Laks inne på SalMar sitt foredlingsanlegg på Frøya i 2018.

Lakseskatt, normpriser og permitteringer

Normpriser er lettere sagt enn gjort.

  • Bård Misund
    Professor ved Universitetet i Stavanger og forsker I på NORCE
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

28. september lanserte regjeringen Støre et forslag om lakseskatt. I det siste er det spesielt normpriser som har vært det store temaet. Nylig varslet det børsnoterte selskapet Lerøy at 339 ansatte permitteres, Romsdal processing 94 og Salmar 851 ansatte, og Mowi har sagt at de vurderer det samme.

Oppdrettsselskapene hevder at kontraktsmarkedet har tørket inn som følge av skatteforslaget, noe som rammer videreforedlingen. Og det er her permitteringene skjer.

Bård Misund er professor ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger, avdeling for samfunnsøkonomi og finans, og forsker I på NORCE.

Finansminister Vedum på sin side hevder at siden denne delen av verdikjeden ikke rammes av lakseskatten så forstår han ikke hvorfor permitteringene kommer. Enkelte professorer hevder at selskapene gjør dette for å påvirke utfallet av skatten. Permitteringer i noen uker i de kaldeste vintermånedene når fisken vokser saktere er heller ikke unormalt.

Men hva er normpris, og hvorfor er det relevant? I denne kronikken vil jeg forsøke å belyse hva normpriser er, hvorfor de er foreslått og hvordan det potensielt kan slå ut i videreforedling og salg av laks.

Verdikjeden til lakseoppdrett er lang, fra innlegging av rognkorn i vannbakker til den når sluttkunden i supermarkeder eller restauranter over hele verden.

Produksjonen følger laksens livssyklus og skjer både i ferskvann på land og i sjø. Verdikjeden inneholder også selskaper som selger fiskefôr, fiskehelse- og brønnbåttjenester, slakteri- og fileteringsfabrikkene, og transporten til markedene.

Mange oppdrettsselskaper er helintegrerte og eier store deler av denne verdikjeden. Og her vil det oppstå noen utfordringer når en skal innføre en lakseskatt, fordi kun deler av verdikjeden skal skattlegges med særskatten. Matfiskfasen (merdene) i sjøen får grunnrenteskatt på 62 prosent, mens overskuddet i resten av verdikjeden skattlegges med 22 prosent.

Selskapene vil da ha sterke insentiver til å flytte overskudd ut av matfiskleddet hvor det ilegges en høy «havskatt» til verdikjeden på land hvor den ilegges en langt lavere «landskatt».

En måte å gjøre dette på er at slakteriene som kjøper laksen betaler en lav internpris fra matfiskleddet i samme selskap. Overskuddet i matfiskfasen, og dermed skatten, vil da synke, mens overskuddet øker i landfasen. En slik skattetilpasning vil uthule skattegrunnlaget. Dette vet skattemyndighetene som vil forsøke å hindre skatteflukt. Det kan en gjøre ved å regne ut selskapenes overskudd i matfiskfasen med såkalte normpriser, det vil si offentlig tilgjengelige referansepriser.

Men normpriser er lettere sagt enn gjort. Det er et veldig komplisert system og kun innført (nesten) i sin helhet for råolje. Her utarbeider et eget prisråd daglige normpriser for hvert oljefelt. Siden prisen på råolje varierer med kvaliteten, må normprisene beregnes slik at den tar høyde for kvalitetsforskjeller.

Det er ikke normpriser for naturgass, NGL og enkelte oljekvaliteter på grunn av kompleksiteten et slikt system innebærer. I vannkraft er det i prinsippet en normpris, men denne har nylig blitt gjenstand for høring på grunn av problemer med kontrakter.

Nasdaq-priser for laks har blitt pekt på som normprisen for laks. Men er dette en god referansepris?

En laks er ikke en laks. I likhet med råolje blir laksen kategorisert i ulike størrelses- og kvalitetssorteringer. Det meste av laksen kommer i kategorien superior laks og får den høyeste prisen. Men en del av laksen nedgraderes og prises med en rabatt, som kan variere over tid, og i perioder kan prisen på denne laksen være betydelig lavere enn prisen på beste kvalitet.

