Salmar vil ha laksemerder i urørt skjærgård nær naturreservat

Konfliktene øker når lakseselskapene vil vokse og ber om nye arealer i urørte områder langs kysten av Nord-Norge.

SKJÆRGÅRD: Sør for Sandvær i skjærgården mellom Ringvassøya og naturreservatet Risøya vil Salmar legge nytt oppdrettsanlegg.
  • Rune Ytreberg (iTromsø)
  • Håkon Steinmo (foto)
Publisert:

– Oppdrettsselskapene kommer nærmere og nærmere og beleirer oss. Får lakseselskapene en fot innafor, gjør de som de vil.

Grunneier Finn Olav Lind fører en syv meter aluminiumsbåt mellom holmer og skjær i havgapet fem mil nordvest av Tromsø. En tjuvjo duver på bølgene, og ryggfinnene til en flokk niser bryter havflaten.

Her ute ligger den nordligste urørte skjærgården i Norge. Nå vil lakseselskapet Salmar, eid av milliardæren Gustav Witzøe, legge et stort oppdrettsanlegg rett utenfor naturreservatet Risøya.

Les på E24+

Slik bygget Gustav Witzøe milliardformuen

– Det er en unik skjærgård. Den er helt urørt. Så skal de ha inn masse laksemerder. Da blir vi hardt rammet her ute, sier Lind.

Han holder kurs nordvest, forbi kirka på Gåsvær der han ble konfirmert, øya med de hvite korallstrendene der øyfolket for et par år siden stoppet oppdretternes forsøk på å legge laksemerder rett utfor kirkespiret. Han peker ut mot havet, mot en annen øy han frykter blir rammet av oppdrett.

MOT OPPDRETT: Der vil de legge oppdrettsanlegget, sier Finn Olav Lind, ambulansesjåfør og grunneier på Lyngøya, og peker mot øya der han er grunneier.

– Det her er siste skjærgård i nord. Ser du den humpen der i horisonten? Det er Lyngøya. Mellom der vi er nå og øya vil de legge laksemerder, sier Lind.

Han krysser et åpent havområde nord av Musvær, sør av Sandøya, og styrer inn i smul sjø, mellom 50 holmer og skjær. Sandbunnen gjør havet grønt.

– Det er masse små strender med hvit korallsand. Det blir for dumt å ødelegge dette. Vi må jo heller beskytte det, sier han og ser utover øyriket der han og familien har fritidshus.

Økende konflikt

Langs hele kysten av Nord-Norge er det økende konflikter mellom lakseselskapene, som vil ha nytt areal, og folk lokalt som vil beskytte områdene mot flere laksemerder.

Laksefiskerne er redd lakselus fra oppdrett kan ødelegge for villaks og sjøørret, i Altaelva, Reisaelva og andre elver. Kystfiskerne sier utslipp fra oppdrett kan ødelegge rekegrunner og kysttorskens gytesteder, fra Kvænangen og Lyngen og helt ned til Helgeland. Mens reiselivet ber oppdretterne ikke gå inn i den urørte naturen der de selger opplevelser til rike turister.

Oppdrettsanlegg «Småvær» til Salmar ligger i le av Småvær-holmene cirka 50 kilometer fra Tromsø. Salmar ønsker å øke anlegget og produksjonen.

– Vi trenger nye områder. Norske myndigheter ønsker at havbruk skal vokse. Salmar ønsker å være med den veksten, sier Alf Jostein Skjærvik leder for areal og lokalitetsutvikling i Salmar.

Selskapet har en markedsverdi på 70 milliarder kroner, og Skjærvik er stadig på utkikk etter nye steder – eller lokaliteter som det heter på laksespråk – for å fortsette veksten.

– Tromsø har veldig gode områder for å produsere fisk. Området på yttersiden av Tromsø har stor bærekraft for oppdrett av laks. Vi er ikke alene i området, det er mange interesser, sier Skjærvik.

Les også

Senja bruker over 200 mill. på Salmar-anlegg: – Witzøe viser en kolossal frekkhet

– Hva sier du til de som frykter oppdrett skal ødelegge natur og opplevelser i skjærgården utenfor Tromsø?

