole-Eirik Lerøy: – Har vanskelig for å se en grønnere virksomhet enn lakseoppdrett

  4. Annonsørinnhold

  5. Lakseskolene som ble pengemaskiner

  6. Betalt innhold

    Et nytt kapittel i norsk oppdrettshistorie