Skattesjokket i laks: – Dypt bekymret for konsekvensene

Skattesmellen som sender laksemilliardær Ola Braanaas til Bø, vil være et «vesentlig hinder» for videre utvikling i næringen, ifølge Salmon Group.

– HINDER FOR VIDERE UTVIKLING: Den kommende skatteøkningen for privateide oppdrettere vil hemme selskapenes utvikling og ramme distriktsarbeidsplasser, ifølge Salmon Group.
  • Lage Bøhren
Publisert:

– Vi er dypt bekymret for konsekvensene de foreslåtte skatteendringene vil medføre, både for våre aksjonærer og for næringen som helhet, sier Jan Olav Langeland til E24.

Han er daglig leder i Salmon Group, et nettverk for små- og mellomstore oppdrettsselskaper langs norskekysten.

De fleste er fortsatt eid og drevet av de opprinnelige grunnleggerne og deres familier, og ingen er børsnoterte.

Dermed kan de vente seg en heftig skatteøkning til neste år, når nye regler for laksekonsesjoner trer i kraft som innebærer at slike skal beskattes til markedsverdi.

I et innlegg på Kyst.no har advokatfirmaet Thommessen anslått at en eier av et lokalt oppdrettsselskap med ti konsesjoner vil få økt sin formuesskatt fra 2,3 til 15,7 millioner kroner per år med de nye reglene.

I tillegg kommer skatt på utbytte for å finansiere formuesskatten, og her går også satsen opp i 2022.

– Dette vil være et vesentlig hinder for videre utvikling, da eierne må se seg nødt til å ta ut store summer fra selskapene for å dekke formuesskatt, i stedet for å gjøre nødvendige investeringer for næringen og Norges fremtid, sier Langeland.

Flytter for å spare skatt

E24 skrev onsdag om Ola Braanaas, gründer av oppdrettskonsernet Firda Seafood, som anslår å spare nær 31 millioner i skatt når han flytter fra Gulen til «skatteparadiset» Bø i Vesterålen etter nyttår.

Braanaas hevder at selskapet hans ville blitt «utilbørlig» tappet for kapital hvis han hadde blitt boende i Gulen, og måtte ha finansiert sin økte skatteregning med utbytter fra Firda Seafood.

FLYTTER FOR Å SPARE SKATT: Oppdrettsgründer Ola Braanaas.

Regnestykkene til både Braanaas og Thommesen tar utgangspunkt i at skattemessig «markedsverdi» vil baseres på konsesjonspriser fra statens siste auksjonsrunde i 2020, der konsesjoner i snitt ble solgt for 171 millioner per stykk.

– Regjeringen foreslår å sette formuesverdien på oppdrettstillatelsene til en pris som kun kan realiseres ved salg av selskapet, noe som betyr at lokalt, aktivt eierskap i Distrikts-Norge går fra å være en ressurs, til en byrde, sa Braanaas til E24 onsdag.

Langeland er enig med Braanaas’ påstand om at endringene vil tvinge de private- og familieeide selskapene til å selge seg ned eller ut av eget selskap.

– De private- og familieeide havbruksselskapene kjennetegnes av stor investeringsvilje i lokalsamfunnene de er en del av, og er sterkt involvert og medvirkende til oppbygging av selskaper både oppstrøms- og nedstrøms rundt næringen, sier Langeland.

BEKYMRET: Jan Olav Langeland i Salmon Group.

– Dette skaper flere arbeidsplasser til vanlige folk og til distriktene. Arbeidsplasser som vil bli sentralisert eller effektivisert bort hvis selskapene kjøpes opp av børsnoterte eiere som ikke rammes av de foreslåtte skattelegginger fra regjeringen, legger han til.

Sondre Eide leder det familieeide oppdrettsselskapet Eide Fjordbruk i Eikelandsosen.

– Budsjettet som Senterpartiet, Ap og SV har lagt fram vil minke investeringer og verdiskaping i distriktene, minke antall lokaleide oppdrettsaktører og øke utenlandsk eierskap gjennom å insentivere for børsnotering, sier Eide til E24.

Store forskjeller i lønnsomhet

Laksenæringen har lagt bak seg en periode med historisk høy inntjening, men trenden har vært synkende de siste årene.

I sum leverte norske produsenter av laks og ørret et resultat før skatt på 13,2 milliarder kroner i 2020, ned fra 22 milliarder året før, ifølge Fiskeridirektoratet.

Årsaken til fallet var en kombinasjon av reduserte priser og fortsatt økte kostnader, særlig knyttet til tiltak mot lakselus.

Samtidig var det store forskjeller i lønnsomhet både mellom regioner og enkeltprodusenter. Produsenter på Vestlandet klarte en driftsmargin på 4,7 prosent i fjor, mens aktører i Nordland lå på 22,3 prosent.

Av et utvalg på 71 selskaper hadde ni såkalt negativ rentedekningsgrad. Dette innebærer at resultatet i perioden ikke er i stand til å dekke finanskostnadene.

Har tapt 184 millioner på to år

I Øygarden har familieeide Blom Fiskeoppdrett slitt med økende produksjonskostnader knyttet til håndtering av lakselus, og gått med 184 millioner i underskudd i perioden 2019–2020.

Selskapets åtte konsesjoner vil bli verdsatt til nær 1,4 milliarder kroner med forutsetningene til Thommesen, og dermed utløse godt over 10 millioner i årlig formuesskatt.

Blom Fiskeoppdrett hadde en bokført egenkapital på 68 millioner ved utgangen av 2020.

– Formuesskatt må faktisk betales uavhengig av om et selskap er lønnsomt eller ikke, og det vil følgelig medføre at egenkapitalen i selskapene blir tappet ned, påpeker Langeland.

– Tapping av egenkapital kan medføre at selskapene kommer i brudd med lånebetingelsene fra finansinstitusjonene, som igjen vil medføre økte finanskostnader og redusert handlingsrom for selskapene, legger han til.

Daglig leder Øyvind Blom i Blom Fiskeoppdrett har ikke besvart E24s henvendelse. Det har heller ikke Fiskeridepartementet.

Les også

Laksemilliardær Ola Braanaas flytter til «skatteparadiset» Bø: – Jeg kan ikke bli selskapets verste fiende

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Laks
  2. Oppdrettsnæring
  3. Formuesskatt
  4. Thommessen
  5. Fiskeridirektoratet

Flere artikler

  1. Laksemilliardær Ola Braanaas flytter til «skatteparadiset» Bø: – Jeg kan ikke bli selskapets verste fiende

  2. Skattesjokket i laks: – Dramatisk for oppdrettsnæringen

  3. Lokalavis: Enda en laksemilliardær flytter til Bø

  4. Betalt innhold

    Slik vil de fjerne ny lakseskatt

  5. Ekspert avviser oppdretternes skatteklaging