Fluefisker Johan H. Andresen eier oppdrettsaksjer for over to milliarder: Ber næringen ta grep for å redde villaksen

Johan H. Andresen har satset stort på oppdrett, men etterlyser endringer i bransjen for å redde villaksen. – Vi må finne en balanse mellom ansvaret for naturen og ansvaret for matproduksjon.

HJERTE FOR VILLAKSEN: Ferd-eier Johan H. Andresen er bekymret for villaksens fremtid i Norge, og mener lakseoppdrettsnæringen kan gjøre mye for å bøte på situasjonen.
  • Lage Bøhren
Publisert:

«En utryddelse i sanntid».

Tittelen på den siste lederen til fluefiskermagasinet Oppstrøms tegner et dystert bilde av villaksens fremtid.

Her vises det til at den atlantiske laksen sannsynligvis havner på den norske rødlisten for truede arter og naturtyper i løpet av september.

Videre trekkes lakseoppdrett frem som «næringen som kanskje mer enn noe har bidratt til situasjonen vi befinner oss i».

Johan H. Andresen, eier av investeringsselskapet Ferd, delte nylig Oppstrøm-lederen via sin egen Twitter-konto, med den tilhørende teksten:

«En utryddelse som Norge har et spesielt ansvar for. Tegn abo og støtt villaksen!».

Ferd eier aksjer for nær 700 millioner kroner i de børsnoterte lakseoppdretterne Lerøy og Grieg Seafood, og er også største eier i oppdrettsleverandøren Benchmark med en aksjepost verdt over 1,3 milliarder kroner.

– Hvis du deler Oppstrøms standpunkt i denne saken, hvorfor har du og Ferd da investert et milliardbeløp i oppdrettsnæringen?

– Det er faktisk mulig å støtte en organisasjon uten å dele alle deres utsagn, men likevel mene at de fokuserer på er en viktig sak. Dernest, at Norge har et spesielt ansvar for villaksen er ikke først og fremst mitt syn, men et faktum, sier Andresen til E24.

– Mange muligheter for å øke bærekraften

Norge huser mer enn en tredjedel av verdens gjenværende ville atlantiske laksebestander, og er sammen med Canada villaksens viktigste nasjon.

Samtidig er antall villaks som returnerer fra havet for å gyte i norske elver mer enn halvert sammenlignet med nivået for 30 år siden, ifølge en rapport av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning fra 2020.

Det uavhengige rådet, som er opprettet av Direktoratet for naturforvaltning, har identifisert spredning av lakselus fra oppdrettsanlegg og genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks som de to største truslene mot villaksen.

Les på E24+

Opp mot 40 prosent av smålaks dør av lakselus

– Oppdrettsselskapene har mange muligheter for å øke bærekraften av sin virksomhet. For eksempel kan de investere i anlegg til havs, lukkede anlegg og på land, selv om også disse innebærer risiko for usikker fiskehelse og rømming. Dette innebærer store løft rent finansielt, men vi oppmuntrer de største aktørene til å gå foran her, sier Andresen.

Han understreker at dette ikke er krav som selskapene må innfri innen en viss tid. Verken Lerøy eller Grieg har foreløpig satset på lukket oppdrett i sjø eller havbasert produksjon.

– Men vi spør jevnlig om hvilke planer og utvikling de har på dette området. For de anleggene som ligger i fjordene er vi positive til alle tiltak som hindrer rømning, reduserer lus, eller forurensing, og ser ikke på dette som unødvendige kostnader, sier Andresen.

Les også

Kraftig vekst i omstridt behandling av laks

– En sentral del av løsningen

– Vår visjon er å skape verdens mest effektive og bærekraftige verdikjede for sjømat. Det medfører selvsagt at vi har bærekraft i hele sin bredde høyt på agendaen i alle våre vurderinger og valg, sier Krister Hoaas, samfunnskontakt i Lerøy Seafood Group, til E24.

Han viser til at havbruk, slik Lerøy driver det, er en produksjon med et lavt klimaavtrykk sammenlignet med annen produksjon av animalsk protein, og at Norge er verdensledende på dette området.

Les også

Laks banker biff og kylling: Mowi topper bærekraftskåring

– FNs havpanel er klare på at akvakultur er en sentral del av løsningen, både i klimaspørsmålet og på spørsmålet om hvordan vi skal klare å produsere nok mat til verdens voksende befolkning, sier Hoaas.

– BÆREKRAFT HØYT PÅ AGENDAEN: Ifølge Lerøys samfunnskontakt Krister Hoaas.

Det er en argumentasjon som Andresen deler.

– Skal vi skaffe mer bærekraftig produsert mat til verdens befolkning, så er oppdrett et viktig bidrag til akkurat det. Og Norge har spesielt gode forutsetninger for oppdrett av biomasse fra havet, så da har vi et ansvar for å gjøre det. Spørsmålet er hvordan vi finner balansen mellom dette hensynet og hensynet til de ville artene, herunder villaksen, og naturen i sin helhet, sier Andresen.