– Når vi foreslår områder, blir det støy. Vi vet det er andre interessenter. Så er det en demokratisk, politisk prosess. Vi spiller inn muligheter, og har tillit til at politikerne prioriterer rett, og gir oss områder, sier Skjærvik.

Ny runde med bråk

– Her selger du urørt natur, sier Jarle Heitmann, gruppeleder i Tromsø Arbeiderparti.

UTSIKT: Utsikten sørover fra turistanlegget Sandøy Brygge kan bli forstyrret av nytt oppdrettsanlegg.

Han står på kaia på Sandøya og snakker med folk som har bygget om det gamle fiskebruket til turistanlegg. Et ribbein fra en hval henger på veggen. En del av gulvet er skjært ut, og lyset som reflekterer opp fra bølgene skimrer over veggen der et hvalribbein henger skakt. Fra vinduet i badstua er det utsikt over hele skjærgården, der Salmar vil legge et av sine anlegg.

– Vi ønsker ikke oppdrett her. Det er naturreservater nord og sør her. Det har blitt helt fullt av oppdrett langs kysten, sier Karl Sebakk, hytteeier på øya.

Han legger isolasjon og snekrer på et lite rødmalt hus nede i fjæra. Til sammen er det 20 hus på øya, som har én fastboende. Her ute bor det mest fugl og fisk, 90 fuglearter hekker på fuglefjellene og øyene i naturreservatene rundt oss.

- Vi ønsker ikke oppdrett her. Det er naturreservater nord og sør her. Det har blitt helt fullt av oppdrett langs kysten, sier Karl Sebakk, hytteeier på Sandøya.

– Vi er imot å legge oppdrett her, sier gruppeleder Pål Julius Skogholt i SV, som sammen med Heitmann og Tromsøs vikarierende varaordfører Mats Hegg Jacobsen (Sp) har tatt turen ut i havgapet for å se hvordan oppdrett vil påvirke naturen her ute.

Med noen års mellomrom oppdaterer kommunene planene de har for arealet langs kysten. I høst rulleres kystsoneplanen i Tromsø, og politikerne skal på nytt bestemme hvilke områder som skal vernes og hvilke som skal brukes til fiske og oppdrett. Skogholt tar turen fra kaia opp i fjellsiden, setter seg ned på en knaus i lyngen og ser utover skjærgården han og de andre politikerne skal forvalte.

– Oppdrettsnæringen har ikke fått på plass de tre nullene. Null utslipp, null rømming og null påslag av lakselus på vill fisk. Å løse de tre utfordringene er en forutsetning for at oppdrettsnæringen skal vokse. Det er ikke aktuelt å åpne nye områder før dette er løst, sier Skogholt.

- Vi er i mot å legge oppdrett her, sier gruppeleder Pål Julius Skogholt i SV i Tromsø.

– Hvor mye skal laksebaronene ha?

En mann i dress entrer scenen og vel 200 personer klapper i salen på Scandic Nidelven hotell i Trondheim.

Det er klart for det årlige markedsseminaret om laks til banken Nordea, der finansanalytikere og investorer møter laksefolket for å høre siste nytt fra en laksenæring som bare blir større og større. De 10 største lakseselskapene på Oslo Børs nærmer seg 300 milliarder kroner i markedsverdi.

EKSPERT: Paul T. Aandahl er analytiker i Norges Sjømatråd

– Pandemien var et hull i en stadig større global etterspørsel etter laks, sier lakseanalytiker Paul T. Aandahl fra Norges sjømatråd.

Han viser fram en graf som – med unntak av en liten dump under pandemien – bare går én vei: oppover. Prisene på laks ligger langt over fjoråret og er tilbake på rekordprisene i 2019, de prisene som siden 2013 har gitt oppdretterne superprofitt og gjort laksefamiliene til de rikeste langs kysten.

– Vi er ikke imot oppdrett. Men hvor mye skal disse laksebaronene ha? Vi vet jo ikke konsekvensene, sier Lind.

Les også

Milliardærøya

Grunneier Finn Olav Lind fører en sju meter aluminiumsbåt mellom holmer og skjær i havgapet fem mil nordvest av Tromsø.

