Ber fiskerne gjøre opprør mot lave torskepriser

Torskeprisen falt med en tredel under pandemien. – Fiskerne bør nekte å selge for under 30 kroner kiloet, sier sjarkfisker Inge Våga.

Sjarkfisker Inge Våga håper fiskere og fiskerlagene støtter hans minimumskrav på 30 kroner kiloen.
  • Jørn Mikael Hagen (iTromsø)
Publisert:

– I dag, når vi begynner å se en ende på pandemien, er prisene på vei opp igjen, men fremdeles godt under et nivå som er akseptabelt for sjarkfiskerne, sier Inge Våga fra Sørreisa kommune i Troms.

Minsteprisen som Våga og andre fiskere er så opptatt av, er den kiloprisen Norges Råfisklag har sørget for at fiskerne skal ha som et absolutt minimum for fangsten sin.

Under den har ikke kjøperne lov å gå.

Les også

Kompensasjonsordningen trappes ned

I dag ligger minsteprisen på 25 kroner kiloet for fersk hodekappet torsk på mellom 2,5 og 6 kilo. Fiskerne fikk rekordhøye priser opp mot 40 kroner kiloet i ukene før pandemien traff Europa.

Da restaurantene verden over stengte ned, falt torskeprisen helt ned til 21 kroner kiloet - det laveste på mange år.

Håper på støtte

Torsk er viktigste inntektskilde for mange kystfiskere. Da prisen falt med en tredel i løpet av fjoråret, fikk flere tusen fiskere kraftig redusert årsinntekt.

Nå frykter Vågå en høst og vinter med lave priser, og mener fiskerne må få betalt minst 30 kroner per kilo torsk for å «få hjulene til å gå rundt».

Inge Våga i sjarken «Molly», en drøyt 10 meter lang Viksundsjark utstyrt for garnfiske, som er oppkalt etter hunden hans.

– Vi har utgifter til diesel, strøm, utstyr, vedlikehold og forsikringer. Om ingen tør å åpne kjeften, så ligger makta hos fiskekjøperne på land. Og jeg er ikke redd for å fronte et minimumskrav og håper øvrige sjarkfiskere og fiskarlagene kan støtte opp om kravet, sier han.

– Dersom det er ønske om å beholde oss sjarkfiskere, trenger vi fiskarlagene i ryggen. De må bli tøffere i retorikken og snakke vår sak – ikke fiskekjøpernes, fortsetter han.

Prisene opp først neste år

Styreleder for Fiskarlaget Nord, Roger Hansen, og styreleder for Nordland Fylkes Fiskarlag, Jan Fredriksen – landets to største fiskarlag – sier de gjerne skulle backet Våga på minstepriskravet.

– Det er en enhver fiskers høyeste ønske å få best mulig betalt for fisken, men vi må se realiteten i øynene. Det er markedet som bestemmer prisen. Men jeg håper minsteprisen kommende sesong ikke blir langt unna Vågas krav på 30 kroner, sier Hansen.

Les på E24+

Milliardøya

– Jeg skulle gjerne sagt ja til å støtte et minimumskrav på 30 kroner. Men her må vi ha tillit til Norges Råfisklag om at de gjør sin jobb og setter minsteprisen på et nivå som er akseptabel for fiskerne. Det kan gå rette veien, men det kan også gå fryktelig galt, sier Fredriksen.

Minsteprisen endrer seg annenhver uke, og hvilket nivå den blir liggende på når det viktige vinterfisket, ofte omtalt som Lofotfisket, starter, er ikke noe administrerende direktør i Norges Råfisklag, Svein Ove Haugland, ønsker å spå.

Sjømatanalytiker i Nordea, Finn-Arne Egeness, tror på rekordhøye torskepriser om noen år.

– Men vårt markedssyn er at prisene er på vei opp. Både for torsk, sei og hyse. Markedssignalene fra et Europa, som er i ferd med å åpne etter pandemien, er veldig positive. Derfor er vi optimistiske med tanke på kommende vinter, sier han.

Kan bli rekordpriser

Samtidig har Det Internasjonale Havforskningsrådet (ICES) signalisert en lavere torskekvote neste år. Dersom det blir en realitet vil prisene trolig stige. Faktisk kan vi nå nye rekordnivåer, ifølge sjømatanalytiker Finn-Arne Egeness i Nordea.

Han utdyper:

– Torskeprisen har alltid tatt temperaturen på verdensøkonomien fordi det er en dyrere art enn andre hvitfisker og fordi den i større grad omsettes i hotell, restaurant og cateringsegmentet (Horeca).

