Lakseprodusenter skal bruke blokkjedesporing: Kan øke salget med opptil 1,3 milliarder

Sporingsverktøy fra Atea basert på blokkjedeteknologi fra IBM skal sørge for at du kan følge fiskens liv fra egg til middagsbord – hva den har spist, hvor den er vokst opp og hvor miljøvennlig produksjonen er.

Bransjeorganisasjonen Sjømatbedriftene har inngått en intensjonsavtale med Atea om bruk av blokkjedeteknologi fra IBM.

Seks sjømatbedrifter er allerede i gang med å teste teknologien. Kvarøy Fiskeoppdrett har kommet lengst, og skal etter planen sende ut den første leveransen med den nye sporingsteknologien denne uken.

– Vi ser at kundene våre etterspør bedre dokumentasjon, så vi har lenge vært opptatt av løsninger for å gi større trygghet. Blokkjedeteknologien gjør det mulig å spore laksen hele veien fra egg til kunde, sier Kvarøy Fiskeoppdretts daglige leder Alf-Gøran Knutsen til E24.

– Det er ikke tvil om at coronasituasjonen har satt fart på disse tingene, legger han til.

Kvarøy har profilert seg på ren og miljøvennlig laks, og oppnår derfor allerede høyere priser i markedet.

– De som er tidlig ute kan vente seg en premium, men hvor stor den er, avhenger av hvordan man går fram, sier Knutsen.

Han ser store fordeler i at teknologien er mest mulig automatisk, og at ingen vil kunne påvirke dataene. Det har heller ikke vært snakk om betydelige ekstrakostnader for Kvarøy.

– Men vi er jo de første som gjør det, så vi må gå veien. Det har tatt litt lengre tid enn vi hadde trodd.

Nasjonalt nettverk

Beregninger som Sjømatbedriftene har gjennomført, viser at norske oppdrettsselskap kan øke omsetningen med opptil 600 millioner kroner mot år 2024 og 1,3 milliarder kroner i 2032.

Det er da anslått en prisøkning på 3,27 kroner per kilo for sporet fisk gjennom Sjømatnettverket Food Trust.

– Nettverket vil bli drevet som en egen enhet, og det vil være tilgjengelig for alle. I praksis betyr dette at alle sjømatprodusenter i Norge vil kunne nyttiggjøre seg teknologien og ta i bruk sporingstjenesten, forklarer leder i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson.

Sjømatnæringen eksporterte i 2019 fisk for over 100 milliarder kroner.

Økt konkurransekraft – mindre juks

Eriksson opplyser til E24 at prosjektet skal være selvfinansierende, men at det er estimert oppstartskostnader på rundt 1,5–2 millioner kroner per år i starten.

– Vi tror dette bare er starten på noe som vil bety mye for næringen fremover, og vil bidra til økt konkurransekraft ved at vi får mer miljøvennlig matvareproduksjon. Dette vil igjen gi produsentene bedre betalt for fisken, sier han.

Eriksson understreker at norsk sjømat er kjent for god kvalitet.

– Samtidig har vi i dag fortsatt ikke mulighet til å følge med på hvor fisken kommer fra, oppvekstvilkår, lagringsforhold, matjuks og hvor mye fisk som faktisk ender opp i svinn, sier han.

Gjennom den nye teknologien blir det større muligheter for dette.

Lukrativ avtale

Matsporingsverktøyet til IBM Food Trust skal være en sikker samling av all relevant i blokkjede, som effektivt deles med leverandører, myndigheter eller importører.

Atea leverer konsulenttjenester på teknologien, og vil få betalt etter hvert som fisken spores.

– Vi har tro på at det vil spores masse fisk. Hvis sporingsandelen kommer opp i 30 prosent, så har vi en god og lukrativ avtale, sier Atea-sjef Michael Jacobs til E24.

Han understreker at siden de nå prøver ut noe helt nytt, så er det for tidlig å være mer konkret om verdien.

– Så vidt jeg vet, finnes det ikke noe tilsvarende i Norge, sier han.

I tillegg til bærekraftsperspektivet, trekker han fram fordelene ved at sporingen kan hindre juksing med fisk og gjøre tollklarering mer effektivt.