Han har lagt båten i le mellom noen grønne, gresskledde holmer inntil Lyngøya, der familien hans har fritidsbolig. For noen år siden fikk Salmar legge et anlegg innenfor øygruppa Småvær, som familien hans eier.

– Det er during hele dagen. Det er utrolig mye støy fra anlegget. Det er ganske nært, og du hører dieselaggregatet. Det er forurensing av lyd og lys, sier grunneier Wenke Straumsnes.

Hun peker mot anlegget, som Salmar vil utvide i tillegg til å få nytt areal nærmere øya.

– Vi får anlegget kloss inntil øya. Her har vi en unik skjærgård, og så skal vi bygge det ned med masse anlegg, sier Straumsnes.

- Det er during hele dagen. Det er utrolig mye støy fra anlegget. Det er ganske nært, og du hører dieselaggregatet. Det er forurensing av lyd og lys, sier grunneier Wenke Straumsnes på Lyngøya.

Hun får ungene i båten, de skal dra hjem til Malangen. En svartbak letter fra et skjær, noen storskarver flyr i stor fart rett over den grå havflaten. Hver sommer går hun med båten fra Tromsø til Senja, og det blir stadig flere laksemerder langs kysten, ifølge Straumsnes.

– De har fått nye anlegg hele veien, i Malangen, ved Hessøya, Angstauren og Brensholmen. Hele Senja er full. Og anleggene er gedigne. Det er kjempesvære arealer de ligger på, sier hun og peker mot Salmars anlegg som duver foran de gråblå fjelltoppene på Vengsøya.

Må tredoble arealet

– Skal vi vokse mer, er areal viktig, sier direktør Olav Ervik i Salmar fra talerstolen i Nidelven hotell.

På powerpointen hans står det at næringen trenger mer enn tre ganger så mye areal som bransjen har i dag, for å nå myndighetenes mål om å femdoble produksjonen av laks i Norge.

KART: Nord for Vengsøya, mellom Ringvassøya og naturreservatet Risøya, vil Salmar legge nytt oppdrettsanlegg. De røde prikkene på kartet viser hvor dagens oppdrettsanlegg ligger. Områdene som er merket grønt er naturreservat. Salmars anlegg Småvær ligger rett nord av Vengsøya

– Laks på land løser alle utfordringer den sjøbaserte laksenæringen har skapt av seriøse problemer, sier Håkon Berg i Salmon Evolution på seminaret.

For veksten til oppdretterne har skapt store miljøproblemer. For noen år siden innførte myndighetene en ordning med trafikklys. I områder med miljøproblemer er det rødt eller gult lys, der får ikke næringen vokse. Sør for Møre er det stopp. På Vestlandet og i Trøndelag er det fullt i fjordene.

- Man blir ganske små mot de store laksegigantene, når man sier "nei, dere kan ikke gjøre dette", sier Finn Olav Lind, ambulansesjåfør og grunneier på Lyngøya

Derfor vil verdens største lakseselskaper ha nye områder i Nord-Norge, særlig nord for Senja, der det er mest plass for næringen å vokse i havet. Og et av stedene er mellom Lyngøya, Sandøya og naturreservatet Risøya utenfor Tromsø.

– Man blir ganske små mot de store laksegigantene, når man sier «nei, dere kan ikke gjøre dette», sier Lind.

– Glad det ble naturreservat

Han tar oss med båten lenger ut i havgapet, forbi et hvitmalt fyr der det gamle naustet, støpt i betong, er brutt ned av havet. To lundefugler flyr skrått forbi båten.

– Det er værhardt her ute, sier Lind, som med blikket til en jeger speider etter gjess han snart skal jakte på.

Skjærgårdsjeepen dunker mot krappe strømbølger i det vi runder noen holmer og legger oss ved kai på Risøya, der det er slått opp et skilt med et kart og ordet «Naturreservat». En flokk med rundt 50 teist – den lille svart-hvite dykkanden – duver i bølgene.

Grunneiere Anne Kirsti Jacobsen og Inger-Karin Jacobsen på Risøya er mot oppdrett nær naturreservatet.

– Vi er glad det ble naturreservat. Alle holmene er naturreservat. Her er det kobbe, oter og hekkefugler, sier Anne Kirsti Jacobsen.

