Foreslår storsatsing på klimavennlig laksefôr: – Gigantisk klimagevinst

Bellona har sammen med fôr- og oppdrettsbransjen kommet frem til en rekke løsninger som skal gi muligheter for et grønt industrieventyr – men det avhenger både av politisk vilje og dugnad.

GRØNT INDUSTRIEVENTYR? Det finnes muligheter for å gjøre lakseproduksjonen betydelig grønnere ved å skifte ut fôret, viser en fersk rapport laget av Bellona og ulike deler av sjømatbransjen. Prosjektansvarlig i Bellona Joachim Hauge (t.v.) overrekker Råvareløftet til fiskeriminister Bjørnar Skjæran på Gamle Logen i Oslo.
Publisert:

En fersk rapport viser at produksjonen av norske klimavennlige råvarer til laksefôret kan mangedobles på bare få år.

– Det kan gi en gigantisk klimagevinst som gir enorme muligheter for et nytt grønt industrieventyr, sier Joakim Hauge i Bellona.

Han er prosjektleder for Råvareløftet, som er et samarbeid mellom miljøvernorganisasjonen, fôrprodusenter og oppdrettere.

Laksen er Norges nest største eksportindustri, men i dag består 92 prosent av fôret av importerte råvarer, blant annet soya fra Brasil.

Les på E24+

Kan lakseaksjer få grønt stempel og hva betyr det for sektoren?

Joakim Hauge i Bellona er prosjektansvarlig for Råvareløftet, som står bak rapporten om hva laksen skal spise for å bli mer klimavennlig.

Fôret står i dag for mer enn tre fjerdedeler av klimaavtrykket når en norsk laks havner på middagstallerkenen i Europa.

Rapporten viser at andelen norskproduserte og klimavennlige råvarer kan økes fra dagens 8 prosent, til 42 prosent innen 2030, og videre til 64 prosent i 2040, tilsvarende 1,1 millioner tonn nye fôrråvarer.

– Kjemperessurs på avveie

Forutsetningen er blant annet at man tar i bruk slam og andre avfallsstoffer fra fiskeri og oppdrett, sørger for at mesteparten av videreforedlingen av fisken skjer i Norge, og forsker videre på utnytting av andre ressurser som insekter, skjell og andre småkryp og vekster i sjøen.

– Fiskeslammet er jo en kjemperessurs på avveie, som bare forsvinner ut i havet, sier Hauge.

Rapporten inneholder konkrete grep etter rådføring med rundt 100 eksperter, og krever en omfattende omlegging både av lovverk, internasjonale avtaler, satsing på forskning og ikke minst finansiering.

– Hvor sannsynlig er dette i praksis?

– Det er mulig, men det avhenger først og fremst av betydelig politisk vilje og gjennomføringsevne, sier Hauge.

Han viser til at regjeringen har klare mål på dette feltet. I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil «stimulere til økt bærekraft gjennom et eget program for produksjon av bærekraftig fôr basert på norske ressurser» og «sette mål om at alt fôr til havbruksnæringen skal være fra bærekraftige kilder innen 2030».

– Da er dette veien å gå, sier Hauge.

FRA AVFALL TIL NY MAT: Biprodukter (avfall o.l.) fra både oppdrett og fiskere skal stå for en betydelig andel av en foreslåtte volumøkningen.

– Hvem skal betale?

Hvordan det såkalte råvareløftet skal finansieres, sier rapporten lite om. Men det er klart at forskningsmiljøer og råvareprodusenter vil være avhengige av støtteordninger for å demonstrere og skalere opp produksjonen

– Er det bransjen eller staten som skal betale for dette?

Det er helt umulig å si hvor mye dette vil koste, men vi inviterer til en felles dugnad, sier Hauge.

Han understreker også at fôrproblematikken er høyt prioritert blant selskapene.

– Det er helt nødvendig for bransjen å kutte klimautslippene sine, og for de fleste er dette den viktigste faktoren.

Et grønnere stempel på oppdrettsselskapene vil trolig også være positivt for investorer som møter stadig strengere klimakrav, og dermed øke verdien av selskapene.

– Avgjørende utfordring

Hauge tror havbruket kan bli en viktig del av det grønne skiftet som kreves for at Norge skal klare å oppfylle det nylig skjerpede målet om 55 prosent kutt i klimagassutslippene innen 2030.

Fiskeoppdrett har vokst kraftig på global basis de siste tiårene, og er forventet å stå for en betydelig økning i produksjon av mat og biomasse fremover, heter det i rapporten.

«En avgjørende utfordring frem mot 2030 blir å levere stabil tilgang, tilstrekkelige volumer og ernæringsmessige riktige råvarer til fiskefôr, samtidig
som vi greier å kutte klimagassutslippene og øke bærekraften», står det.

I tillegg er det på kort og mellomlang sikt «usannsynlig at en enkel ny eller innovativ råvarekilde vil kunne dekke behovet».

Totalt kommer Råvareløftet med 21 overordnede tiltak og totalt 130 forslag som skal kunne skape store volumer og bærekraftsgevinster på kort tid.

«Nå inviterer vi politikere, embetsverk, FoUFoUForskning og utvikling-miljøer, samfunnsaktører og industri til en felles dugnad for å bygge nye arbeidsplasser, verdiskaping og å kutte klimagassutslippene i samsvar med Parisavtalen», lyder oppfordringen.

– Viktig bidrag

Fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) lover å se nærmere på tiltakene.

– Rapporten er et viktig bidrag for å skape et nytt industrieventyr, først og fremst for kysten, men også for hele landet i tiårene fremover, sier han etter å ha mottatt rapporten tirsdag.

Han er også klar på at bærekraftig fôr er et viktig satsingsområde for regjeringen, og at økt bearbeiding av fisk i Norge er et viktig mål.

– Det er gledelig å se at vi kan produsere et betydelig høyere volum i Norge, ingenting er bedre enn det, men det er ikke vår oppgave å peke på hvilke råvarer det skal satses på, det må næringen gjøre, mens vi skal se på rammebetingelsene.

Les også

Mister lysten til å forske på lakselus etter reaksjoner fra næringen: – Helt grusomt

Publisert:
Gå til e24.no