Avviser Høyre-forslag til lakseskatt: – Bryter med den norske modellen

Pollestad (Sp), som skal lose grunnrenteskatten gjennom stortingsforhandlingene, avviser blankt Høyres forslag om å utrede den færøyske modellen.

Regjeringens forslag om grunnrenteskattgrunnrenteskattRegjeringen har foreslått en særskilt skatt på 35 prosent på grunnrenten i oppdrett av ørret og laks. Grunnrenten er verdien av en felles naturressurs, og viser seg som ekstra overskudd i bedrifter som gjennom konsesjoner får utnytte ressursen. skal opp til høring i Stortinget 17. april, med mål om at finanskomiteen skal avsi sin innstilling en måned senere, slik at saken blir ferdigbehandlet i løpet av mai.

Geir Pollestad (Sp) har fått jobben med å lede stortingsforhandlingene.

– Hva blir det vanskeligste med prosessen fremover?

– Det er jo et flertall på Stortinget som ønsker den norske modellen for grunnrenteskatt, det er det ingen tvil om. Men det er utfordrende å samle et bredere flertall, sier han til E24.

– Bare ikke akkurat nå

Regjeringen håpet på et bredt forlik, slik at endringene kunne stå seg over tid. Det har Høyre avslått, med ønske om å vurdere andre modeller, og vist til løsningen Færøyene har valgt. (Se Høyres svar senere i artikkelen.)

Denne går i korte trekk ut på at oppdretterne betaler en avgift for mengden fisk som beregnes ut fra en anslått kostnad og pris, og som økes ved høyere laksepriser. Oppdrettere på Færøyene er ikke fornøyd med denne løsningen.

– Det er veldig lett å si at man vil ha den færøyske modellen, og at man vil ha noe annet. Det har vært litt betegnende for hele diskusjonen om skattlegging av næringen. De sier at de ønsker å betale mer, men bare ikke akkurat nå og ikke på denne måten, sier Pollestad.

Han mener den færøyske modellen er dårlig.

– Dette bryter helt grunnleggende med den norske skattemodellen, som går ut på at det kun er overskuddet som beskattes. På Færøyene betales avgiften helt løsrevet fra hvor stort overskudd de faktisk har.

Pollestad påpeker også at det er store forskjeller mellom Færøyene og Norge, ikke minst når det gjelder økonomien og størrelsen på oppdrettsnæringen.

– På Færøyene kan et selskap som har problemer med driften eller spesielt høye kostnader et år, risikere å betale en høy avgift, selv om det ikke har overskudd. Det mener jeg er i strid med den norske skattemodellen. Det er helt unorsk.

– Løper de stores ærend

Pollestad mener at grunnrenteskatten med sitt bunnfradrag skjermer de minste selskapene, mens Færøyene i praksis gjør en omfordeling fra de små til de store.

– Jeg frykter at Høyre som vil utrede denne modellen, bare løper de store selskapenes ærender, for de har rygg til å bære svingninger og kanskje betale mye skatt selv om de ikke har overskudd et år. Men de mindre selskapene vil kanskje ikke ha rygg til å bære det.

Han viser også til at staten med den færøyske modellen kun er med på oppsiden, mens grunnrenteskatten også tar risiko ved at oppdretterne kan trekke fra investeringer.

Som eksempel trekker Pollestad frem at en oppdretter som investerer 100 millioner i fiskemerdene sine for å hindre dødelighet eller støtte dyrevelferden, vil med den norske modellen få 35 av de 100 millionene tilbake fra staten.

– Slik er staten med å avlaster risikoen og gjøre det lettere å investere i ny teknologi som trengs for å produsere mer fisk på en bærekraftig måte.

– Men hoveddelen av investeringene som bransjen har planlagt, som smoltproduksjonsmoltproduksjonSmolt er en betegnelse på unglaks, det vil si at de er ferdig med ferskvannsperioden og klare til å settes ut i sjøen. Ved å la laksen vokse seg større på land før den settes ut, blir fisken mer robust, og produksjonstiden i sjøen blir vesentlig kortere. på land eller oppdrett langt ute til havs kan jo ikke trekkes fra?

– Grunnen til det er at grunnrenteskatten bygger på bruk av knappe fellesskapsressurser, og det å ha fabrikker på land er ikke en knapp ressurs, sier han.

– Kan ikke dette føre til at selskapene dropper investeringene de selv regner med er best for å sikre bærekraftig vekst, til fordel for de som staten dekker?

