Handling fremfor honnørord

Daglig leder i Eide Fjordbruk, Sondre Eide, skrev i E24 om mulighetene norsk havbruksnæring har fremover. Innlegget er varm luft og honnørord.

Nå er tiden moden for tydelige valg og prioriteringer. Fiskeri- og sjømatministeren har varslet at regjeringen vil legge frem en ny havbruksstrategi for Stortinget før sommeren. Den må inneholde tydelige incentiver og nye tiltak for å støtte opp under overgangen fra åpne til lukkede merder i norske fjorder. Det er både god næringspolitikk, god miljøpolitikk og god distriktspolitikk. Men det er noen skjær i sjøen.

Les Eides kronikk som utløste dette innlegget: Et hav av muligheter

Eide har rett i at oppdrettsnæringen må rydde opp i miljøproblemene den selv skaper. Lakselus, rømninger og utslipp tvinger frem behovet for nye løsninger. Samtidig er det avgjørende at vår nest største eksportnæring ikke brekker ryggen i omstillingsfasen. De fleste fiskeoppdrettere i Norge er små- og mellomstore familiebedrifter, med en tydelig lokal forankring. De lever av fjorden og er en livsnerve i sine lokalsamfunn. De er hverken i posisjon til å legge om driften over natten eller å flytte merdene sine opp på land eller langt til havs. For disse aktørene er lukkede flytemerder løsningen. Gjennom å bytte ut de åpne merdene i fjorden med lukkede kan de eliminere den negative påvirkningen av miljøet, og samtidig ivareta sine komparative fortrinn og rollen som hjørnestein i lokalsamfunnet.

Teknologien er allerede moden. En rapport fra Stiim Aqua Cluster viser imidlertid at kostnadsnivået ved å omstille fra åpne til lukkede merder i sjø er stor. Derfor er det i prinsippet umulig for mindre oppdrettsselskaper å gå løs å denne omstillingen uten drahjelp fra myndighetene, og et konsesjonssystem som belønner innovasjon. Rapporten viser også at det forekommer en svikt i markedet for investeringer i lukket oppdrettsteknologi. Den henger sammen med at dagens konsesjonssystem sidestiller lukkede merder i sjø med de langt billigere åpne merdene. Dermed trekkes investeringene mot sistnevnte, på tross av samfunnets interesse av det motsatte. En slik svikt må rettes opp ved hjelp av politiske løsninger.

Vårt forslag er at oppdrettere som i dag har stående konsesjoner i åpne merder bør kunne veksle en åpen konsesjon i to lukkede. Denne tretrinnsraketten vil både øke omstillingstempoet fra åpne til lukkede merder, bidra til regjeringens mål om økt sjømatproduksjon og samtidig redusere den negative miljøpåvirkningen fra oppdrettsnæringen.

Slik kan vi også ivareta våre konkurransefortrinn som sjømatnasjon. Noen vil flytte all fiskeoppdrett på land. Med en slik løsning kan oppdrett i prinsippet skje hvor som helst i verden. Ved å satse på lukkede flyteanlegg kan norsk oppdrettsnæring fortsette å nyttiggjøre seg av det kalde og rene vannet i norske fjorder. Om etterspørselen etter lukkede flyteanlegg øker vil det ha positive ringvirkninger for hele norsk økonomi. Noen må bygge anleggene, noe som vil sikre ordrebøkene for leverandørindustrien mange år frem i tid.

Fra arkivet: Økonomiprofessor mener regjeringens lakseavgift er uheldig

I Hofseth er vi innstilt på å ta en lederrolle i utviklingen av lukket oppdrettsteknologi i norske fjorder. Vi gleder oss til å arbeide for nye løsninger sammen med Eide, og andre fremoverlente selskaper. I skrivende stund har vi 16 FoU-søknader knyttet til lukket oppdrettsteknologi liggende til behandling hos Fiskeridirektoratet. Hvis de blir innvilget vil det bli det største forsøket med lukkede anlegg i en og samme fjord i Norge. Vi, og mange med oss er spente på å lese regjeringens forslag til ny havbruksstrategi. Vi håper at Statsråden lytter til de små- og mellomstore oppdretterne, og det brennende behovet for incentiver for omstilling til lukkede flyteanlegg.