Røkkes Aker Biomarine fikk fredet knølhval i nettet

– Bifangst er uønsket for alle, vi skal ikke ha noe av det, sier selskapets bærekraftsdirektør. Greenpeace ser svært alvorlig på saken.

Norge er største aktør i krillfisket som foregår i Antarktis, det sårbare området rundt sørpolen. I spissen står Røkkes Aker Biomarine, med 70 prosent av krilluttaket.

Men det er ikke bare krill som hales opp i nettet. I fjor endte tre knølhvaler sine liv som bifangst hos Aker Biomarine.

– Det er kjipt for oss, men vi må våge å snakke om ting som er utfordrende, sier Pål Skogrand, som har ansvaret for bærekraft i selskapet.

– Vi gjør det vi kan for å unngå det, og har nå forsterket nettene, så det er umulig for hval å komme seg gjennom og inn i trålen, sier han videre.

Det var likevel ikke nok til å forhindre at nok en hval døde i møte med Aker Biomarines nett nå senest i januar.

– Det er dessverre sånn at vi fikk en hval igjen i januar som hadde hektet seg fast på siden utenfor trålen. Det er mye hval i området nå, og det er jo en positiv ting. Det viser at de har nok å spise, og at hval og fiskeri kan sameksistere, men så er det utfordringer som gjenstår å løse.

Knølhvalen ble nærmest fullstendig utryddet på slutten av 60-tallet, etter overfiske. Arten ble deretter fredet, og begynner nå å hente seg inn.

Den viktigste årsaken til dødelighet i dag er at knølhvalene setter seg fast i fiskeredskaper eller kolliderer med båter, ifølge Norsk Polarinstitutt.

– Skal ikke ha noe av det

Aker Biomarine gikk for et drøyt år siden frivillig med på å verne omfattende områder i Antarktis, etter flere år med kritikk fra miljøvernorganisasjoner. Problemstillingen da var blant annet at krillfisket i visse områder kunne true mattilgangen til pingviner, sel og hval.

Selskapet har også med seg uavhengige observatører på sine tokt, og rapporterer om uønskede episoder, som tilfellet med hvalene.

– Men det hjelper ikke at bare vi rapporterer, de andre må også gjøre det. Bifangst er uønsket for alle, vi skal ikke ha noe av det, sier Skogrand.

Bifangst er et globalt problem som har fått mer oppmerksomhet i det siste.

– Hva blir konsekvensen av hval i bifangsten?

– Vi rapporterer det inn til CCAMLR (Commission for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources), som nylig har satt ned en arbeidsgruppe for å se på nettopp bifangst, sier Skogrand.

Det er ikke snakk om bøter eller andre straffereaksjoner.

Steile fronter

Som visepresident i ARK (Association of Responsible Krill harvesting companies), er Skogrand involvert i forhandlinger med de andre store landene som driver i området, som for eksempel Kina, Chile og Sør-Korea.

– Det er viktig for oss å gå foran og vise at vi tar ansvar, men det kan være ganske steile fronter mellom vekst og vern både i CCAMLR og i bransjen, forteller han.

– Industrien kan ikke løse alle problemene mellom landene som forvalter Antarktis, det er ikke vår rolle, men vi kan vise hva som er mulig. Vern bør ikke være noe fiskeri bør være redd for, så lenge det er balansert.

– Hvorfor er dere i Antarktis?

– Vi må høste mer fra havet med tanke på befolkningsveksten. Antarktis er det eneste stedet som krillen samler seg i så tette stimer, og det vi tar ut er bare en fraksjon av massen, sier Skogrand.

Mesteparten av Aker Biomarines krillvolum går til oppdrettsnæringen, der soyafôret har vært en av de viktigste bærekraftsutfordringene. I tillegg blir en del til kosttilskudd.

– Hvalen er kommet for å bli og vi må finne en løsning for å både kunne drive kommersielt bærekraftig og fortsette å ha et rikt dyreliv, sier Skogrand.

Han tror løsningene blir til ved samarbeid på tvers av industriene.

– Vi trenger hjelp til å utvikle disse løsningene: fiskeriteknologi, monitorering og kunnskapsmiljøer i Norge, sier han videre.

Med bedre teknologi håper han også at kvotene som tildeles blir gitt på riktigere og mer vitenskapelig grunnlag, som tar hensyn til svingninger i bestanden.

– Én er én for mye

Greenpeace ser svært alvorlig på Aker Biomarines bifangst av hval.

– Én hval er én for mye. Dette er jo noe som ikke skal skje – det er ille, sier Frode Pleym, leder for Greenpeace Norge.

– Det er bra at Aker Biomarine har med seg uavhengige observatører, men de har et veldig stort ansvar for å unngå det som har skjedd. Det er ingen unnskyldning at bestanden har vokst litt, legger han til.

Greenpeace utfordrer Aker Biomarine til å legge press på norske myndigheter, for å få gjennomslag for 30 prosent globalt havvern. Det vil være til mye større hjelp enn enkelttiltak.

– Det finnes selskaper som tar mindre ansvar, men vi mener at Aker Biomarine, som en stor og mektig industriaktør, ikke bare når det gjelder krill, må presse på for større vern i både internasjonalt farvann og her hjemme, sier Pleym.

– Et nettverk av sammenhengende verneområder i Antarktis vil mer enn veie opp for krillfangsten.

Greenpeace mener ikke at all krillfiske må stoppes, men at det må begrenses kraftig. Her er vern et sentralt virkemiddel.

– Problemet er at trusselbildet er så omfattende og økende, blant annet koblet til global oppvarming, at vi er nødt til å redusere alle trusler mot alle marine arter, inkludert knølhvalen, sier Pleym.

Kjell Inge Røkke er hovedeier i Aker Biomarine gjennom sitt eierskap i Aker. Aker Biomarine verdsettes til 4,2 milliarder kroner på Oslo Børs, etter et fall på over 60 prosent det siste året.