Her oppstår et av problemene med normprisforslaget. Nasdaq-prisen er kun basert på superior laks, og oppdretterne blir skattlagt som om all laksen de selger er av høyeste kvalitet til den høyeste prisen, mens den prisen de får vil i snitt alltid ligge lavere enn dette. Den effektive skattesatsen blir da systematisk høyere enn 62 prosent. Inntekter og kostnader behandles forskjellig, og skatten avviker derfor fra idealet om nøytralitet.

Vi vet fra vannkraft at det kan oppstå problemer med normpriser basert på spotpriser når mye av selskapenes salg baseres på kontrakter. Spotprisen beveger seg mye mer enn kontraktspriser, og i perioder kan prisene selskapene oppnår være langt lavere enn spot- og normprisen. Da vil de skattemessige inntektene langt overgå de reelle salgsprisene, og den effektive skattesatsen vil være høyere enn 62 prosent som er foreslått.

Motsatt vil skje ved prisfall. Selskapene sier de ikke tør selge på kontrakter siden de er redde for at de i perioder vil få en veldig høy skatt. De vil heller selge i spotmarkedet, noe som har gjort at kontraktsmarkedet har «tørket inn».

Noe av laksen selges som filet produsert i videreforedling. Da kjøper videreforedlingsbedrifter, som kan være eid av oppdrettsselskap, laks fra matfiskleddet, fileterer og prosesserer laksen, og eksporterer den hovedsakelig til kunder i Europa.

Når laksen blir videreforedlet er den ikke lenger det samme produktet som selges i spotmarkedet, men må selges i et eget marked, et kontraktsmarked. Ifølge Søren Martens, administrerende direktør ved den Oslo Børs-eide Fish Pool-børsen inngås fastpriskontrakter siden kundene, f.eks. dagligvarekjeder, hotell, restaurant og catering, ønsker stabile priser.

I perioder kan det da for oppdretter oppstå en ugunstig trippeleffekt. For det første vil det å selge laks på kontrakter ha den vanlige prisrisikoen ved at de kunne ha solgt til en spotpris som er høyere enn kontraktsprisen. For det andre vil de samtidig bli skattlagt som om de solgte laksen i spotmarkedet til en høyere pris enn den de oppnår. For det tredje vil den fisken som videreforedles ofte være den nedklassifiserte laksen som selges til en rabattert pris.

En annen utfordring med Nasdaq Salmon Index som normprisgrunnlag er at det ikke er et ekte børsmarked, og de foreslåtte normprisene kan derfor ikke kalles «børspriser».

«Nasdaq-prisen» er et sett med prisindekser, utregnet basert på frivillig rapportering av oppnådde priser for en håndfull selskaper, som offentliggjøres 1-2 uker etter transaksjonene ble gjennomført, og representerer kun ca. 15-25 prosent av eksporten av laks (se figuren). Rapportering til Nasdaq er frivillig og lakseselskapene kan når som helst slutte å rapportere priser. Og da forsvinner normprisgrunnlaget.

Kilde: Nasdaq og SSB

Den høye graden av selskapsintegrering langs verdikjeden kombinert med produktkompleksiteten (størrelses- og kvalitetskombinasjoner) gjør at det ikke finnes en enkel løsning på internprisingsproblemet.

Ideelt skulle en hatt et normprissystem med minst 40 forskjellige laksepriser som fastsettes ukentlig, i tillegg til unntak for kontrakter. Om dette er mulig i praksis vil tiden kanskje vise.

Bø kommunestyre har pekt på en alternativ skattemodell, Færøymodellen som er innført både på Færøyene og Island, som et alternativ til regjeringens forslag. Færøymodellen er mer vridende enn regjeringens forslag, men kan innrettes slik at den kan hente inn like mye penger til samfunnet fra oppdrettsselskapene samtidig som en unngår internprisingsproblemet og behovet for normpriser.

Det finnes potensielt også andre alternative innretninger for skattlegging av ekstraordinært overskudd i havbruk og hvor normpriser kan unngås, hvis det er motivet.

Bård Misund jobber på forskningsprosjekter finansiert av Norges Forskningsråd, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering og offshoreindustri, og tidvis på utredningsoppdrag finansiert av havbruksaktører og -kommuner.

Les også

Ordfører etter Salmar-varsel: – Jeg frykter at flere tusen står i fare for å bli permittert neste uke

Les også

Tillitsvalgt etter Salmar-varsel: – Må bare få takke regjeringen for årets julegave

Publisert:
Gå til e24.no