Sammen med søsteren Inger-Karin Jacobsen står hun på fergekaia og ser nordover mot skjærgården der oppdrettsanlegget kan bli lagt.

– Det synes vi ikke noe om. Her har vi ørn og storskarv. Dette er havet og fuglenes rike. Her er det stille. Det blir det ikke med et stort anlegg som slipper ut søppel i havet. Det er ikke bra å legge noe slikt så nært et naturreservat, sier Anne Kirsti.

– Vi er litt fortvilte. Jeg er forferdet over at de kan legge oppdrettsanlegg rett ved et naturreservat. Men det er pengekreftene som rår, supplerer søsteren.

– Færre urørte områder

På stranda ligger fire knokler fra en hval. En hundre år gammel rusten støpejernsgryte, en meter i diameter, står i hagen ved det hvite våningshuset og vitner om at det en gang var trankokeri her ute. Fiskerne kokte tran på levra til håkjerringa. Vikinghøvding Tore Hund var i land her da han dro på reise til Russland. Et lite solcelleanlegg og gasskomfyr gir søstrene lys og varme.

– Vi stoppet det forrige gang. Nå trenger vi hjelp av dere politikere, sier Inger-Karin og inviterer de tre politikerne som er på rundtur i havgapet på ferdigkokt kaffe og Sætre gullvafler fra en hermetikkboks.

Våningshuset i fjæra på innsiden av Risøya ligger skjermet og i le fra storhavet utenfor

Politikeren fra Arbeiderpartiet, som har ordføreren i Tromsø, vil ikke love noe, men antyder hva han kan komme til å stemme når planen skal vedtas:

– Vi får færre og færre urørte områder. Det er utfordrende å legge flere anlegg her, for vi holder på å fylle opp det som er igjen av uberørte områder. Det er problematisk. Det er noen viktige verdier med urørt natur, og det er utfordrende å legge anlegg her, sier Heitmann.

Jarle Heitmann, gruppeleder Tromsø Arbeiderparti, sier det er problematisk å legge oppdrettsanlegg midt i urørt natur.

Større anlegg lengre til havs

En fiskebåt passerer oss på vei inn til fiskebruket i Kvaløyvågen. Lind går med båten tilbake, fra Risøya til Lungøya og innover mot Småvær, der Salmars oppdrettsanlegg ligger. En brønnbåt henter laks fra anlegget, og en mindre servicebåt er fortøyd ved merdene.

– Vi har teknologi til å ligge langt ute mot havet. Vi ønsker å samle oppdrett i færre og større lokaliteter. Ved Småvær ønsker vi å øke produksjonen.

Selskapet har 70 lokaliteter langs kysten, og mener området utenfor Tromsø er godt egnet til oppdrett. De vil utvide oppdrettsanlegget ved Småvær, samt få en til lokalitet mellom Sandøya og Ringvassøya.

– Golfstrømmen gjør norskekysten godt egnet til oppdrett. Det er veldig god vannutskifting på utsiden, samtidig er det en liten skjærgård som demper bølgekreftene. Det er et område som har god kapasitet for oppdrett. Og så er det mange hensyn å ta, sier Skjærvik.

– Motstanderne sier anleggene forurenser urørte naturområder?

– De er i sin fulle rett til å mene det. Oppdrettsanlegg vises, det er det ikke tvil om. Vi er pålagt å merke anleggene med lys. Vi bruker lys til å styre biologien. Og det er organisk utslipp, sier Skjærvik.

– Det er forskjellige interesser, og så må politikerne prioritere. Blir det etableringer, må vi gjøre det på en best mulig måte, legger han til.

Den nye kystsoneplanen er under behandling, og blir vedtatt denne høsten, eller senest våren 2022.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Oppdrettsnæring
  2. Laks
  3. Salmar

Flere artikler

  1. Salmar inn i budkamp om Norway Royal Salmon

  2. Milliardærøya

  3. Senja bruker over 200 mill. på Salmar-anlegg: – Witzøe viser en kolossal frekkhet

  4. Frykter nye laksekrav kan koste oppdretterne over 130 milliarder

  5. Ministeren om egen utredning av nullutslippskrav: – Ikke aktuell politikk