Lerøys driftsresultat stiger mindre enn ventet

– Vi er ikke fornøyd med resultatene i Havbruk i første kvartal, men vi har iverksatt en rekke tiltak vi har stor tiltro til, sier Lerøy-sjefen.

Lerøy Seafood rapporterer et operasjonelt driftsresultatoperasjonelt driftsresultatDet selskapet tjener på driften før verdijusteringer på fisken i sjøen, som gjøres etter endringer i lakseprisen, renter og skatt på 989 millioner kroner i første kvartal, opp fra 889 millioner på samme tid i fjor.

På forhånd var det ventet at det skulle stige til 1,09 milliarder, ifølge Infront TDN Finans.

– Kvartalet er påvirket av inflasjon i priser på sjømatprodukter, men også av en krevende situasjon i Havbruk i andre halvdel av 2022 som har gitt lavere snittvekter og en ikke optimal slakteprofil med tanke på prisutvikling gjennom første kvartal, sier Lerøy-sjef Henning Beltestad.

– Vi er ikke fornøyd med resultatene i Havbruk i første kvartal, men vi har iverksatt en rekke tiltak vi har stor tiltro til gradvis vil gi resultater, tilføyer han.

Totalt økte omsetningen med 26 prosent til 6,97 milliarder fra samme tid året før.

Ser økte kostnader

Selskapet slaktet 28.600 tonn laks og ørret i kvartalet, i tråd med en tidligere oppdatering. I andre kvartal ventes slaktenivået om lag på samme nivå.

Lerøys beholder slaktemålet på 193.500 tonn for hele 2023. Innen 2025 er målet å slakte 205.000 tonn i Norge, og innen 2030 skal gruppens omsetning nå 50 milliarder.

– Etterspørselen etter sjømat er sterk, men det er også verdt å merke seg at spotprisene på laks til nå i andre kvartal er betydelig høyere enn i fjor målt i norske kroner, mens de målt i euro er lavere, sier Beltestad.

Mens den svake kronen gir økte priser, øker den også kostnadene. Beltestad venter samtidig en «marginal» kostnadsøkning i Havbruk i andre kvartal, men lavere uttakskostnader i andre halvår av 2023.

Selskapet driver i tillegg til laks og ørret også med fangst av hvitfisk, videreforedling og salg av sjømat.

Fangstvolum av villfisk (Lerøy Havfisk) utgjorde 25.300 tonn i første kvartal 2023, hvorav 8.000 tonn var torsk.

Innen videreforedling og salg venter Lerøy bedre inntjening i år enn i fjor.

– Vi ser svekket etterspørsel i enkelte markedssegmenter, men den samlede etterspørselen etter sjømat er fortsatt sterk.

Kjemper fortsatt mot grunnrenteskatt

Lerøy verdsettes til drøye 32 milliarder kroner på Oslo Børs, etter et fall på nær 30 prosent det siste året hovedsakelig knyttet til forslaget om grunnrenteskattgrunnrenteskattRegjeringen har foreslått en særskilt skatt på 35 prosent på grunnrenten i oppdrett av ørret og laks. Grunnrenten defineres som verdien av en felles naturressurs, og viser seg som ekstra overskudd i bedrifter som gjennom konsesjoner får utnytte ressursen..

– Blir den vedtatt vil det svekke utviklingstakten i næringen vesentlig, sier Beltestad.

Lerøy understreker også at forslaget om grunnrenteskatt skaper usikkerhet om videreforedlingsaktiviteten i Norge.

I forkant av dagens tall hadde ti meglerhus en kjøpsanbefaling på aksjen, men ett hadde hold og ett anbefalte selg, ifølge Bloomberg.

Austevoll, som også kom med resultater i morgentimene, er største eier i Lerøy. Møgster-familien er hovedaksjonær i Austevoll.

Forrige uke presenterte lakseoppdretterne Mowi, Salmar, Grieg Seafood og Bakkafrost sine førstekvartalsresultater.