Tror Russland kan bruke fiskeriavtale til å presse Norge

Fiskerisamarbeidet med Russland i nord har vært bærebjelken i norsk-russisk samarbeid i en årrekke. Men også dette samarbeidet kan bli påvirket av krisen i Ukraina. – Det blir et mye vanskeligere samarbeidsklima, sier NUPI-forsker.

Vladimir Putin invasjon av Ukraina har blitt møtt med en rekke vestlige sanksjoner. Det kan også påvirke Norges bilaterale avtaler med Russland, tror forskere.
  • Pål A. Solheimsnes
Publisert:

Norge har sluttet seg til EUs sanksjoner mot Russland i etterkant av invasjonen av Ukraina. Men Norge har flere avtaler med Russland, der ingen andre parter er involvert.

Den mest fremtredende er trolig samarbeidet på fiskeri, der Norge og Russland sammen bestemmer hvor mye fisk som kan fiskes i Barentshavet.

Nå tror Nupi-forsker Elana Wilson Rowe at Norge kan måtte tenke nytt om samarbeidet med Russland:

– Denne krigen gjør at vi er nødt til å stille spørsmål ved om Russland vil vekte økonomisk rasjonalitet i beslutningsprosesser, sier hun.

– Vi må ta i betraktning at innflytelsen av politiske aktører som vekter Russlands økonomiske interesser i Kreml tydeligvis er svekket.

I etterkant av Russlands invasjon av Ukraina har vestlige land innført en rekke sanksjoner, som blant annet har fått den russiske valutaen til å styrte, og flere selskaper trekker seg ut av landet.

Elana Wilson Rowe er forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Hun sier at fiskeri er et område der Norge har tenkt at begge land har felles interesser, og et område som har gitt mulighet til å bygge opp et «pragmatisk forhold» til Russland.

– Bakgrunnen er at dette har positive ringvirkninger, både for fiskebestandens helse, bærekraftighet og det har tjent økonomiske interesser for begge land. Men dette var begrunnet i økonomisk rasjonalitet. På et høyere politisk nivå har Norge og Russland vært på ulike veier lenge, der Russland har blitt stadig mer autoritært.

Kan brukes til å presse Norge

Rowe sier at Russland i flere runder ikke har tatt hensyn til hverken Norges eller Russlands fiskeriinteresser, ved at de har gjennomført militærøvelser i fiskeriområdene.

– Når det blir gjennomført militærøvelser må trålerne forlate området. Norges Fiskarlag har flere ganger klaget over at de gjennomfører øvelser i Norges utvidede økonomiske sone. Det er lov å øve der, men det har store økonomiske konsekvenser for trålerne, sier hun.

– Hva kan Russland komme til å gjøre?

– Jeg tenker at det blir et mye vanskeligere samarbeidsklima. Begge vil nok prøve å opprettholde samarbeidet så godt de kan. Men det kan bli brukt for å legge press på Norge og mykne opp norsk politikk mot Russland. Det tror jeg ikke vil være vellykket, men det kan være at det blir gjort et forsøk, sier Rowe.

– Russland kan også komme til å bruke områdene til flere militærøvelser, noe som kan komplisere situasjonen for fiskerinæringen.

Tror ikke Russland vil tukle med fiskeriavtalen

Fiskerisamarbeidet har vart i flere tiår, og har blant annet lykkes i å hindre overfiske. Hvert år samles Norge og Russland til møter for å planlegge fiskekvotene for året som kommer.

– Det er en avtale som betraktes som svært vellykket, og har vært i sving siden 70-tallet – i gode og dårlige tider, sier professor ved Fridtjof Nansens Institutt, Arild Moe.

Arild Moe, professor ved Fridtjof Nansens Institutt og ekspert på norsk-russisk samarbeid.

Han tror ikke fiskeriavtalen er i fare – selv i lys av Russlands invasjon:

– Avtalen behandler hele Barentshavet samlet, forklarer han.

– Men i realiteten fiskes det meste av fisken innenfor norsk økonomisk sone, fordi fisken migrerer fra russisk sone hvor den vokser opp. Fra et ressurssynspunkt er det mye bedre å fiske i norsk sone enn i russisk sone. Skulle Russland bryte avtalen og bare fiske i sin egen sone vil de tape på det.

Dette bildet fra Moskva 1978 er tatt i forbindelse med forhandlingene om fiskerirettighetene i Barentshavet. Havrettsminister Jens Evensen (t.v.) møtte sin motpart Alexandr Isjkov (t.h.). I bakgrunnen ser man også en ung Arne Treholt.

– Ingen politisk appetitt

Moe tror avtaler som allerede er inngått vil fortsette som i dag, men at nye avtaler som krever «ny politisk energi» ligger dårlig an:

– I disse tider vil det bli veldig vanskelig å se for seg initiativ til nye samarbeidsprosjekter. Det er ingen politisk appetitt til å utforske nye muligheter. Vi trodde etter regjeringsskiftet at de ville se på nye muligheter, men nå har dette kommet i et annet lys, sier han.

Fredag meldte regjeringen at de avbryter alt samarbeid mellom Russland og Norge innen høyere utdanning og forskning.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Fiskeri
  2. Russland
  3. Norge
  4. Barentshavet

Flere artikler

  1. Tror russisk invasjon kan føre til gasskrise i Europa

  2. Betalt innhold

    Vestens ledere samles om kraftige sanksjoner mot Russland. Men vil de få slutt på krigen?

  3. Dette er en oligark

  4. Europa jobber intenst med diplomatiske halmstrå for å løse Ukraina-krisen

  5. EU-kommisjonen vil innføre importforbud på russiske varer