Rapport: Norge vil bli eneste land med grunnrente­skatt på havbruk

Det nye skatteforslaget vil gjøre det mindre fordelaktig å investere i Norge, mener KPMG-topp. Uten prinsippet som ligger bak ville vi ikke hatt Oljefondet, svarer økonomiprofessor.

Partner og advokat i revisjonsgiganten KPMG, Pedro S. Leite, er svært kritisk til grunnrenteskatt på lakseoppdrett.
Publisert:

Forrige uke ble det kjent at regjeringen vil innføre grunnrenteskatt på lakseoppdrettsnæringen. Det har sendt lakseaksjer rett ned og satt fyr i debatten.

Mens noen er positive til grunnskatten, mener andre at skattetrykket vil stanse investeringene i næringen.

Partner og advokat i revisjonsgiganten KPMG, Pedro S. Leite, tilhører sistnevnte.

– Med grunnrenteskatt blir det ikke så mye vekst i næringen. Vi er i en internasjonal konkurranse; særlig når det gjelder landbasert- og offshore oppdrett, sier Leite.

Leite har bakgrunn som mangeårig sjef for avdelingen som jobber med skatt og juss i oppdrettsgiganten Mowi.

Les på E24+

Børskommentar: Lakseaksjeraset bærer all mulig preg av å være overdrevet

– Vesentlig konkurranseulempe

I en fersk rapport fra KPMG, som sammenligner beskatning av lakseoppdrettsnæringen i 15 land, kommer det frem at Norge vil bli det eneste landet som har grunnrenteskatt på næringen.

– Dersom Norge, som eneste land, skulle beslutte å innføre grunnrenteskatt for havbruk, vil norske havbruksselskaper få en vesentlig konkurranseulempe i forhold til utlandet, sier han.

Professor på Økonomisk Institutt ved Universitetet i Oslo, Karen Helene Ulltveit-Moe, mener på sin side andre land har valgt andre former å ta inn grunnrente på som lisenser og auksjoner.

Og dessuten:

– Høye inntekter fra naturressurser har i mange land ikke resultert i velferdsøkninger for det store flertallet, men kun gagnet enkeltvise grupper. Slik har vi ikke valgt å innrette oss i Norge, sier økonomiprofessoren.

Ulltveit-Moe ledet havbruksskatteutvalget som i 2019 leverte en utredning om skattleggingen av havbrukssektoren. Flertallet i utvalget foreslo å innføre nettopp en grunnrenteskatt på 40 prosent på oppdrett. Mindretallet ønsket å beholde dagens system.

Norge er «midt på treet»

Leite påpeker at rapporten er selskapets eget produkt og ikke betalt for av noen.

KPMG har imidlertid flere kunder innenfor laksenæringen.

I rapporten fremgår det videre at Norge ligger «midt på treet» når det gjelder selskapsskatt. Norges selskapsskatt ligger i dag på 22 prosent.

Høyest selskapsskatt har Japan og Australia på rundt 30 prosent, mens Kina og Irland ligger på bunn med en selskapsskatt på 12,5 prosent.

– Havbruksnæringen i Norge har i dagens situasjon hverken skattefordel eller ulempe, sier Leite.

– Hvor stor forskjell blir det totale skattetrykket for næringen etter en eventuell grunnrenteskatt?

– Det blir en ekstrem forskjell.

Han tallfester ikke det totale skatte- og avgiftstrykket for laksenæringen i andre land.

– Det blir mindre fordelaktig å investere i Norge, fordi investorene vil sitte igjen med mindre avkastning etter skatt enn hvis de hadde investert i havbruksvirksomhet i et land med lavere beskatning.

Misforstått debatt

KMPG-toppen mener det er flere misforståelser i den norske debatten rundt beskatning av havbruk, særlig rundt grunnrenteskatt og formuesskatt.

Han mener blant annet at det er feil å påstå at havbruksnæringen er en stedbunden næring som ikke kan flyttes ut av landet.

– Norge har hatt gode konkurransefortrinn, men nå har det kommet ny teknologi. Når man kan flytte ting på land, så kan man produsere nærmere markedet så man slipper transport.

Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe mener grunnskatten er en legitim skatt.

Professor Ulltveit-Moe mener på sin side at det er kun et begrenset antall steder i verden hvor de naturgitte forholdene muliggjør effektiv produksjon av laks i sjø.

– Grunnrenteskatt er imidlertid en meget egnet måte å ta inn grunnrente på, idet den gjør det mulig også for mindre aktører å komme inn, idet det ikke må betales «up-front» (på forhånd, journ.anm.) for grunnrenten, og dette styrker således konkurransen i næringen.

– Prinsippet om at fellesskapet skal ha en andel av avkastningen ved utnyttelsen av fellesskapets naturressurser, har tjent det norske samfunnet godt. Uten dette ville vi i dag ikke hatt Oljefondet.

Venter på neste auksjon

12. oktober skal løyver på oppdrett tildeles gjennom en auksjonsrunde.

På regjeringens nettside står det at de foreslåtte nye rammevilkårene kan påvirke aktørene sin verdsettelse av produksjonskapasitet.

Statsråden har også vedtatt å gi alle aktører som kjøpte kapasitet til fastpris tidligere i år tilbud om å heve kjøpet mot tilbakebetaling av fullt vederlag.

KPMG-topp Pedro S. Leite mener det er fare for at verdien på oppdrettsløyvene vil falle kraftig på grunn av forslagene om grunnrenteskatt.

– Forrige runde fikk de 7 milliarder. Spørsmålet når er hvor mye penger de får inn etter den nye skatten. Da får vi fasiten på om dette blir et nullsumspill, sier han.

Publisert:
Gå til e24.no