Egeness forstår fiskernes frykt etter en vinter med lave priser, og sammenligner situasjonen under pandemien med øvrige kriseår fiskerinæringen har friskt i minne:

  • Under krisen i verdensøkonomien tidlig på 2000-tallet.
  • Under finanskrisen i 2008.
  • Under den europeiske gjeldskrisen i 2011/12.
  • Under pandemien forårsaket av koronaviruset 2020/21.

– Under pandemien ble torsken særlig hardt rammet av at horeca-segmentet stengte ned for å overholde lokale smittevernregler. Det rammet særlig skreimerket torsk og fersk filet, sier Egeness.

– Markedssignalene fra Europa er veldig positive, sier Svein Ove Haugland, administrerende direktør i i Norges Råfisklag.

Han forklarer at flere fiskere i den minste flåten, som sjarkfiskerne tilhører, rakk å fiske store deler av kvoten til priser godt over 30 kroner kiloet før pandemien inntraff i fjor. Når prisene da hadde falt dramatisk foran årets vinterfiske ble fangstinntektene redusert med en tredjedel for en stor andel fiskere.

– Det rammet dem veldig hardt, sier han.

Nå har oppturen begynt, og prisene på torsk er stigende. Og ifølge sjømatanalytikeren har fiskerne svært gode tider i vente.

– Vi forventer at veksten i etterspørselen fortsetter og trolig blir fangstinntektene fra torskefisket rekordhøye neste år. De siste kvoterådene antyder et fall i torskekvoten på omtrent 20 prosent både i 2022 og 2023. Hvis det blir en realitet, blir det med all sannsynlighet rekordhøye torskepriser i 2023, sier han.

Kan ikke leve av torsk

Våga håper sjømatanalytikeren får rett, men våger ikke juble ennå.

– Slik situasjonen er nå, kan ikke kystflåten leve av torskefiske alene. Vi er avhengig av gode værforhold før vi kan gå på fiske. Lange perioder med dårlig vær kan bli svært utslagsgivende for våre inntekter, sier han.

Sjarkfisker Inge Våga mener fiskerne i den minste flåten bør belønnes for kvaliteten de leverer.

18 tonn torsk har han tatt så langt i år. Fremdeles har han syv tonn til gode, som han sparer til årets siste måneder.

– Da ventes silda å trekke inn i Nord-Troms. Og med den kommer torsken etter, forklarer han.

Det blir samtidig en tid der han kan forsøke å stille sitt prisultimatum overfor fiskekjøperne på land.

– Det er oss i den minste flåten som leverer best kvalitet. Vi leverer hver dag, og dermed også den ferskeste fisken. Det bør belønnes, sier han.

– I verste fall får de ikke solgt noe

Fiskekjøper Karl-Alberth Hansen hos Karls Fisk og Skalldyr i Tromsø sier fiskerne gjerne må sette en egen minstepris, men det er ikke dermed sagt at han føyer seg etter den.

– Det er markedet som bestemmer prisen, ikke fiskeren. Men de må gjerne sitte på sin høye hest og forlange mer, og det skal de ha lykke til med. I verste fall får de ikke solgt noen ting, sier han.

Fiskekjøper Karl-Alberth Hansen vil ikke love fiskerne at han føyer seg etter en minstepris.

– Det er et ordtak som sier at det beste ikke er godt nok for fiskerne, fortsetter Hansen, som mener fiskemottakene som kjøper fisken, har lidd mer under pandemien enn fiskerne.

Å spå kommende minstepris våger han ikke.

– Det er brannfakkel å si en pris på forhånd. Det kan fort falle tilbake på deg. Men om etterspørselen er god og tilgangen liten, kan det hende kjøperne strekker seg over minstekravet til Våga. Så usikker er situasjonen. Den kan endres over natta, sier han.

Usikkerheten på markedet etter halvannet år med pandemi endrer ikke Vågas krav.

– Ingen tør uttale seg, men jeg er ikke redd for å stå fram. Jeg forstår at også fiskemottakene må klare seg, men sjarkfiskerne blir til stadighet presset til å akseptere urimelig lave priser for fangsten. Det synes jeg vi ikke skal akseptere lengre, avslutter han.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Fiskeri

Flere artikler

  1. Vi trenger flere kvinner i fiskerinæringen

  2. Økt bruk av havet, men mindre konflikt?

  3. Jakter milliarder til laks på land: Møter motvind blant norske investorer

  4. Storsatsing på laks i USA: Aquacon henter penger fra nederlandsk gigant

  5. Sjømateksporten har økt med 7,9 milliarder kroner hittil i år