Fiskeoppdretterne

Fredd gjenreiser bygda med laksepenger

De vil ikke bli karakterisert som noen nessekonger. Men faktum er at Fredd og broren Vidkun Wilsgård har kjøpt opp det som er å kjøpe i den lille Senja-bygda. Alt fordi de tjener fett på laks – og vil skape liv i bygda.

GRAVER OG RENOVERER: Fredd Wilsgård renoverer «halve» Torsken sammen med broren Vidkun. Her foran den sentralt plasserte Doktorgården, som han har bestemt seg for å gjøre om til en perle midt i bygda.

Jan Harald Tomassen
  • Jan Harald Tomassen (iTromsø)
Publisert:

Det bor ikke mer enn 220 mennesker i Torsken. Den lille fiskeribygda ytterst på Senja som alltid har levd av rikdommene i havet.

Men ikke alt har gått like bra opp gjennom årene, og etter hvert har både campingplassen, doktorgården, et gammelt fiskebruk og en gammel skole blitt stående som sterke symbol på utkantproblematikk. Forlatt og dårlig vedlikeholdt.

Men så begynte Wilsgård Fiskeoppdrett å tjene penger på å produsere laks. Mye penger.

– Egentlig er vi en liten oppdretter. De som er store er så veldig store. Men vi er fornøyde og har ingen mindreverdighetskomplekser, sier han.

De som kjenner senjaværingene skjønner godt hva han mener. I det barske landskapet er det direkte tale som gjelder, og man skal lete lenge etter ekstravagante vaner selv om inntektene er i en helt annen divisjon enn den tradisjonelle fjordfisker.

– Vi er ganske så jordnære. Heller ikke vi klarer å spise mer enn en middag om dagen, ler han.

YTTERST: Bygda Torsken ytterst på Senja har 220 innbyggere. Takket være et oppdrettskonsern som tjener gode penger holder folketallet seg stabilt.

Jan Harald Tomassen

– Alt henger sammen

Ikke mye er likt i Torsken fra oppstarten i 1983 med en konsesjon og to ansatte og til dagens konsern med 120 ansatte. Og etter hvert som aktiviteten har økt så har Wilsgård sett behovet for noe mer.

– Jeg pleier å si at alt henger sammen med alt. Skal vi kunne drive godt må vi også legge til rette for at folk kan bo her og ha ei meningsfull fritid, forteller han.

Og siden den lille kystbygda ikke har all verden av tilbud, så har Wilsgård tatt tak i dét òg.

Les også: Milliardøya (+)

MAT OG DRIKKE: På campingplassen Wilsgård har kjøpt skal det serveres både mat og drikke. Han har tro på ei framtid også for reiselivsnæringa.

Jan Harald Tomassen

– Sammen med Sparebanken har vi bygd lysløype. Vi har investert rundt 25 millioner kroner i boliger og vi har etablert et trenings- og velværesenter. Først og fremst fordi vi trenger dette til våre ansatte. Men det kommer hele bygda til gode, sier han.

Og sannelig har han ikke kjøpt den gamle campingplassen og renovert både hytter og tilrettelagt for bobiler.

– Målet er at vi skal ha på plass 70 overnattingsplasser i Torsken, forteller han og viser fram en halvferdig kafé som når den snart er ferdig oppussa også skal bidra til mer liv i Torsken.

– Turistnæringa forteller at det er betalingsvilje blant en del kundegrupper, og hvis vi kan bidra til å skape arbeidsplasser også her, så er det bare positivt, sier Wilsgård.

OVERNATTING: Det gamle fiskebruket holdt på å ramle sammen. Men nå blir det overnattingsplasser der den maritime stilen skal beholdes.

Jan Harald Tomassen

– Bare å søke om bystatus

De 70 overnattingsplassene innebærer og totalrenovering av et gammelt fiskebruk og ikke minst den ærverdige doktorgården midt i bygda.

– Der skal vi tilby de mest eksklusive overnattingsmulighetene, sier han entusiastisk – men vel vitende om at sjømatkonsernet bruker fryktelig mye penger i bygda.