Hoaas i Lerøy viser til at selskapet de siste årene har investert betydelig i større og mer moderne landbaserte produksjonsanlegg for laksesmolt, slik at fisken kan vokses større og mer robust mot lus før den settes ut i fjorden.

– Vi driver egen forskning på semilukket produksjon, og er også med i andre prosjekter. Vi tror kombinasjonen av land og sjø, hvor vi benytter oss av Norges naturgitte fortrinn, er det beste både for fisken og for klimaet, sier Hoaas.

Grieg Seafood-sjef Andreas Kvame bekrefter at stadig flere av selskapets investorer er opptatt av bærekraftig vekst.

- Vi opplever at mange investorer ser potensiale i nye typer teknologier, som postsmolt, landbasert, lukket i sjø eller offshore. Det gjør vi også, og vi tror disse teknologiene vil komplementere teknologien med åpne merder i sjø som vi har i dag, sier Kvame til E24.

ØKENDE INTERESSE FRA INVESTORER: Grieg Seafood-sjef Andreas Kvame.

Samtidig presiserer han at de nye teknologiene må ferdigutvikles, skaleres opp og kommersialiseres.

– Når vi jobber med biologi og levende fisk er ikke det gjort over natten, biologi er svært komplekst. Men vi tror det kommer, og at vi vil se alle disse teknologiene i fremtidens havbruk, sier Kvame.

Les også

Ferd-dominert sjømatselskap med nytt våpen mot lakselus

Satser på forskning og innovasjon

Andresen peker på at Ferds investeringer i Lerøy og Grieg utgjør en liten del av konsernets portefølje av aksjer og aksjefond, som var på totalt 11 milliarder ved årsskiftet.

Han trekker frem nevnte Benchmark som en viktigere satsing. Det britiske selskapet, som har status som såkalt strategisk investering i Ferd, lanserte nylig det første nye legemiddelet mot lakselus i Norge på over ti år.

– Ferd sine strategiske investeringer er alle rettet inn mot innovative løsninger som Benchmark, med blant annet genetikk og løsninger for å hindre lus og laksestammer som bruker mindre fôr, eller er egnet for landbasert oppdrett, sier Andresen.

Ferd er også hovedeier i det sjømatbaserte investeringsfondet Broodstock, som har gått inn i selskaper innen fiskehelse og vannresirkuleringsanlegg for akvakultur.

– Det krever risikovilje for å utvikle slike bedrifter, og noen må jo eie dem, så Ferd har tro på at vi kan være gode eiere her, sier Andresen.

Vil ha lukkede anlegg

Jostein Henriksen, ansvarlig redaktør i Oppstrøms, er ikke i tvil om hva lakseoppdretterne umiddelbart kan gjøre for å stoppe utryddelsen av villaksen.

REDAKTØR: Jostein Henriksen i Oppstrøms.

– Lukkede anlegg. I det minste lavere tetthet, både av laks i merder og av merder i fjorder, for å adressere luseproblematikk og merking av oppdrettslaks, slik at enkeltselskaper kan holdes ansvarlige for egne rømninger, sier Henriksen til E24.

INVESTOR: Even Aas-Eng eier Oppstrøms sammen med tre gründere.

– Dere får støtte av Johan H. Andresen, som selv har investert betydelige midler i oppdrett. Er det i dine øyne et motsetningsforhold mellom å være engasjert i beskyttelse av villaks og samtidig ha tunge økonomiske interesser i lakseoppdrett?

– Oppdrettsbransjen kommer ikke til å forsvinne, og dermed er det helt avgjørende at den endrer seg. Det sentrale er vel at både investorer og forbrukere bør vurdere hvordan man best mulig kan bidra til den endringen, sier Henriksen.

– Hva er bakgrunnen for din egen interesse for villaks, Andresen?

– Det er som sagt at vi må finne en balanse mellom ansvaret for naturen og ansvaret for matproduksjon. Som fluefisker og eier så må jeg rimelig nok ha et syn på dette.

– Dessuten, sjøørreten som har liten kommersiell interesse, men som jeg er spesielt entusiastisk for, er enda mer utsatt enn villaksen, så ved å gi noe oppmerksomhet til villaksen så håper jeg at det også kommer sjøørreten til gode, sier Andresen.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Laks
  2. Oppdrettsnæring
  3. Johan H. Andresen
  4. Ferd
  5. Benchmark
  6. Lakselus
  7. Bærekraft

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Hun skal styre Grieg-familiens milliardbutikk i Rogaland

  2. Frykter nye laksekrav kan koste oppdretterne over 130 milliarder

  3. Produserer laks uten utslipp: – Dyrt å drive med innovasjon

  4. Ministeren om egen utredning av nullutslippskrav: – Ikke aktuell politikk

  5. Ferd-dominert sjømatselskap med nytt våpen mot lakselus