Fiskerne var brexit-kampanjens maskoter. Nå føler de seg lurt.

BRIXHAM I DEVON (E24): En armada av fiskebåter ledet Storbritannia ut av EU. Men hittil har de vært nødt til å se langt etter løftene de fikk.

– Regjeringen har ikke holdt noen av de løftene. Vi har ikke hatt noen fordeler av å forlate EU.

Matthew Kimble er krystallklar på hva han mener. Fiskeren fra Brixham på den engelske sørkysten forteller at han ikke har sett snurten av de økte kvotene som britiske fiskere ble lovet.

– Brexit-avtalen betyr at vi vil ta tilbake kontrollen av våre egne fiskefelt, sa daværende statsminister Boris Johnson, da han besøkte fiskemarkedet i Grimsby i 2019.

Den britiske regjeringen lovet at tilgangen til fiskefeltene og kvotene skulle forbedres betydelig. Men den endelige brexit-avtalen med EU ga fiskerne lite.

– Vi skulle kontrollere egen kyst, hvem som fisket der og hvor mye. Det har ikke skjedd, sier Alan Scales – en veteran blant fiskerne i Brixham.

Møter franskmenn rett utenfor kysten

De siste ukene har E24 besøkt de største britiske fiskehavnene – og noen små. Svarene er det samme overalt. Selv de som fisker arter som ikke er kvotebelagte, har fått nye problemer å hanskes med.

– Tungrodd papirarbeid har gjort det vanskelig å få levert fersk brisling i Frankrike, forteller Mark Powell og Kenny Downing fra kaikanten i Newlyn i Cornwall.

Det har resultert i at fiskerne har vært nødt til å fiske mindre enn de ellers kunne ha gjort.

Men det som frustrerer britene mest, er at franske fiskere fortsatt fisker rett utenfor kysten av Sør-England.

– Franskmennene kommer inn i 6 til 12 mil-sonen slik de gjorde før. Ingenting har endret seg, forteller de to brisling-fiskerne.

En faktor demper sinnet

Frustrasjonen og sinnet blant fiskerne over brexit-resultatet kunne vært enda kraftige. Prisene har trolig bidratt til å dempe reaksjonene.

– Umiddelbart etter at brexit-avtalen var forhandlet ferdig gikk prisene ned, men de siste tre månedene har de vært gode, forteller skipper Stuart Logge i Peterhead i Skottland.

Dette gir fiskerne økt lønn, men for båteierne er økonomien likevel stram. Utgiftene til alt fra drivstoff til proviant har økt kraftig.

Også eksportørene har fått høyere utgifter som følge av mer papirarbeid og nye avgifter. Situasjonen har skapt frykt om massekonkurs i denne delen av fiskeindustrien.

– Vi valgte å opprette et datterselskap i Frankrike for å spare penger. Det hadde vært vanskelig å fortsette uten, sier Kyle Wood i Peterhead-firmaet GT Seafood.

Hadde verdens største fiskehavn

Britisk fiskeri og fiskeindustri er i dag en skygge av det som en gang var. Men det var ikke tilfeldig at denne næringen – på tross av dagens størrelse – var en integrert del av «Leave»-kampanjen forut for brexit-avstemningen.

Før Storbritannia ble medlem av det som da het EEC (EF) i 1973, hadde landet en stor fiskeflåte. Mange kystbyer var totalt avhengig av fisk. I dag er det ikke mye igjen i noen av dem.

Tydeligst ser vi dette i Grimsby. Byen ble på 1950- og 60-tallet beskrevet som verdens største fiskerihavn. I dag er det ikke en eneste båt som lander hvitfisk i Grimsby.

Norsk og islandsk fisk på markedet

Men fisken er ikke helt borte. Det omsettes fortsatt fersk fisk på byens fiskemarkedet. Men fisken kommer dit med bil og containerskip fra Island, Færøyene og Norge.

– Vi omsatte dobbelt så mye fisk for 10–15 år siden. Det har gått nedover. Likevel har det vært en utflating de siste årene, og vi har funnet et nivå som vi er komfortabel med nå, forteller Martyn Boyers.

Han er direktør for fiskemarkedet i Grimsby. Her omsettes det 10.000 tonn fisk i året, for det meste torsk, hyse og kveite. Blant kjøperne er Tim Stewart i Fastnet Fish – som kjøper mye fisk fra Norge.

– Det er ikke noen problemer med importen derfra. Det er eksporten videre til EU som er utfordringen, sier han.

Gamle båter og mangler mannskap

Om ikke alt dette var nok: Britiske fiskebåtredere sliter også med å få britisk ungdom til å velge fiskeryrket. Mange fiskebåtredere er avhengig av mannskap fra Ghana, Filippinene og Baltikum.

Solomo Atinyou (32) fra Ghana jobber om bord på en båt med base i Newlyn på sørkysten. Han forteller at jobbene i England blir formidlet av agenter i hjemlandet.

Båtene begynner også å bli gamle. Mange er fra 1970- og 80-tallet. Andre er kjøpt brukt fra Polen. Det er vanskelig å få finansiert nye båter. Selv reparasjoner kan være utfordrende å få gjort.

– Antall båter reduseres nesten for hver dag som går. Noen legges til kai, andre blir servicefartøyer for vindmølleindustrien.

Det forteller 21 år gamle Nathan Whyte i Peterhead. Han er allerede en veteran etter å ha startet som fisker 13 år gammel.

– Dersom jeg hadde visst hvordan det ble ...

Det er ikke bare de tradisjonelt store havnene som sliter. Mange av de små er borte. I den lille landsbyen Beer på Englands sørkyst er det bare noen få fiskere igjen.

Med små enmannsbåter drar de ut på natten og kommer tilbake samme dag. For besøkende er det et pittoresk bilde. Spørsmålet er hvor lenge det forblir slik. For 15 år siden var det 11 båter i landsbyen. Nå er det 6.

– Det er ingen nye som kommer til, forklarer Marc Newton.

Han driver et lite fiskemottak på land, men familien er medeier i to av båtene. De fisker krabbe, hummer, kamskjell og flyndrefisk.

– Dersom jeg hadde visst hvordan det ble, hadde jeg nok stemt annerledes under folkeavstemningen. Det er ikke blitt bedre.

Regjeringen: – Nye forhandlinger om tre år

Det britiske matdepartementet (Department for Environment, Food and Rural Affairs) er blitt forelagt kritikken fra fiskerne og eksportørene. En talsperson viser til at landet nå er i en overgangsperiode, og at tilgangen til britiske farvann vil bli gjenstand for nye forhandlinger i 2026.

– Regjeringen arbeider videre med å lette det administrative arbeidet knyttet til eksporten, sier talspersonen.

Departementet hevder de også jobber for det de beskriver som en mer rettferdig andel av fiskeressursene for fiskerne.

– Den britiske fiskeindustrien har allerede dratt nytte av en estimert økning på 100 millioner pund (1,3 milliarder kroner) i fiskeressurser i år sammenlignet med om vi fortsatt var et EU-medlemsland, sier talspersonen.