Laksenæringen møter protester og forbud internasjonalt

Mens debatten raser om lakseskatt og rammevilkår i Norge, er det flere steder som forbyr oppdrett for å beskytte livet i sjøen. – Lang vei å gå, sier Greenpeace.

Staten Washington på vestkysten av USA er den siste som har forbudt åpne oppdrettsanlegg i sjøen.

– Kommersiell oppdrett av fisk er skadelig for laks, spekkhuggere og marine habitater. Jeg er stolt av å stå sammen med resten av vestkysten i dag ved å si at farvannene våre er altfor viktige til å risikere for fortjenesten fra fiskeoppdrett, sa Hilary Franz i de lokale myndighetene i Washington da vedtaket ble publisert i november.

– Gjennom min ordre som forbyr kommersiell fiskeoppdrett i åpne merder, fjerner vi en unødvendig trussel fra vårt marine økosystem, la hun til.

Andre amerikanske stater med tilsvarende forbud inkluderer Alaska, California og Oregon.

Oppdrett av atlantisk laks skjer hovedsakelig i Norge, Chile, Skottland, Færøyene, Irland, Island, Canada, USA, Australia (Tasmania) og New Zealand, der natur og sjøtemperatur egner seg best.

Men det foregår ikke uten motstand, og det er ikke nødvendigvis like enkelt og lønnsomt å flytte oppdrettsvirksomheten ut, som man kan få inntrykk av når grunnrentedebatten raser.

Utfasing og rettstvist i Canada

I 2019 annonserte Canadas liberale parti, som ledes av statsminister Justin Trudeau, et mål om at all lakseoppdrett i British Columbia skal skje i lukkede merder i løpet av fem år.

Dette ble ansett som lite realistisk, men ble gjentatt av regjeringen i slutten av 2020. I desember ble det bestemt at oppdrettslisenser rundt Discovery Islands i British ColumbiaBritish ColumbiaRegion på vestkysten av Canada skulle utfases fra 30. juni 2022. Bakgrunnen var hensyn til den lokale urbefolkningen og kraftig minkende villaksbestand.

De norske laksegigantene som har virksomhet i området, Mowi, Grieg og Cermaq, hevdet at dette kom som et «sjokk» og gikk til retten for å stanse utfasingen.

Det endte med at vedtaket ble kjent lovstridig på grunn av prosessen bak, og selskapene har foreløpig fått fornyet lisenser i to år i det som kalles en overgangsplan. I løpet av tiden frem mot 2025 er målet å finne en «ansvarlig plan for overgang fra åpne laksemerder».

Argentinsk forbud i 2021

I fjor satt Argentina i praksis en stopper for lakseoppdrett i landet, da oppdrett i åpne merder ble forbudt i den sørlige kystregionen provinsen Tierra del Fuego, Antarktis og Sør-Atlantiske øyer.

Bakgrunnen var trusselen mot miljø, men også økonomien i området, som preges av turisme.

– Det er en historisk dag når vi nå avviser storskala lakseoppdrett, sa María Laura Colazo (De Grønne) i den regionale lovgivende forsamlingen.

– Vi beskytter miljøet vårt, ressursene våre og fremfor alt bevarer vi dette uberørte området, som er hovedattraksjonen som tusenvis av turister kommer for å se, sa hun videre.

I årene før forbudet var blant annet Innovasjon Norge involvert for å se på mulighetene for norsk oppdrettsindustri i landet.

Protestaksjoner

Negative erfaringer fra oppdrettsvirksomheten i Chile var en del av bakgrunnen for forbudet i Argentina. Lakseoppdretten i Chile har vært plaget av sykdom og rømming, og ifølge IntraFish er antibiotikabruken skyhøy i forhold til norsk oppdrett. Norske Mowi er blant oppdretterne i Chile.

Seneste i november i år ble det holdt protestaksjoner i Chile for å få en slutt på lakseindustrien i Patagonia sør i landet.

I oktober var det også protestaksjon utenfor det skotske parlamentet i Edinburgh, og i august protesterte naturvernere i Tasmania i Australia.

På New Zealand går det heller ikke smertefritt for seg. Nylig ble det klart at en av de store oppdretterne måtte flytte anlegg lenger ut til sjøs etter at sjøtemperaturen ble for høy nær land.

Tillatelsen til å drive oppdrett ute på åpent hav er den første i landet, men i desember ble den anket av en australsk miljøtenketank, av hensyn til sjeldne delfiner og lokalt økosystem.

– Lang vei å gå i Norge

Her hjemme drives motstanden hovedsakelig av miljøvernere og villaksbeskyttere. Villaksbestanden ble i fjor offisielt kategorisert som utrydningstruet, og rømt oppdrettslaks og lakselus er vurdert som de største truslene.

Natur og Ungdom lanserte i november en boikott av oppdrettslaks sammen med Sosialistisk Ungdom, AUF, Grønn ungdom, Rød ungdom og Oppstrøms.

Naturvernforbundet jobber for et forbud mot oppdrett i åpne anlegg. Greenpeace er også motstander av åpen oppdrett.

– Vi mener fortsatt at norsk lakseoppdrett har en lang vei å gå. Det næringen holder på med i Norge i dag, kan overhodet ikke kalles bærekraftig, sier Halvard Raavand i Greenpeace Norge til E24.

– Det første som bør gjøres, er å stanse alle nye konsesjoner til man har fått bukt med problemene næringen sliter med – lus, rømming og næringsoppblomstring i fjordene.

Han argumenterer i første rekke ikke for et totalforbud. – Veien å gå fremover er jo lukkede merder. I første omgang kan man forby lisenser til nye åpne merder, men etter hvert bør det kreves at også eksisterende oppdrett flyttes over i lukkede anlegg.

– Oppdretten er en viktig næring for kysten, men det viktigste for å holde liv i kysten, er bærekraftige kystnæringer. Det er ikke oppdrettsnæringen slik den er nå.

MDG foreslo i fjor at alle åpne oppdrettsanlegg skulle fases ut innen 2025, men forslaget ble slaktet av de store partiene. Regjeringens havbruksstrategi fra i fjor stiller heller ingen krav om lukkede anlegg, selv om regjeringen har hatt et uttalt ønske om å ha mer lukket oppdrett.

Oppdrettsbransjen jobber også selv for å minske miljø- og luseproblemene, som til tider går kraftig utover lønnsomheten. Noen prøver seg også på landbasert lakseoppdrett, men ingen har foreløpig lykkes med lønnsom storskalaproduksjon på land.