Vi kan ikke snakke oss til vern av naturmangfold

Snart kommer «sorteringsautomaten» som holder verneverdig fisk unna fiskebåten. Tiden er inne for innovasjon som tar vare på naturen.

  • Rachel Tiller
    Rachel Tiller
    Sjefforsker og leder for Sintefs forskning på naturmangfold og arealbruk
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

For noen dager siden våknet Norge opp til nyheten om at villaksen og villrein er kommet på landets «rødliste». I en fersk rapport fra Artsdatabanken, Norges kunnskapsbank for biologisk mangfold, har de to artene fått stemplet «nær truet». Rapporten kommer paradoksalt nok bare en drøy måned etter at FNs toppmøte om naturmangfold nærmest ble tiet i hjel av media.

Konferansen fødte ytterst få spektakulære medieoppslag. Det selv om den var forankret i en internasjonal avtale der ett av målene er å verne 30 prosent av kloden – til lands og til havs. Før 2030. Det er snart bare åtte år til, det.

Våren 2022 vil Norge trolig forplikte seg til 30-prosentsmålet, både for land- og sjøarealet vårt. 17,5 prosent av Norges landareal er vernet i dag, i stor grad høyfjell. De nye begrensningene kommer i skog- og kystområder. Pluss altså i sjøen, som vi i dag har vernet kun tre prosent av.

30 prosent vern blir verken billig eller lett. Havbaserte næringer, som er blant dem vi skal leve av etter oljen, vil merke dette spesielt. Havbruk. Havenergi. Fiskeri. Mineralutvinning. Marine genetiske ressurser. Turisme.

Så hva skal Norge gjøre? Velferden vår hviler på bruk av naturresurser, så svaret gir seg selv: Vi må høste fra naturen på mer effektivt og skånsomt vis enn i dag.

En viktig del av kuren, selv om ikke den alene kan avblåse naturkrisen, vil være at teknologer, biologer og samfunnsforskere sammen utnytter mulighetene digitaliseringsbølgen skaper. Nøyaktig slik pionerer i jord- og havbruk nå gjør for å hjelpe klimaet.

«Allmenningens tragedie»

Noe av bakteppet for alt dette er modeller som sier at 150 av jordens arter kanskje dør ut hver eneste dag. De er da helt borte. For alltid.

Raseringen av naturmangfold er et utslag av fenomenet «allmenningens tragedie»: At fellesgoder ødelegges fordi vi som bruker dem handler til vårt eget beste, selv om vi dermed skader oss selv på sikt. Hovedutfordringen blir å finne reguleringsmekanismer som kan bringe naturkrisen forbi dette hinderet.

Men også ny teknologi kan gi viktige bidrag. Innen mitt fagfelt, havet, kommer nå kartleggings- og høstingsløsninger som var science fiction kun for noen år siden.

  • I Sintef leder vi EU-prosjektet Smartfish der et av målene er teknologi til å sortere ut arter som fiskerne ikke har kvoter på – eller som må beskyttes – før disse engang høstes. Det handler om et presisjonsfiske, der undervannsteknologi identifiserer uønsket fisk. Til å påvirke denne fiskens adferd, slik at den unngår trålen, brukes LED-teknologi som endrer undersjøisk belysning under fangstprosessen. Resultatene er lovende, men fortsatt trengs mer forskning og testing.
  • I Forskningsrådsprosjektet R-Control utvikler vi metoder som bruker kunstig intelligens og maskinsyn (digitale "øyne") til å registrere fangsten idet fisken kommer ombord. Slik får vi talt hver fisk som fanges. Pluss unngår at noe kastes. For når bilder/data er delt (skjer automatisk), kan ikke fiskerne komme til land uten den fisken. Vi får også data om art og størrelse. Viktig, fordi ingen vet hvor mange arter naturen rommer, hvor de alle er, hvor mye vi har av hver art eller hvordan arters bevegelsesmønster forandres med klimaendringene. Arbeid med løsningen gjenstår, men resultatene er løfterike.
  • I tillegg er vi og andre norske forskere tungt involvert i å kartlegge hvordan havvind må bygges ut for ikke å rasere undersjøisk natur og påvirke sjøfugler, hvordan havbruk kan nyttiggjøre seg arealer utenfor de som nå må vernes, og hvordan naturbaserte og teknologiske løsninger kan stanse plastforsøplingen i havet.

Menneskeskapte trusler

Foreløpig er rundt 1,75 millioner arter identifisert på jorden. Men ifølge anslag kan naturen romme alt fra 5 til 50 millioner arter. Nylige antagelser sier rundt 8,7 millioner. Truslene som møter dem, er i stor grad menneskeskapte. Tap og forringelse av habitat. Overforbruk av ressurser. Forurensing. Introduksjon av fremmede arter. Klimaendringer.

Til snuoperasjonen trengs kunnskap om hvilke arter som finnes, og om hva redusert naturmangfold betyr for oss mennesker og andre arter. I tillegg må natur gis en verdi i kroner og øre, slik at bruk av den kan regnskapsføres og samfunnet se hva den er verdt, slik at den kan beskyttes.

Verdifull er derfor en fersk enighet på FN nivå om prinsipper for økonomisk verdisetting av naturgoder og innlemmelse av disse i nasjonalregnskap.

Norske forskningsinstitusjoner ligger langt fremme i grensesnittet mellom teknologi, samfunn og natur. Nå bør disse miljøene sammen si klart ifra om hvilken kunnskap og hvilke løsninger vi trenger om naturmangfoldet skal reddes.

Vi må slutte å være naive og tro at dette løser seg selv. Det må penger på bordet. Og tiltakene kommer til å gjøre vondt, for mange. Norges ferske rødliste viser at det haster.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Teknologi
  2. Havbruk
  3. Sintef

Flere artikler

  1. Støre åpen for å se på kraftutbygging i vernede vassdrag

  2. Klimatoppmøtet bør ta grep der markedet ikke duger

  3. Etter tidenes dårligste sesong i fjor, biter laksen igjen. Men varsellampene blinker fortsatt.

  4. Ny FN-rapport: – Opptil halve kloden bør vernes

  5. Global naturavtale på trappene: – Kan bli en «game changer»