Frøya-ordfører om lakseskatt: – En skikkelig bombe

I hjemkommunen til laksemilliardær Gustav Witzøes jobber nær 30 prosent i sjømatnæringen. Ordfører Kristin Strømskag er bekymret for konsekvensene av den nylig foreslåtte lakseskatten.

Ordfører Kristin Strømskag i Frøya kommune sier at den foreslåtte lakseskatten skaper uro.
Publisert:

– Det er hektiske tider. Det var en skikkelig bombe som ble sluppet onsdag, sier Kristin Strømskag til E24.

Onsdag presenterte regjeringen et nytt skatteregime hvor de blant annet foreslår å innføre en grunnrenteskatt for havbruksnæringen. Oppdrettsbransjen har reagert kraftig på forslaget.

– Hva vil konsekvensene av dette bli for en kommune som Frøya?

– Vi har ennå ikke fått tiden til å regne på de økonomiske konsekvensene for kommunen, men det er stor bekymring for hva dette vil bety for næringen som vi lever av, sier hun.

Les på E24+

Den nye lakseskatten på 1–2–3

Rekordvekst

For 15 år siden var det nedgangstider på Frøya. Marine Harvest, som senere har blitt til Mowi, flyttet hjørnesteinsfabrikken vekk fra øya. Kommunen mistet 150 arbeidsplasser, og det var den gang rundt 4.000 innbyggere totalt på øya.

I dag er det 5.300 innbyggere å telle. Blant annet har oppdrettsgründer Gustav Witzøe tatt en aktiv rolle for å utvikle arbeidsplasser i kommunen.

– Vi har hatt en voldsom utvikling de ti siste årene og det skyldes ene og alene oppdrettsnæringen, sier Strømskag.

Laksemilliardær Gustav Witzøe har et palass av et hus på Frøya.

Nær 30 prosent av Frøyas innbyggere er i dag ansatt innen sjømatnæringen.

Witzøe-eide Salmar har blant annet rundt 700 årsverk på Frøya, hvorav 500 er utenlandske arbeidere.

Ikke ferdig med grunnrente-diskusjon

Da E24 besøkte Frøya kommune i fjor, sa ordfører Strømskag at «vi er ferdig med den grunnrenteskatt-diskusjonen».

Nå er den i full gang igjen.

Under onsdagens pressekonferanse sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at fellesskapet trenger større inntekter i årene fremover.

– Etter mange år med økt ulikhet er det helt nødvendig at de som har mest, og i mange tilfeller har fått betydelig mer de siste årene, bidrar mer. En viktig del av dette blir å sikre at verdiene som kommer fra naturressursene våre, må fordeles mer rettferdig enn i dag, sa Støre.

I tillegg til å være en kommune i vekst har Frøya landets desidert høyeste gjennomsnittlige bruttoformue, ifølge tall fra SSB. Denne er på 6,7 millioner kroner – over tre ganger så høy som Oslo-snittet.

Strømskag vil ikke gå inn i diskusjonen om mangel på skatter blant lakseoppdrettere har skapt noen av Norges rikeste menn, og sier hun ikke kjenner seg igjen i fortellingen om laksebaroner.

– Det som bygger en god kommune er vekst i sysselsetting og i arbeidsplasser. Det er at vi får den jevne skatteyter og at det fødes unger, sier hun.

Ordfører Kristin Strømskag (H) viser E24 hvordan befolkningsveksten har utviklet seg de siste 15 årene på Frøya. Kommunen har gått fra 4000 innbyggere i 2005 til 5200 i 2021. I dag er tallet på 5300.

Dyrt for Witzøe

Etter gårsdagens pressekonferanse stupte laksegigantene på børsen.

Klokken 11 hadde verdens største lakseoppdretter Mowi, Salmar, Lerøy Seafood og Grieg Seafood alle falt mellom 15 og 25 prosent. Det tilsvarer et papirtap på 14 milliarder kroner.

Gustav Magnar Witzøe, som er majoritetseier i Salmar, hadde sine verdier i selskapet er alene barbert med 8,7 milliarder kroner i løpet av handelsdagen.

– Vi ser jo tydelig hva selskapene selv sier nå. De stopper prosjekter som er planlagt. Det er en uro her, og dette er bare en bit av en større samlet skatteøkning, sier Strømskag.

Hagen på Hotell Frøya er formet som en laks. Kommunen tjener store penger på oppdrettet, blant annet gjennom Havbruksfondet som hvert år fordeler kommunal sektors andel av inntektene fra vekst i oppdrettsnæringen og inntekter fra avgiften på produksjon av fisk. I 2020 fikk Frøya 86 millioner kroner av fondet.

Det har kommet sterke reaksjoner fra flere hold. Sjømat Norge mener regjeringen «skrur av lyset langs kysten», laksemilliardær Helge Møgster i Austevoll Seafood kalte skatten et forsøk på å «å rane kysten», og Lerøy Seafood beskrev forslaget som «næringsfiendtlig».

«Snakkisen» i kommunen

Den foreslåtte lakseskatten skaper bekymring blant kommunens innbyggere, ifølge ordfører Strømskag.

– Jeg var ute og luftet hunden i går, og dette er en store snakkisen. Det er en stor bekymring i kommunen, blant næringslivet og blant innbyggerne her, sier hun.

Økonomisjefen i Frøya kommune skal regne på hva skattene vil bety for kommunen, men Strømskag er sikker på at den vil påvirke stort.

– Når en så betydelig skatt vil bli lagt på havbruksnæringen, vil det påvirke kommunen. Havbruksnæringen i Norge skal jo vokse, det er det et uttalt mål om, ikke i Skottland eller andre land, sier hun.

Les også

Laksefallet fortsetter – Norwegian flyr

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om