– Vi tror at antall fisk som blir produsert i Norge vil være avhengig av hvor mange konsesjoner som blir solgt, og ikke skatten, svarer Sp-politikeren.

Konsesjonene som skal selges vil imidlertid begrenses så lenge næringen ikke får bedre kontroll på luseproblemene. Det er dette oppdretterne vil forsøke å løse ved sine investeringer på land og til havs.

Pollestad viser også til at grunnrenteskatten vil kunne gi mer forutsigbarhet om rammevilkårene, i motsetning til en modell med øke produksjonsavgift, som lett vil kunne justeres fra år til år.

– Rom for å bidra mer

Høyres fiskeripolitiske talsperson Olve Grotle skjønner ikke hvorfor Pollestad nå ser ut til å ville diskutere den færøyske modellen, samtidig som regjeringen avslår å utrede den.

– Vi mener at regjeringens modell legger store begrensninger på nye investeringer, vekst og utvikling, og at vi derfor må se på andre løsninger, sier han til E24.

– Jeg kan ikke i dag svare på om det vil være fullt ut tilfredsstillende eller ikke, det er jo nettopp det vi ønsker å få bedre utredet, tilføyer han.

– Pollestad påpeker at dette vil ta lang tid og føre til at usikkerheten rundt rammevilkårene varer enda lenger. Hva tenker du om det?

– Hvis det er det som er problemet nå, hvorfor har regjeringen ikke for et halvt år siden sagt at det må utredes? Det er jo nettopp regjeringens dårlige prosess, at denne skatten er innført før den er behandlet i Stortinget, og det faktum at de ikke har lyttet til innspillene i høringsprosessen, som har skapt usikkerheten, sier Grotle.

– Når vi har ventet så lenge, så kan vi nok vente noen måneder til. Næringen har også sagt at i en slik mellomfase er de villig til å stille opp med det skatteprovenyetskatteprovenyetinntektene fra skatteøkningen som er lagt inn.

– Betydelig skattebyrde

– Senterpartiet sier at den færøyske modellen er en ulempe for de små og mellomstore selskapene, og er mest ønsket av de store børsnoterte oppdretterne?

– Vi har oppfattet det slik at en norsk variant av den færøyske modellen har sterk tilslutning fra havbruksnæringen via Sjømat Norge og Sjømatbedriftene. Selvfølgelig kan det finnes ulike synspunkter i næringen, men vi har opplevd det slik at næringen i stor grad har talt med en stemme gjennom organisasjonene, sier Høyre-politikeren.

Han synes ikke det er grunnlag for å sette små og store opp mot hverandre, og mener modellen med en produksjonsavgift, som vi har i dag, har fungert greit.

– Vi ønsker derfor å beholde denne, og eventuelt gjøre endringer, ved for eksempel å gjøre den mer inntektsavhengig. Det vil være en naturlig videreutvikling av dagens modell og forholdsvis enkelt og ubyråkratisk å gjennomføre.

– Men den er ikke populær blant oppdretterne på Færøyene?

– Tanken er at vi i dag har en grei ordning, som man eventuelt kan endre eller utvikle, og her kan en tilpasset færøysk modellen være aktuell.

Grotle viser også til at dette ble spilt inn av oppdretterne i høringsrunden.

– Her ønsker regjeringen ikke å høre på næringen. Det er kanskje litt overraskende, all den tid vi står over for innføring av en helt ny skatt på en etablert næring som vil gi en betydelig skattebyrde.

– Er det sånn at dere uansett vil få utredet andre modeller, eller er dere åpne for å forhandle om grunnrenteskatten?

– Vi kan ikke gå inn i den modellen som den er, derfor har vi heller oppfordret regjeringen til å være med og utrede alternative modeller.

Ikke lukrativt

– Hva med fradragene for investeringer, vil dere ikke gi næringen det?

– Det er en påstand fra regjeringen at grunnrentemodellen skal være så veldig lukrativt fordi den gir fradrag for disse investeringene, men dette har vist seg å ikke være riktig, sier Grotle.

– Havbruksnæringen, som selvsagt kjenne sin egen næring best har også avvist dette, blant annet fordi 80 prosent av de store investeringene skjer på land, og derfor ikke kan trekkes fra, legger han til.

Grotle er for øvrig åpen for at den svært lønnsomme havbruksnæringen skal bidra mer enn i dag.

– Vi har jo i flere måneder sagt det samme som næringen har sagt. Det kan være rom for å bidra mer, og det sier vi også. Men vi mener at det bør skje i en produksjonsavgiftsmodell.