Fredd Wilsgård antyder at det dreier seg om et sted mellom 120 og 130 millioner kroner.

Pengemaskinen i Sør-Troms

BLIR NYTT: Slik ser det ut inne i det gamle fiskebruket i dag. Men snart er det nyoppussa og klart for overnattingsgjester. – Men det gamle særpreget skal vi beholde, forsikrer Fredd Wilsgård.

Jan Harald Tomassen

I pengebruken inngår og totalrenovering av bygdas gamle skole til møtelokaler og overnattingsfasiliteter.

– Det er vel sikkert ikke alle som syns det er like svært det vi gjør, men vi tror det er bra for bygda. Det var jo en fisker som sa at «når han Wilsgård e ferdig å herje, så skal vi bare søke bystatus», forteller han.

Det er stor takhøyde for å si hva man mener på Senja.

Men hvis det er en person i bygda som får med seg hva folk snakker om, så er det Minna Laine. Hun sitter i kassen på Torskens eneste butikk.

– Folk er virkelig glade for det som skjer. Vi har jo egentlig ikke noe annet enn Wilsgård her, sier hun.

FORNØYD: – Folk er fornøyd med at «halve bygda» pusses opp, sier Minna Laine på den lokale butikken.

Jan Harald Tomassen

Ingen mørke skyer

Wilsgård Fiskeoppdrett omsatte i 2019 for drøyt 360 millioner og satt igjen med et resultat før skatt på 88 millioner kroner. Resultatet er 50 millioner kroner bedre enn året før. Hele konsernet omsatte for 408 millioner kroner.

Selskapet omfatter flere oppdrettslokaliteter samt slakteri og settefiskproduksjon, spredt på flere kommuner i Troms.

Les på E24+

Øysteins lange ferd mot gruvedrømmen

– Stort sett er vi godt mottatt, og lokalpolitikerne ser at vår tilstedeværelse får ringvirkninger både på det øvrige næringslivet og ikke minst penger i kommunekassa gjennom havbruksfondet. Men det er og eksempler på at vi ikke får etablere oss der vi gjerne vil, forklarer han.

Og tross tungt skydekke over de spisse fjellene på yttersida denne høstdagen, så ser ikke Fredd Wilsgård mørke skyer over næringa.

– Det kan bli ei utfordring å skaffe arbeidskraft, men det er jo derfor vi investerer så mye i å skape levende samfunn. Vi vil at folk skal komme å bo og trives her, og ikke pendle, sier han.

Trua på fremtida innebærer og planer om enda mer aktivitet.

– Vi vil gjerne utnytte restråstoff og har planer på tegnebrettet. I tillegg ønsker vi gjerne en utviklingskonsesjon som både vil sikre dagens arbeidsplasser og kunne skape mange nye. Men foreløpig har vi fått avslag, forteller han.

Men Wilsgård vil ikke gi opp.

– I ei tid der befolkningsutviklingen er negativ, så trenger vi aktivitet som kan gi ringvirkninger. Og så skal vi passe på at vi ikke konkurrerer om de samme områdene som fiskerne, sier han.

Vel vitende om at det var nettopp det tradisjonelle fisket som var opphav til det meste av bosettinga i fjordene på Senja.

Les også

Her lukter det ikke fisk – det lukter penger

RIK PÅ LAKS: Det starta med en oppdrettskonsesjon og to ansatte i 1983. I dag omsetter Wilsgård-konsernet for 360 millioner kroner, og bruker et hundretalls millioner på å gjøre bygda attraktiv både for egne ansatte og tilreisende.

Jan Harald Tomassen

Her kan du lese mer om

  1. Fiskeoppdretterne
  2. Laks
  3. Økonomi
  4. Senja
  5. Torsken
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Hevder Mowi enkelt kan kutte lusekostnader - og forbedre fiskevelferd

  2. Blir verdens første klimanøytrale lakseoppdretter

  3. ILA-virus påvist ved Mowi-anlegg i Møre og Romsdal

  4. Annonsørinnhold

  5. Brakdebut på børs for Salmon Evolution

  6. Grieg Seafood avvikler virksomhet i Skottland etter manetangrep